Mads lukker sakte opp døren, stikker hodet inn og skremte øyner speider etter fare. Ingen er hjemme, alt er trygt. Mads setter det første benet innenfor dørkarmen i det han hører en kjær stemme.” Mads, er det deg?” Han velger og ikke svare. Stemmen kommer igjen; ” Hallo, er det noen der?” Han lister seg oppover trappetrinnene, forsiktig setter han den ene foten foran den andre. En varm strøm av svette renner fra pannen. Hjertet holder på å dunke ut av kroppen i ren nervøsitet. Den eneste tanken han har i hode er: ”helvete, faen hvis jeg blir tatt nå”. Han er nesten oppe, han ser døren inn til rommet sitt. Med blikket festet mot håndtaket strekker han ut armen sin, hans klamme hånd dytter opp døren. ”Jeg klarte meg” hvisker han til seg i det noen tar han på skulderen. ”Klarte deg?” Spurte den kjære stemmen, Mads snur seg langsomt og følgende ord komme skrekkslagent ut: ”Øhm, ikkeno’!”

 

Hun bøyer hode ned og kysser han på kinnet, fører hendene sine nedover midjen han, spør med en dyp stemme: ”hele veien?” Han får ikke noe svar, hun setter seg ned på knærne og drar buksesmekken hans sakte nedover. Buksen glir nedover hans allerede svette lår. Hun tar tak i boksershortsen hans med begge hendene da det ringer på døren.

”Det er fatteren” sier Mads og trekker seg unna. Det ringer igjen og noen kommer inn.

”Hallo, er du her Mads?”

”Ja! Kommer nå” Roper Mads og tar på seg buksen.

 

Det er kveld, klokken har akkurat passert 19.00. Det er kaldt og fuktig ute, vinteren er på vei Mads sitter i bilen sammen med sin far.. Bilen kjører inn i oppkjørselen og det røde huset viser seg. De går inn og lukten av en nystekt pizza ligger i luften. Mads tar tak i stolen ved kjøkkenbordet og er på vei til å sette seg. Hvem har stekt pizzaen?

”Vi setter oss i stua Mads” roper faren og fortsetter med nedverdigende ord om moren hans.

”Hvordan går det med hora du bor hos? Behandler hun deg bra?”

”Slapp av a paps, du vet jeg heller vil bo her hos deg, etter at mamma var utro!”

 

Faren tar ut pizzaen og setter seg i sofaen ved siden av han og er opprømt.

”Det er fint å høre gutten min. Hvordan går det med kjærligheten? Sammen med à rødtoppen ennå el?” Mads gir ham et merkelig blikk og sier med en sarkastisk stemme:

”Tror du virkelig at jeg er sammen med det vortesvinet enda? Jeg har funnet meg ei ny ei, Siri!” Faren viser et stolt utrykk og tar hånden sin på skulderen hans.

”Var det hun som var på besøk hos deg tidligere, da jeg hentet deg?” Mads setter pizzaen i halsen og griper etter luften. Han blir svært nervøs og svarer med en ydmykende stemme: ”Øhm, Kanskje det”. Han ønsker å komme seg ut av denne pinlige situasjonen og setter åpenlyst oppmerksomheten sin på tv-en.

”Fortell nå” sier faren ganske spent og fortsetter med: ”Blir det noe på deg?”

Mads kjenner at han blir irritert, hva har faren med å stille spørsmål om hans sexliv og han bryter ut i et stort sinne: ” Det var da voldsomt som du skulle spørre! Dette gidder jeg ikke!”. I det han reiser seg for å gå derifra, velter han cola glasset sitt og bryter ut i et nytt sinne ”ÅH!!”

 

Mads ligger i sengen sin, som er plassert inne på et lite rom, et rom lite som et kott. Fuktskader og tydelig mugg gir en ukomfortabel lukt. Den kalde høstvinden bryter gjennom de gamle vinduene med dårlig isolasjon. Mads har en følelse av at han tilbringer kvelden i et gammelt fengsel og tåren begynner å komme.

 

”Hvorfor, hvorfor skal alt gå i mot meg? Foreldrene mine hater meg, dama vil ikke ligge med meg og de på skolen respekterer meg ikke for den jeg er” Mads trekker til seg luft og fortsetter sin store sorg om at han er alene på denne kloden: ” Alle ser opp til de kuleste på skolen, de tøffe guttene, de beste damene og alle gir blanke faen i hvem jeg er og hva jeg står for. Sånn er det, og sånn kommer det alltid til å være!”

 

Mads reiser seg og går ut av sengen. Han ser seg rundt i rommet. Edderkoppspinn i det ene hjørnet og et gammelt vepsebol i det andre. Han sukker tungt og ser ned og får da øye på farens gamle hagle. Mads faller ned på knærne og tar tak i den. Blåser av støvet og legger fort merke til at den er ladd. Er dette en tilfeldighet eller skjebnen undrer Mads og visker til seg selv: ” Nå eller aldri. Liv i paradis eller helvete. En dans på skyer eller spydige kommentarer fra guttene på skolen?”

 

Han tar seg til øynene og tørker bort tårene sine. Han sitter i sengen og fører haglen sakte, men sikkert opp mot hodet. Kjeven beveger seg i sakte tempo nedover og munnen åpner seg. Det kalde stålet treffer leppene og Mads fører kolben et par cm lengre inn i munnen. I et lite rom fylt av hat og sorg sitter det en 17år gammel gutt som skal til å ta sitt livs mest avgjørende beslutning. Han griper tak i kolben og mumler med en så lav stemme at bare han kan høre det: ”farvel”. Med fingeren på avtrekkeren, begynner han å trekke den nedover. Mads åpner øynene for siste gang, for å ta en titt på det som engang var hans liv. Pekefingerens muskelkraft drar avtrekkeren nærmere og nærmere, haglen klarer snart ikke å motstå hans vilje til å ta sitt liv. I det han føler at nå smeller det får han øye på diplomene på veggen: Norway cup 2000. Han har funnet noen som ikke har påført han annet en glede. Et kraftig smell kommer fra rommet til Mads. Haglen detter i gulvet i et brak...For Mads har bestemt seg for å gi livet en ny sjanse.

 

Mads våkner dagen etter av at faren banker på døren og roper: ” Du må våkne, vi kjører hjem til moren din om ti minutter.” Faren parkerer ved huset og ser at moren til Mads er hjemme.

”Slipper deg av her jeg. Orker ikke å møte moren din nå”

”Greit, sees om en uke.” er alt som kommer ut av Mads som fremdeles er rystet etter gårsdagens hendelse. På kjøkkenet sitter moren med hodet mellom hendene. Med våte øyner ber hun Mads sette seg sammen med henne. Tonefallet hennes styrker Mads følelse på at det er noe viktig som skal bli fortalt.

”Mads, du vet hvor glad jeg er i deg, hvor viktig du er for meg!” Mads sperrer opp øynene og spør fortvilt: ” Hva skjer?”

”Du er min eneste sønn, mitt første barn, og mitt eneste til nå.”

”Faen, hva er det du vil fram til mamma?”

”Jeg er gravid, skjønner du ikke det?” Kommer det ut av morens munn, mens sminken renner nedover kinnet hennes.

”Jo, men hva vil du fram til? Du kan da ikke beholde barnet!” roper Mads høyt og slår knyttneven i bordet.

”Det er et menneske Mads, et menneske av kjærlighet.” Mads reiser seg opp, tydelig forbannet over morens uforsiktighet og skriker ut i ren frustrasjon:

”Det er 3 måneder siden du var utro mot pappa, å nå skal du ha få unge med slasken av sjefen?

Morens ser opp og hun setter blikket sitt i øynene til Mads. Sårt legger hun armen sin oppå hans, tar tak og sier det Mads aldri hadde trudd han få skulle høre:

”Det er ditt barn!”