Snart sitter han godt i det. Virkelig godt. Han skal jammen med være en passe eminent ordkunstner for å vri seg ut av denne knipa, ja. Da er det heller lettere å forhandle fram fred og broderskap mellom israelittene og palestinerne, hvilket igjen er som å prøve å koke havet, det går ikke. I Islams nådeløse religion ser de ikke mellom fingrene på noe, står det i koranen at natt er dag og dag er natt, og at man skal sove om dagen og jakte om natten, det vil egentlig si å jakte om dagen og sove om natten siden alt snudd, slik at man da ser byttet bedre, så hadde det nok vært liv i skauen om natta, ville jeg tro. I hopetall ser jeg for meg muslimer gå i blinde, surre rundt og jaktet i sine egne fotspor. Og du skal heller ikke se bort i fra at de ville skrytt over hvilken genistrek koranen gitt dem når det gjaldt å jakte om natten. Blir man steinet for å ha blitt voldtatt og mishandlet, så er det skråsikkert at man blir steinet for incest, blodskam, hvilket var tiltalen han skulle få.

 

For 6 måneder siden var livet herlig. Han var gift, kona var med barn og han hadde nettopp fått seg en svigersønn. Alle var glade, friske og muslimske. Sayed var en høy og rank mann med en tykk svart bart som så mange andre muslimer, og konen var like rank, med en noe mindre tykk bart, ikke ulik andre muslimske kvinner (ja, hvorfor tror du de dekker for fjeset?). Datteren, som var velsignet med intelligens og en bart av det aller tynneste kaliber, hadde funnet seg en mann på eget initiativ som, riktig nok, var en eldre kar, eldre enn Sayed selv, og familieløs, men desto mer styrtrik var han ettersom han slepper svi av penger på familien, slik det er vanlig. Han hadde en kraftig nese som en ørn, mistenkelig lik Sayed’s ørnenese og var blid som solen og mild som natten. Hadde lykke vært en roseduft ville man ha kunnet lukte botanisk fornøyelsespark innen en radius av 2 km rundt dem, men dette tok brått slutt etter en tragisk ulykke der alle så nært som Sayed omkom.

 

De hadde vært på ferie i USA, nærmere bestemt Grand Canyon, for å feire det førnevnte ekteskapet. Etter å ha kampet seg fram til det mest fraslående livsfarlige, og høyeste platået avsperret for turistene, fant Sayed ut at bragden måtte foreviges. Hr. Kodak ville vært stolt, og Sayed stilte gemyttene opp på rekke og rad, som om de, ironisk nok, skulle henrettes. For å ytterligere godgjøre og imponere Hr. Kodak, skulle han selvfølgelig ha den perfekte vinkelen mellom horisonten, familien og det endeløse stupet med skarpe steiner i bunnen, slik at bilde ble best mulig. Han dirigerte dem til høyre, venstre, fram og tilbake som en trafikkonstabel med kakerlakker i underbuksen, før han, på samme måte, veiledet dem elegant utfor kanten, for så å aldri se dem igjen.

 

Etter denne tragiske ulykken bestemte Sayed seg for å finne ut mer om de avdøde, siden alle, inkludert Sayed, var blitt skilt fra familien sin og visste intet om dem. Han hadde leid en slektsforsker som hadde nøstet opp i trådene og akkurat nå satt han på kontoret med slektsforskeren foran seg og klødde seg i den tykke muslimske barten klar til å opplyses, trodde han.

 

- Jeg har kartlagt slektskapet til din svigersønn, kone og deg selv, men du vil neppe bli glad for å finne ut hvem deres slektninger er, sier slektsforskeren.

Han er gammel og ser mer ut som en professor i et eller annet enn en slektsforsker, med det gråe tynne håret, de runde brillene og den ellers formelle opptreden hans.

 

- Jeg kan da aldri tenke meg noe som verken kunne skuffe eller oppmuntre meg, sier Sayed og pustet tungt ettersom luften var klam som etter en trippeltime tysk.

- Jo dette vil nok bare bety elendigheter for dem er jeg redd.

Slektsforskeren, som for øvrig heter Mustafa, reiser seg og fisker opp en mappe fra det gamle gråe arkivet sitt i andre enden av kontoret.

”Hvorfor tror jeg at jeg venter meg en masse trøbbel?” tenker Sayed i det Mustafa setter seg ned og åpnet opp mappen.

- Nå er det veldig viktig at du følger godt med, og ikke glem at DU kom til meg, og at jeg er uskyldig på alle måter, sa Mustafa idet han fisket fram en lang har og butt gjenstand kalt et balltre. Til selvforsvar, får vi håpe.

- Hva din kone gjelder så hadde hun inntil nylig en bror, både far mor og alle andre har dødd av ulike årsaker. Og din svigersønn hadde også et søsken, en søster, som døde på samme dag som din kones bror, dessuten hadde han en sønn som er i levende live. Og jeg har funnet din far, skjønt han døde på samme dag som din kone, svigersønn og resten.

- Hva skal det bety? Spør Sayed, og nå begynner han å ane problemer.

- Sayed, du er din egen bestefar, og hva det angår så er du også din egen onkel og far til ditt søskenbarn som for øvrig også er din stemor og tante.

 

Sayed stoppet for å tenke seg om slik muslimer gjør når de er forvirret. For Sayed var forvirret. Virkelig forvirret. Etter en god del tenking så slår han an en skikkelig latter, og kleiser pengene han skulle ha betalt i bordet og reiser seg.

- Enten så har du glemt å ta medisinen din, gamlefar, eller så har du tatt alt sammen.

- Sett dem øyeblikkelig Sayed, så skal jeg forklare for deg.

 

Han satte seg ned igjen og holdt stilt slik muslimer gjør når de har blitt snakket til skarpt.

- Det har seg slik at siden din svigersønn ikke har noen levende foreldrer så opptrer du som hans far og din kone som hans mor, ikke sant?

Sayed, nikker.

- Problemet er at din ”sønn” også er din far, som du ble skilt av med ved fødselen. Og siden definisjonen på en farmor er din fars mor mens din bestefar er din fars far hvilket er DEG så er du din egen bestefar, og gift med din egen bestemor.

 

”…” tenker Sayed, i likhet med andre muslimer i sjokktilstand. Ikke engang 1000 blodtørstige ytterst illeluktende barbarer væpnet til tenderne kunne få fram en eneste menneskelig reaksjon, unntatt kontinuerende sjokk, i ham nå.

- Men det er ikke alt, din far, eller sønn om du vil, hadde en søster. Hans søster er din kone og dermed er din kone/bestemor også din tante, og din tantes mann er din onkel hvilket er deg selv, ergo du er din egen onkel. Men det stopper ikke der, siden din datter er din fars kone, din tantes datter, men også din bestemors datter, så er du far til din stemor, ditt søskenbarn og din tante. Prøv å tegne, det hjelper. Dette rotet er forresten blitt ført inn i folkeregisteret, så det slepper du å tenke på.

 

Noen rare hikst kommer fra Sayed før han deiser elefantinspirert i gulvet som to visse bygninger på en like viss dag. Dette gjør de fleste muslimer når de finner ut de er sin egen bestefar/onkel. Ikke lenge etter våkner han på venterommet til slektsforskeren, han hadde tydeligvis sørget for at han fikk betalt, for lommeboken var blitt lettere. Ikke for lett, men slik den skulle være. Han hevet blikket og så to personer. En høy og en middelslav, de var krokrygget og hadde langt kruset skjegg. De var geistlige.

- Er de Sayed Ali?

- Ja, sa Sayed og skammet seg slik muslimer som er innblandet i den mest groteske, og ikke minst kompliserte, form for blodskam gjør.

- Til vanlig er steining i forbindelse med blodskam en familiesak, men grunnet denne saks usannsynlig grove natur, krever islam at du steines, æresdrap for familien og for hele islam. Selvsagt forstår du, og de to eneste gjenlevende familiemedlemmer er blitt informert, dvs. din onkel og bestefar, de er ansvarlige, og vi regner med du steines på torsdag utenfor nordsiden av byen.

 

Sayed fortsatte bare å se ned i skam. Han var klar for å ta sin straff lik enhver muslim slik koranen sier det. Plutselig kom han på at han var jo sin onkel og bestefar, og for framfor føttene på de geistlige som den spenstigste gasell.

- Vent, JEG er min onkel og bestefar!

- Eier du ikke skam? Sier den ene geistlige.

- Enten så har du ikke tatt medisinen din, eller så har du tatt alt sammen, sier den andre.

- Det var det jeg sa, men jeg ER virkelig min egen bestefar og onkel, hikster Sayed, og blir klasket til av både den ene og den andre geistlige.

 

Deretter holder han stilt akkurat som muslimer er når de nettopp er blitt tilklasket av to av de viktigste personene innen praktiseringen av islam gjør.

 

Torsdag kom uten bønn selv om han var oppe hele natten, og han hadde mottatt to brev om at han skulle steine sitt barnebarn og sin nevø. Sent utpå morgentimene stod han utenfor nordsiden av byen med en dunge stein foran sine livredde føtter. Han måtte steines. Det stod om ære, om å dø skikkelig eller som en kujon. For det stod i koranen.

 

Han kylte en av de tyngre og mer robuste steinene over venstre fot, men det var bare veldig vondt, og han innså at han begynte i feil ende. Hvis han kastet en stein høyt opp og tok den med hodet, ville han, som alle andre muslimer, besvime, og sørger han for at han detter i vannet ved siden av ville han drukne i en smertefri død. Det ville han gjøre. Han plukket fram den best egnede steinen, bad en kjapp bønn (Hva i hellsikke er det du gjør med meg?) og deretter kastet han den med all sin kraft rett opp i luften. Den gikk høyere og høyere og høyere til den var skikkelig høyt oppe. Der stoppet den og stod stille i luften litt før den kom dalende ned igjen. Steinen kom nærmere og nærmere alle slags tanker for igjennom hodet til Sayed, og like før den skulle til å treffe han gjorde han et byks til siden, og steinen gikk i vannet med et stort plask. Sayed gikk i ulikhet med andre muslimer vekk fra steiningen sin levende, forandret. Ikke helt lik alle andre muslimer.