“TUSEN TAKK”, ropte Katrin og løp bort til moren for å gi henne en klem. Hun hadde nettopp fått seg sin første mobil, som hun lenge hadde ønsket seg. – En Sony Ericsson K810i! ”Akkurat den jeg ønsket meg jo!” nærmest skrek hun.

Katrin var tretten år, med skulderlangt, brunt hår og grønne øyne. Hun var den laveste i klassen, omtrent rundt 150 cm høy, og ganske kraftig. På fritiden drev hun med riding. Hun passet et hest fast tre dager i uken. Hun hadde bare toppkarakterer, og resten av uken gikk med til lekser. Når hun ikke gjorde lekser var det TV som gjaldt, helst med en pose chips i fanget.

Nå følte Katrin seg som det lykkeligste mennesket på jorden! Sin egen mobil! Og foreldrene som hadde sagt hun ikke skulle få mobil før hun ble 16! Dette kom til å bli den beste sommeren! Men, litt av gleden forsvant da hun kom på at hun ikke hadde noen venner hun kunne ringe eller sende melding til. I fjor hadde hun hatt en bestevenn, som hun hang sammen i tykt og tynt med. Dessverre måtte hun flytte, og Katrin ble helt alene igjen.

Det var veldig motepress og utseendesnakk på skolen, men Katrin brydde seg ikke så mye om utseendet. ”Det indre teller mest”, sa hun alltid. Hun var en snill jente, så hun skjønte ikke helt hvorfor ingen var med hun. Likevel, mobilen hadde kamera og musikkspiller og alt tøft man kunne tenke seg, så hun syntes det var greit. Hva skulle man med venner å ringe til når man hadde kamera og mp3, for ikke å snakke om radio?

Neste dag, da hun satt på skolebussen, satt hun og fiklet med mobilen sin da klassens mest populære gutt, Nicolas, kom bort og satte seg ned med henne. ”Hei”, sa han og smilte falskt. – Stilig mobil! Får jeg se på den? Katrin ble helt varm inni seg, og hun var sikker på at hun rødmet. ”H-her”, stammet hun og smilte forsiktig. Han satt og så på den en stund, før han ga den tilbake og gikk bak i bussen igjen, til sin egen plass. Så visket han lurt til Randi. ”Den har kamera!”

Da de kom frem til skolen, var det svømming i første time. Nicolas visket et eller annet til noen av jentene i klassen, men Katrin brydde seg ikke. Ettersom hun var litt lubben og ikke likte å vise frem kroppen sin, gikk hun inn på badet og skiftet til svømmetøy. ”Åhr, hvorfor er jeg så forbasket feit!?” hvisket hun lavt og så seg i speilet. Hun hev et rosa håndkle rundt seg og gikk ut døren til garderoben. Da hun kom ut, kom en av jentene bort til henne. ”Bli med utenfor, så skal jeg vise deg noe skikkelig tøft!” sa hun og smilte. I det samme hun gikk ut døren til skoleplassen, rev en av jentene av Katrin håndkleet, og to andre jenter tok bilder av henne, med hennes egen mobil, der hun stod med bikinioverdelen skjevt på over den tykke magen hennes. Hele skolen stod og så på mens de tok bilder! Følelsene svirret rundt i hodet hennes. Hun var forvirret og flau, men aller mest var hun redd. Hun røsket til seg håndkleet sitt, og løp av sted i full gråt, inn på doen og låste døren. Der satt hun i flere timer..

Bankbank!, hørtes det. ”Unnskyld meg” hørte hun en jentestemme si. ”Er det mulig å få gått på dass her eller skal du okkupere dassen i hele dag? Hvis du har sånn diarè så vil jeg anbefale deg å gå hjem og drite så vi slipper å kjenne lukten på hele skolen!” sa hun. Katrin hørte på stemmen at hun var sarkastisk. Hun låste opp døren og gikk ut med tunge, rolige skritt. ”Hehe, jeg var ikke på do. Jeg måtte bare være litt alene .. Sånn som jeg alltid er.. ” sa hun og så ned i bakken. Jenta så rart på henne. – Jaja, du får kose deg.. Jeg går på dass jeg, så det hadde vært hyggelig om du kunne fordufte.

Katrin gikk ut, mens hun lo inni seg. ”Dass!”, sa hun og gikk inn i timen.

Da Katrin kom hjem, satte hun seg ned og gjorde lekser, mens hun tenkte på hvordan dagen hadde vært. Hun gikk inn i stuen og slo på TV, for hun klarte absolutt ikke konsentrere seg. Der satt hun resten av dagen og så på Scrubs. Hun hadde fått alle sesongene på DVD til bursdagen, siden det var yndlingsserien hennes. ”Sitter du her og ser på TV?” sa moren og smilte. ”Jaa, men jeg begynner å bli litt lei .. Kan jeg låne PC-en din?” – Jeg vil surfe på Internett skjønner du.

”Så klart”, sa moren og hentet den bærbare PC-en.  Katrin var veldig smart og hadde kun femmere og seksere, men likevel, PC var ikke hennes sterkeste side. Så hun tenkte hun skulle surfe litt og lære seg litt data, det kunne komme godt med. Hun fikk PC-en i fanget og skrudde den på. Så treg den var! Katrin holdt på å bli gal, den tok omtrent 6 og et halvt minutt å skru seg på. Endelig kom den på, og hun gikk inn på Internett og fant hjemmesiden til hennes gamle bestevenn på ”favoritter”. Hun så på alle de fine bildene av de to på siden. Og alt det fine hun hadde skrevet om Katrin på ”venner”, en egen link på siden hennes. Hun hadde og laget en link som het ”Linker”. Katrin trykket nysgjerrig på den, og det kom opp en masse linker til andre hjemmesider. Tilfeldigvis kom hun ani klassens største merr, Randi, sin hjemmeside. ”Æsj, jeg gidder ikke bruke tiden min på hennes side”, sa hun bestemt og skulle til å trykke seg ut. Plutselig kom skjermbildet frem, og Katrins hjerte stoppet og hoppet opp i halsen! Det føltes hvertfall sånn, for der, på skjermen, så hun bilde av seg selv, halvnaken ute på skoleplassen. Hun brast ut i tårer og så lenger ned på siden. Det stod med store bokstaver; KATRIN, denn ekkleste jennta på helle skolenn. Hunn er sjokk og dumm!” Samtidig som Katrin gren, så måtte hun le litt av hvor lite flink Randi var på skolen.

Nå var det fredag og storefri, og Katrin satt på skoleplassen alene. Plutselig kommer Randi og gjengen hennes bort til Katrin og ser på skoene hennes. ”Hmm, kjedelige sko” sa Randi. – Maren, ta dem! Maren løp bort og rev skoene av Katrin og gav dem til Randi. ”Hallo! Feiler dere da? Det er mine sko!!” skrek Katrin. ”Jada, slapp av. Vi skal bare fikse litt på dem så de ikke blir så kjedelige.” Katrin følte tårene komme strømmende. Først tar de mobilen min og tar nærmest nakenbilder av meg, så tar de skoene mine. Hun satt der da, barbeint for seg selv en stund, før Randi kom tilbake med gjengen sin. ”Her, her har du .. eh , fine.. sko!” sa hun mens hun nesten sprakk av latter da Katrin så ned og så fillene av noen sko som lå på bakken. Maren hadde klippet av alle remmer og tatt ut av sålene og skolissene og revet i stykker den ene skoen totalt så det bare var biter igjen.

I en uke ble hun mobbet av de samme, hver dag, og karakterene gikk fort nedover. Hun klarte aldri mer konsentrere seg om lekser. Hun tenkte kun på Randi, og hvor fæl det gikk an å bli.

Så, endelig var det sommerferie. Ingen Randi, eller Maren eller Nicolas som kunne mobbe henne, kalle henne for stygge ting eller ødelegge tingene hennes. Hun satt fredelig og så på TV, da det banket på døren. Uten å ane hvem som stod der, gikk hun bort til døren og åpnet. Randi, Maren, Nicolas og noen flere som hun ikke visste hvem var stod utenfor. ”HAHA! Trodde du sommerferien ville forandre noe!?” lo Randi høyt. ”Hva er det dere har i mot meg? Jeg har aldri mobbet dere, eller gjort dere noe. Hva er det som er galt, hvorfor tar dere alltid meg?” gren Katrin. ”Jo det skal jeg si deg.” sa Nicolas.

- Du er ikke PEN nok!

Katrin slengte igjen døren og løp opp på badet og låste seg inne..

Da moren kom hjem og ropte på Katrin, fikk hun ingen svar. Hun satt seg ned og tok på TV, og tenkte at Katrin var på badet med mageknip. Hun ante fred og ingen fare. ”Gud, det begynner å gå litt lang tid nå” tenkte hun høyt, og reiste seg. Hun gikk opp trappen og tok i dørhåndtaket på badet, men det var låst. ”Katrin?” spurte hun. Ingen svar. Hun gikk fort inn på soverommet og grabbet soveromsnøkkelen, for så å putte den i badedørhåndtaket. Hun åpnet forsiktig døren, og tittet inn.. Synet hun møtte var grusomt! ”KATRIIIN!!!” skrek hun og løp bort til henne. Hun bøyde seg ned og kjente på pulsen hennes. Hun var død! Hun hadde kuttet over strupen med et barberblad. Dette var begynnelsen på det som skulle blitt den beste sommeren. Moren skrek og ropte på hjelp, og da hun skulle ned for å ringe ambulansen, så hun en lapp på speilet. Hun måpte ved synet av Katrins håndskrift. ”Er jeg pen nok?”