Teksten er en omskrivning av a-gjengen.

 

”Løp for faen, løp”!!!. Sa jeg til vennen min. ”ahh”!! ”Hva skjedde” spurte jeg. ”Jeg har blitt truffet, bare fortsett uten meg”. Sa vennen min. ”Nei jeg kan ikke forlate deg her”, sa jeg. ”Løp for faen, løp”!!!. Sa jeg til vennen min. ”ahh”!! ”Hva lå midt i Tøyen gata og blødde som bare det. Bak oss kom noen folk med våpen for å drepe oss. Jeg hadde ikke mange alternativer. Jeg kunne forlate vennen min og komme meg unna, men da ville jeg hatt dårlig samvittighet for resten av livet mitt. Ellers så kunne jeg bære Ali og fortsette, men da ville vi aldri greid å rømme. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

 

Mens jeg sto der og tenkte kunne jeg høre skuddene fly forbi oss, jeg kunne høre bladene blåse, og jeg kunne lukte den friske lufta som minnet meg om barndommen min, da jeg var 5 år gammel og lekte med foreldrene mine. Men så kom også tanken da jeg møtte Ali. Jeg skulle ønsket at jeg aldri hadde møtte ali, fordi da ville jeg aldri ha vært i denne situasjonen. Jeg sto der i 10 sekunder før jeg forlot Ali og løpte videre, mens jeg løp videre tok jeg et blikk tilbake og så folka bak meg skyte Ali i hodet.

 

15 minutter senere var jeg i sikkerhet. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg løp. Vel svaret er at da jeg fylte 16 år skilte foreldrene mine lag og jeg flyttet til Haugerud. Det var da jeg møtte Ali. Jeg ble ganske kjent med han og vi hadde det kult. Han var virkelig en venn. Men så en dag tok han med meg til byen for å se en film, da filmen var ferdig møtte han noen venner. Det var da det startet. Vennene hans ba oss om å bli medlem i a-gjengen. Jeg følte gruppepress og ble med.

 

Ettersom dagene gikk ble vi kriminelle og gjorde drittjobber. Men så etter 3 år hadde vi fått nok og bestemte oss for å slutte i gjengen. For man visste aldri hvilke dag som var den siste. Men det skulle vise seg å ikke være så lett. Av en eller en annen måte fikk torpedoen i a-gjengen vite om det og prøvde å drepe oss, fordi ingen fikk lov til å slutte. Vel han greide å drepe Ali. Nå visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, enten kunne jeg gå til politiet ellers. Vel det var ikke noe ellers. Jeg var nå hjemme på Haugerud og visste at løpeguttene til torpedoen kunne når som helst ringe på huset mitt. Men så tenkte jeg at hvis jeg ringte til politiet så ville jeg også bli tatt. Dette var det verste øyeblikket i livet mitt. Fordi jeg rett og slett ikke hadde noe valg. Jeg var så stressa at jeg tok to paracet og la meg til å sove fordi klokka var 2 om natta.

 

Mens jeg sov så jeg en vakker drøm, jeg så at jeg og Ali var i paradiset og lekte. Jeg så at jeg og Ali lo og hadde det kult. Det var akkurat det jeg savnet i livet mitt nå. Å ha det kult.

 

I drømmen min så satt jeg og Ali i en berg og dal bane, og kjørte i full fart. Og da berg og dal banen gikk nedover så jeg at skinnen var ødelagt og akkurat da toget kjørte av og vi falt ned i en evighet ble jeg vekket. Jeg ble vekket av at noen ringte på ringeklokka mi. Akkurat da føltes det ut som om hjertet mitt ikke var der den skulle være men den var i halsen min. jeg gikk bort til døra langsomt, og så ut av det lille hullet alle har på døra. Der stod det nemlig en gutt i 20 åra. Jeg gjenkjente han fort igjen og visste at han var en løpegutt. Løpegutten ringte igjen og igjen mens jeg satt inntil døra og pustet tungt. Da han hadde sluttet og ringe reiste jeg meg for å se hva han drev med. Jeg ble helt sjokkert da jeg så han dyrke opp døra. Nå visste jeg at de siste minuttene i livet mitt var talte. Jeg lukket øynene mine og tenkte på fortiden. Det var da tanken slo meg. Den største grunnen til at jeg var her var at foreldrene mine hadde skilt seg. Jeg ble sur og sa noen stygge ord. Men det hjalp ikke. Noen strakser etterpå var døra åpent, jeg prøvde å rømme med det var umulig. Nå lukket jeg øynene mine og ventet på å dø.

 

Løpegutten sa først noen stygge ord og så begynte han å slå meg.

”Hjelp” ropte jeg desperat i det jeg ble sparket vegg i mellom som en fotball. I det ene øyeblikket virket det som om min bønn hadde gått i oppfyllese men hvem annet enn selv satan hadde kommet opp fra helvetet denne gangen. Han tok et skikkelig grep rundt halsen på meg og løftet meg med de store armene. Han var bitter og sur. Den store klubben av en arm svingte i en voldsom hastighet, og smalt rett i ansiktet på meg. En smal stripe av blod rant ned langs skinnbeinet. Jeg rakk å få et lite glimt av satan som smilte fra øre til øre før jeg segnet om og kollapset som Twin towers.

 

Da jeg våknet var det blod over alt. Jeg ville sette en stopper for dette og løftet meg så vidt det var inn til kjøkkenet, der åpnet jeg en flaske med rottegift og så ble det helt svart.