I dag gjør jeg det han ringte og lurte på om vi kunne møtes utenfor kiosken. Jeg sa ”ja”. Hadde ikke lyst, men jeg går dit allikevel. Ja, i dag gjør jeg det.

Jeg lurer på hva han ville. Kanskje han også har forstått det? Kanskje han vil slå opp med meg? Uansett er jeg på vei bort til kiosken nå.

De siste dagene har vært forferdelige. Uansett hvor jeg gikk var han der. Å, jeg er så lei av han. Det var egentlig kameraten hans jeg ville ha, men Svein lot meg ikke være i fred. Han maste og maste. Jeg prøvde å være alene med kameraten hans, men nei da. Ham dukket opp over alt.

Det verste var første gang vi kysset. Det var som å kysse en fisk. Like våt og slimete. Han har bedret seg, nå er han akkurat som en tørr fisk.

Der borte står han. Han ser nervøs ut, han slapper liksom ikke av. I telefonen sa han at vi kunne møtes der så vi kunne gå sammen til festen til Harald.

Harald, ja, Å han er så søt. Jeg liker han ennå. Nå skal jeg bare slå opp med Svein så kan jeg gå til Harald.

Svein står der borte med hullete jeans og svart t-skjorte. Han er litt søt, men ikke søter enn Harald. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ble sammen med han. Nå er det snart slutt. Jeg stopper og later som jeg mister noe på bakken. Bare for å gi meg mer tid. Jeg ser han står der borte, han smiler litt usikkert. Prøver å smile tilbake, men det går ikke. Hva skal jeg si? Svein, jeg har tenkt litt og jeg har funnet ut at jeg ikke vil være sammen med deg lenger. Nei, jeg kan ikke si det. Ehh… Kanskje jeg skal si det enklest mulig? Ja, det gjør jeg. Vet han at jeg har tenkt å slå opp? Han bryr seg mer om fotball enn meg, så jeg tror ikke han tar det så hardt. Jeg nærmer meg. Skal jeg virkelig gjøre det? Ja, jeg må. Jeg orker ikke mer! Å, jeg er så lei han.

Han tror han er så kul og tøff, men jeg vet bedre. Han er en feig mammadalt! Gleder meg til det er over. Lurer på hvordan han vil ta det. Jeg blåser i hvordan han reagerer.

Han ville at jeg skulle slutte å bruke dongeribuksa. Det er jo yndlings plagget mitt. Dessuten liker Harald den buksa. Ja, nå er det snart slutt mellom meg og den fisken. Nå er det en meter før jeg er fremme. Jeg sakner farten og stopper foran han. ”Det er slutt”, jeg sa det. ”Det går ikke lenger. Jeg har visst det hele tiden, Svein. Du har nok skjønt det, du også”.

Endelig er jeg fri. Fri fra fisken eller Svein som han heter. Harald, nå kommer jeg, og jeg er bare din!

Jeg gikk videre til festen til Harald. Jeg ringte på døra og Harald åpnet. ”Hvor er Svein?” spurte han. Jeg svarte at han sikkert hadde løpt hjem til moren sin og gråt på fanget hennes akkurat nå. ”Hvorfor skulle han det?” lurte Harald. Jeg måtte forklare at jeg hadde slått opp med han. Harald smilte opp. Liker han meg siden han smilte opp? Eller var smilet bare en innbildning? Vi gikk inn i stua og Harald spurte om jeg ville danse. Selvfølgelig ville jeg danse! Det var en rolig dans så vi fikk danse tett.

Under dansen hvisket Harald noe til meg. Han sa det var bra at jeg hadde slått opp med Svein. Jeg måtte jo si meg enig i det. Så kom det:”Jeg har likt deg lenge nå, men har ikke kunnet si det, siden du var sammen med Svein”. Hva er det sant? Det begynte å boble inni meg. Harald likte meg. ”Jeg har likt deg helt siden første gang jeg så deg” Er det mulig? Hvorfor ble jeg sammen med Svein da? Det eneste jeg fikk frem var ”Jeg har likt deg også siden første gang jeg så deg” Harald smilte enda mer og begynte å kysse meg. Og dette kysset kom ikke fra en fisk! Å, så glad jeg var!

Nå har jeg vært sammen med Harald i et år, og er enda like forelsket!