Anna og Sven har vært sammen i nesten 20 måneder nå. Anna er perfekt på alle mulige måter. Og hun er alle gutters drøm. Sven derimot har alltid vært i litt dårligt miljø, men kan være koselig når det gjelder. Sven har nå vært 1 uke i Finland og besøkt noen slektinger.

 

Nå skal Anna og Sven møtes på en kafee, der de møttes for første gang. Sven har kommet allerede og har bestillt en øl. Lenger borte i kafeen sitter to , ganske pene jenter og fniser. Begge jentene har blondt hår og skjønne blå øyne. Anna har brunt hår og brune øyne. Når Anna kommer har Sven tenkt å slå opp med henne. Han er liksom så lei av henne. Alt er bare det samme nå, aldri noe nytt. Dessuten var han utro mot henne i Findland. Han mente det ikke det bare skjedde på en måte. Hvordan skal han kunne fortelle henne det. Uten å såre henne , uten at hun begynner å gråte.

 

Anna sitter på bussen, det er gråt og det regner ute. Alle som kommer inn på bussen er klissvåte. De ser kalde ut. Anna er nervøs, det er noe hun må fortelle Sven. Men hvordan hun vil jo ikke miste ham.. Hun trekker i snoren og finner fram paraplyen. Trekker glidelåsen opptil halsen og tar hetten over hodet.

 

En gammel dame skal også den samme veien, men hun har ikke paraply. Så derfor tar Anna og holder paraplyen over henne mens de går opp bakken til kafeen. Damen takker henne veldig da de er kommet fram og sier farvel.

 

Døren åpnes og Anna tråkker inn, hun tar av seg hetten og ser etter Sven. Han har satt seg godt tilrette ved siden av de to blondinene og flørter med begge to. Anna bestiller en kopp kakao med krem og setter seg ned sammen med dem. Sven reiser seg opp og tar henne med til et annet bord.

 

Du, Anna? kremter han mens han ser ned i bordet. Hei til deg også sier hun tilbake. Han ser opp på henne og vet ikke hvor han skal begynne. Noe i veien spør hun engstelig.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette uten å såre deg , men når jeg var i Finland så...

Så traff du en annen? Han så opp på henne igjen og nikket.

 

Øynene hennes var dype og blanke nå. Og en tåre trillet nedover kinnet hennes og traff kakaoen. Hun tørket bort tårene og sa stille, så da er det vel slutt da. Sven klarte ikke svare, han så bare i bordet.

 

Anna tok på seg jakken og gikk ut. Hun glemte paraplyen på bordet, men det fikk bare være. Da bussen kom var hun klissvåt og kald. Ingen kunne se at hun var fylt i tårer. Da hun var helt bakerst i bussen satte hun seg ned. Hun fant fram et ark og en penn. Hun måte på en måte fortelle Sven at hun var gravid , med hans barn. Men det klarte hun ikke på kafeen.

 

5 måneder etterpå ringte det på døren. Anna var den eneste som var hjemme på denne tiden så hun reiste seg opp og åpnet. Der sto Sven. Ehh, Du glemte denne, han rakte fram paraplyen hun hadde glemt på kafeen.. Du har blitt stor, han smilte og hun smilte tilbake.

Anna hadde tilgitt han og han var blitt klar for å ta ansvar.

Vil du komme inn? Klart jeg vil.