”Henrik!! Kom deg opp! Du kommer for sent!”

Jeg gned meg i øyne og reiste meg opp fra senga. Trakk på meg et par tennissokker, en slitt olabukse, en addidas t-skjorte og tuslet ned trappa. På`n igjen med enda en dag med tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre, oldeforeldre og Gud veit hva. Alt samlet i samme gate så klart. En helt vanlig onsdag.

Jeg tok meg en porsjon corn flakes, slenger sekken på ryggen og går mot busstoppet. Bare et par hundre meter. Med bare drøye 50m fra stoppet, passerte bussen meg og jeg måtte småløpe resten av veien. Da jeg kom meg på bussen, fikk jeg et stygt blikk fra bussjåføren og et kort og surt ”Begynn og stå opp tilligere da..” før jeg satt meg ned. Jeg satt forholdsvis langt framme i bussen. Jeg gjorde alltid det. Ikke at jeg hadde noe imot å sitte bak, men alle de andre venne mine satt allerede foran, så det hadde egentlig vært meningløst og sitte bak. Hvis jeg ikke ville virke ”kul” da. Sitte sammen med de som gikk i tiende. Var ganske kul da. Hvis du satt med de ”store”. Bare sitte der og bare gi fra seg lyd når noen fortalte en dårlig vits. Ganske tøft.

Etter 10min var vi framme ved stoppet ved skolen. Derfra var det ikke langt til skolen. Måtte bare gå gjennom barneskolen. Jeg gikk bort med Rolf og Glenn. Vi snakka om fotballkampen i går kveld.

”Hvem vant da tro? Hæ Henrik?”

Liverpool hadde vunnet. Det ene året laget mitt gjør det dårlig, gjør Glenn og Rolf sitt sin beste på mange år. Og de hadde tenkt og gni det inn. Enda mer. Mye mer. Typisk Glenn.

Første time hadde vi musikk. Ganske morsomt fag. Veldig enkelt også. Driver bare og synger nå for tida. Sånn med guttene på en side av klasserommet, og jentene på den andre. Det er egentlig bare guttene som synger. Eneste vi får kjeft får er å synge for høyt. Får nok ikke mye trekk på det på slutten av året uansett. Etter å ha sunget ”Dansing Queen” i en halv times tid, var det matte. Som også er veldig lett for tida. Har drevet og telt biler og laget et sånt stolpediagram fra det. Meg, Sondre, Glenn og Jonas lagde et sammen. Limte på et bilde av en Volvo240 får hver bil vi hadde telt. Læreren på mediateket hadde vist blitt ganske sint. Fordi får og finne riktig størrelse måtte vi sikkert skrive ut rundt 100 biler. Så det var kanskje ikke å rart.

Resten av dagen var helt vanlig. Utenom kunst og håndtverken. Får den var egentlig ganske underholdene. Vi begynte med sløyd, der vi hadde John. Det var ganske gøy. Vi skulle lage treskulpturer, hvor han fortalte oss det var VELDIG viktig at de hadde kvinlige former. Han fortalte oss også noen ganske traumatiske historier om to skillpadder han ved uhell hadde drept. Den ene hadde blitt kokt og den andre hadde fryst i hjel.

Etter Kunst og Håndverken var dagen omsider ferdig. Var bare å ta bussturen hjem. Som vanlig satt jeg forholdsvis langt foran. Sammen med alle de andre. Utenom de ”kule” folka da.

Etter jeg har gått av bussen gikk jeg rolig mot huset vårt. Hoppet to trappetrinn om gangen ned mot huset og åpnet døra. Jeg smalt døra igjen så den ga fra seg et kort pang. Slang sekkeen i veggen og gikk rolig inn på kjøkkenet og tok meg et glass appelsin juice. Det smakte ganske tørt. Søskenbarnet mitt Eirik satt og spiste på kjøkkenet. Han, tante og onkel er naboene våre. De bor i et hus som har et lite tilbygg. Der bor mormor og morfar. Ganske kompakt familie. Jeg satt glasset i oppvasksmaskinen, tok fjernkontrollen og satt meg i sofaen.

”Henrik!! Slå den av! Begynn på leksene!”

Flott! Nå var hun i gang igjen. ”Gjør ditt, og gjør datt!”. Holdt på og bli gal!

”Hvordan gikk prøva de forresten?”

”Rett til helvete…”

Sa det bare rett ut. Får det var jo sant. Det hadde gått rett til helvete. Var jeg heldig fikk jeg en 3. Veldig heldig. Hevertfall gikk jeg opp i andre etasje. Der bor oldemoren min. Oldefaren min bodde også der før, men han fikk hjertestans en gang vi spiste lunsj når jeg var fire. Iallfall satt jeg meg med leksene da. Matte. Ganske lett fag egentlig. Var bare å gjøre tre oppgaver. Finne tre enkle, også var jeg ferdig. Maks fem min. Før jeg rakk og i det hele tatt åpne boka var Gaute og Jøran i gang igjen. Brødrene mine.  Skikkelig slåsskamp. Jøran på fire, skriker, klorer og slår, mens Gaute på syv holder han i bakken.

”Kutt ut dere to! Ro dere ned!”

Der var hun igjen. Fredsmegleren fra Bosnia. Alltid på farta. Utrolig irriterende. Nå som krigen var ferdig satte jeg i gang med leksene. Var ferdig enda fortere enn jeg trodde. Og nå. Nå kunne jeg slappe av. Jeg satt meg ned foran tve`en og bladde gjennom kanalene. Det gikk ikke noen bra programmer. Bare nyheter, tegneserier og et sånt talkshow program hvor en sånn dame dreiv og planla et bryllup. Ufatelig kjedelig.

Etter å ha sett på tv et par timer skulle jeg på trening. Førstelaget skulle spille kamp mot Urædd i dag. Det burde vært en veldig grei seier. Urædd hadde mistet nesten alt av gode spillere men det ble allikevel ingen ”walk-over”. Etter første omgang ledet vi 2-1, selv om vi fort kunne ha ledet mer. Det hadde vært en ganske intens omgang. En Urædd spiller satte fast leppa i reguleringen og hadde hele fjeset fult av blod så og si. Var også en liten kar som var meg til brystet, som ble sinna når jeg pressa han vekk å sparket til meg i hofta. Andre omgang gikk ganske greit egentlig. De hadde ingen sjanser, mens vi scoret tre mål. Ingen skader heller.

Når jeg kom hjem tok jeg meg en lang dusj, for og så legge, meg i senga hvor jeg så på tv til jeg sovnet. Helt vanlig.

”Henrik!! Kom deg opp! Du kommer for sent!”

Jeg gned meg i øyne og reiste meg opp fra senga. Trakk på meg et par tennissokker, en slitt olabukse, en addidas t-skjorte og tuslet ned trappa. På`n igjen med enda en dag med tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre, oldeforeldre og Gud veit hva. Alt samlet i samme gate så klart. En helt vanlig torsdag.