Hun gjør seg klar til en ny start. Jenta kler på seg sin fineste kjole. Ingen ting skal kunne ødelegge dette. Ungdomsskolen skal bli mye bedre enn den forbanna barneskolen hadde vært. Nå skal hun endelig få seg en venn.

 

Jenta går ut av døra. Det er en varm sommerdag, det er første skoledag på ungdomsskolen. Jenta bor bare en kort spasertur unna den offentlige ungdomsskolen i bygda. Hun går langs landeveien på vei til skolen.

 

Mange mil unna sitter en gutt i baksete på en bil som kjører i rasende fart langs en landevei. De skrenser i hver sving som om de kjører et bilrally. De har kjørt i flere dager. Alle sitter i bilen og er glade og fornøyde med at de snart er ferdige med den lange kjøreturen. De raser bortover den lille landeveien.

 

Jenta går nå inn skoleporten. Der ser hun med en gang den store jenteflokken som står sammen og ikke en gang legger merke til at hun har kommet. Alt er som det pleier å være.

 

Etter en stund legger plutselig en i gjengen merke til jenta. De beveger seg bort til henne.

 

”Så fin kjole du har” sier lederen for gjengen missunnelig. Jenta sier ingenting, bare ser ned på skoene sine. ”Det hadde vært leit om noe skjedde med den.” sier hun med et lurt smil om munnen. Gjengen drar med seg jenta bak skolen og starter å slå og sparke henne. De dytter henne ned i bakken og sparker sand og gjørme på den nye og alt for fine kjolen hennes mens de andre bare står rundt og ler.

 

Gutten sitter og ser ut av bilvinduet ned mot den solfylte dalen de er på vei mot. Det er ikke så langt igjen nå. Det er bare forbi denne dalen så er de fremme ved sitt nye hus. Nå kjører de enda fortere. De holder på og velter i hver sving, men gutten ser ikke ut til å bry seg overhode.

 

I skolegården ligger fremdeles jenta mens hun blir slått og sparket. Den nye dyre kjolen hennes er opprevet og tilgriset med gjørme, sand og blod fra nesa som sprang lekk da hun fikk en sko rett i fleisen.

Jenteflokken ler mens de springer til første time som nettopp ringte inn.   

 

Bilen er inne i dalen og på vei nedover en lang bakke. Det er et skilt som sier at man må kjøre sakte på grunn av en skole lengre frem. Bilen kjører så fort at de ikke legger merke til skiltet.

 

Inne på skolen sitter det mange nye elever som gleder seg til og start et nytt skoleår på en ny skole. Men ikke alle sitter der inne. I veikanten står det en jente og venter. Jenta gråter, nei hun gråter ikke bare, hun strigråter. Klærne er fillete og opprevne. Hun står der bare.

 

En bil kommer nærmere og nærmere. Den kommer fort, veldig fort. Så er den der.

 

Det er rart å tenke på hvor mye skade et par centimeter av en bil kan gjøre. Det er rart å tenke på hvor lite bremsene hjelper når man kommer susende i 120 km/t langs en smal landevei. Det er rart å tenke på at det som først virket som en nesten vanlig kjøretur til et nytt hus til slutt kunne ende med en slik katastrofe.