Alt var svart rundt meg! Jeg ante ikke hvor jeg var, eller hva jeg gjorde her. Jeg var bundet fast naken på en kald metallbenk. Jeg hadde bind for munnen, så jeg kunne ikke rope om hjelp. Noen gikk rundt meg. Etter lyden å dømme, så var jeg i en stor hall. Det var gjenklang av skritt overalt. De snakket sammen på et språk jeg ikke skjønte et ord av. Skrittene kom nærmere meg. Et kaldt grusomt grøss gikk nedover ryggen min og reiste de hårene jeg hadde på kroppen som ikke allerede var reist av den kalde metallbenken. Da han var bare noen meter fra meg kom det på et skarpt lys som blendet meg. En stor skikkelse lente seg over meg og studerte meg. Han sa noe så kom det løpende en til bort til meg. Jeg kjente et stikk i venstrehånden min, like over der BCG’n var satt. Det gjorde sykt vondt. Etter noen minutter begynte armen å dovne bort. Jeg startet å tenke uklart. Det var som om alle minnene mine var på ferie, og jeg var ikke sikker på om de noen gang ville komme tilbake. Lyset over meg vart mer og mer utydelig. Tilslutt sovnet jeg igjen.

Jeg våknet i et lite rom. De hadde til og med gitt meg en seng å sove i denne gangen, men klærne hadde jeg fortsatt ikke fått tilbake. Det var ikke kalt inne, det var ikke det som var problemet, men jeg like ikke akkurat å gå naken rundt inne hos en fremmed. Jeg tok med dyna for og skjule mine edlere deler. Jeg gikk bort til døra og smyg kikket gjennom nøkkelhullet. Jeg så bare en lang trang gang med noen få rom på sidene. Gulvet var dekket av svarte og hvite fliser som var satt opp i et kjedelig mønster. Da jeg prøvde og åpne døren fant jeg fort ut at den var låst. Jeg så meg rundt i rommet for å se om jeg fant noe som jeg kunne dirke opp låsen med. En kommode sto plassert like ved sengen.

Jeg løpte bort og lette hysterisk etter en saks eller noe lignende til og dirke opp låsen med. Under noen blader så lå det en grønn liten saks. Adrenalinet pumpet mer og mer. Alt gikk i hundre, i alle fall oppe i hodet mitt. På vei tilbake til døra så greide ikke føttene mine å holde følge med hodet, så jeg snublet og fikk saksen inn i lysken min. Jeg hylte av smerte! Ikke langt etter jeg hadde hylt så hørte jeg kjappe lette skritt bortover gangen. De måtte ha hørt meg. Jeg fikk panikk og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg visste ikke hvem de var eller hva dem ville med meg! Jeg kom til å tenke på at jeg var naken, så jeg huka tak i dyna og slengte den rundt meg samtidlig som jeg prøvde å tørke bort noen tårer. Men de kom like fort tilbake.

Skrittene stoppet utenfor døra til rommet jeg var på. Det tok litt tid så hørte jeg raslig i ei nøkkelknipe. Låsen smatt opp og døra ble åpnet. Jeg hadde allerede rukket å miste så mye blod at jeg kjente at jeg vart svimmel, og jeg kunne fortsatt kjenne hvordan saksen stakk inn i kroppen min. Jeg greide ikke fokusere syne mitt på grunn av blod mangel og tårer i øynene. Jeg kunne høre tunge skritt komme i min retning fra døren, og en lav, hes plystring hang i luften. Etter en stillhet som kunne vart i århundre, kjente jeg et par store, stålsatte knyttnever ta tak i skuldrene mine og dra meg opp. jeg ble dyttet inntil veggen, og hendene mine ble hengslet av håndjern som stakk ut av veggen. Jeg hadde ikke energi til å holde meg oppreist så jeg bare hang der og fikk mer og mer vondt i håndleddene av håndjernene. Mannspersonen som hadde tatt tak i meg kom bort til meg med noe som lignet en liten takke av stål. Han humret litt mens han sa noe gebrokken engelsk, det eneste jeg oppfatta var ”This is going to hurt”. Han tok stål takka si og presset den under neglene mine så dem løsnet. Etterpå tok han en tang og dro dem langsomt av. Smertene var uutholdelige! Jeg hylte av smerte så jeg fikk vont av min egen stemme.

Etter noe evigvarende minutter av smerte tok han frem en kniv på størrelse med armen min, og begynte å slipe den på veggene. Han satt seg på huk foran meg med et ondskapsfullt smil. Så hogg han tak i den ene foten min, og smilet vart fort til en sint og irritert grimase! I det sekundet jeg blunket kjente jeg kniveggen sli over akillesen min. Jeg kjente sena skled oppover foten min samtidlig som jeg kjente han tok tak i den andre foten min og gjentok det på den foten også. Jeg hylte så høyt at stemmebåndet mitt røk. Mens jeg hang der å vred meg i smerte, tok han opp en metallsag og strøk litt på den med de enorme hendene sine. Han gikk langsomt mot meg å la saga på bryste mitt, og begynte å sage! Han startet å sage fort, men så gikk det sakter og saktere etter hvert som han kom lenger og lenger inn i ribbena minne. Når han hadde sag litt over halvveis igjennom på begge sider, la han fra seg saga. Han så på meg noen sekunder, noen sekunder som aldri sluttet, før han gjorde seg klar til å slå. Tiden sto nesten helt stille, jeg kunne se alle bevegelsene hans i slaget. Når han traff brystkassa mi, kjente jeg ett og ett ben som knakk av gangen. Det sa et lite ”poff” idet lungene sprakk. Jeg hadde nesten ikke igjen blod i kroppen, og jeg greide ikke å puste. Jeg hadde ikke lenge igjen. Det viste både jeg og han. Han tok fram en grovere sag. Jeg greide ikke å tenke stort, men greide å tenke en liten tanke, ”Hva F*** kan han gjøre meg mer!?”. Ikke før jeg hadde tenkt ferdig, satte han saga mellom føttene på meg og sagde meg på langs oppover.