En dag da sola så vidt skinner, en liten vind rasler i de falne bladene og mørke skyer nærmer seg, blir min sjel skitnet til, og mitt unge hjerte brister for første gang. Ingen vet nå at min sjel vil bli helt svart og mitt hjerte knust i så mange små biter at det ikke vil leges. Ingen vet at mitt liv ødelegges akkurat denne høst dagen.

En vakker dag vil jeg le.

Timer, dager, uker, år. Alt er det samme, men ingenting som før. Hver dag er like mørk, like vondt. For tanken på at han er her, at han kan styre alt, at jeg ikke kan styre noe, er verre enn alle de gangene han knuser hjertet mitt og skitner til sjelen min om igjen. Hvert sekund av dagen tenker jeg at nå kommer han, nå skjer det igjen. Og så skjer det, han gjør det som aldri kan bli fortalt, som aldri kan stoppes…

En vakker dag vil jeg le.

At en mann med så onde øyne kan tale guds ord i det helligste av alle hus, vil jeg aldri forstå. At en mann med så sort sjel kan få så mange menneskers hjerte i sin hånd, gjør meg lei. At en slik man som ham kan leve i et himmelsk lys, svekker min tro på det gode, svekker min tro til herren.
For om det gode er sant, om gud er til, ville han leve i et mørke som bare i helvete før er sett.

En vakker dag vil jeg le.

Jeg drømmer om å leve. Lev et liv uten sorger, uten anger eller smerte. Et liv uten tanker. Jeg drømmer om å smile. Men alle mest drømmer jeg om å le. At jeg en dag vil kunne slippe all glede ut, slippe alle tanker og bekymringer ut, og bare le. Ja, aller mest drømmer jeg om å le.

En vakker dag vil jeg le.

Om jeg bare kunne blø, ha store sår og blø. Da kunne alle folk se hva han gjorde mot meg. Men ingen kan se det, bare jeg kan føle det. For alle sår han lager er innvendig, og det er i hjertet jeg blør. Hver gang han gjør det ingen tror at skjer, lager han flere sår. Sår som ikke gror før han åpner dem igjen og får dem til å blø atter en gang.

En vakker dag vil jeg le.

Aller mest drømmer jeg om å le. Men han stenger all latteren inne, han stenger all glede inne. Gleden, smilene og latteren vil ikke komme ut så lenge han er her. Så lenge han kan åpne sårene igjen. Bare i dødsriket er han langt nok borte til at sårene kan gro, til at gleden kan slippes løs, til at jeg igjen kan le. Bare om han med djevelen danser kan mine drømmer bli virkelighet.

En vakker dag vil jeg le.

En vakker kveld da sola går ned bak åsene, og trærne igjen har fått sine blader, blir mitt hjerte knust og min sjel skitnet til for siste gang. Ingen vet nå at min sjel er sort og mitt hjerte knust i for mange biter til å leges. Ingen vet at snart vil en av Herrens menn sendes til dødsriket.

Denne vakre dagen vil jeg le.

Ingen lyd kan høres i guds hus, for denne kvelden har jeg syndet. Om Herren er god, om Herren vil skjenke meg sin tilgivelse vil jeg kunne leve videre, for jeg har sendt en av hans menn til dødsriket. Jeg har sluppet fri gleden. Jeg kan igjen smile. Og min største drøm er nå virkelig. For djevelen danser mellom flammene i dødsriket.

Og jeg kan le.