”Det var bra økt i dag, Ole, kan du ikke i det minste prøve noe? du gjør aldri noe riktig på banen”

Treneren var sur på meg i dag også. Han er alltid sur på meg. Alle andre syntes også at jeg var dårlig, kunne ikke noe. men det var en annen gutt, Per het han, den såkalte ”helten” på laget. Han kunne liksom alt innom fotball. Men han var også den største drittsekken på laget, mest arrogante ungen som noen gang fantes, og han baksnakket alle. Bare jeg så hvordan han virkelig var, slu og falsk og prøvde bestemme over andre. Og resten av laget var enig i alt han sa.

En dag var jeg på vei hjem med sykkelen, bestemte jeg meg for å sykle den lange veien, langs den lange bakken og i skogen. Plutselig så jeg Per, han gråt. Jeg prøvde å ikke se på ham, men kunne ikke overse han. Så jeg stoppet opp, gikk til han å spurte:
”Hva er det som er feil?”

”Pappa har akkurat komme fra puben, og er full. Så han kastet meg ut på gata å sa at jeg kunne overnatte her”

Jeg prøvde å tenke på noe som kunne roe han ned, så kom jeg på noe.

”Kanskje du kan overnatte hos oss?”

”Kan jeg det? Tror du foreldrene dine lar meg overnatte hos deg?”

”Kanskje, må først ringe og spørre”

Jeg skyndte meg å ta opp telefonen ut av lomma og tastet nummeret

”Riing”

”Ja hallo?”

”Hei mamma”

”Hei skatten min.”

”Du, kan Per komme å overnatte hos oss i natt?”

”Tja. Vet ikke helt, det er skoledag i morgen trossalt.”

”Ja men, ellers må han sove på gata”

”Ok”

Da vi kom hjem til oss, var det allerede natt, og sola var borte og det begynte å bli kaldt. Vinden blåste og begge frøys. Da vi kom inn, måtte vi legge oss med engang. Da vi sto opp, hadde foreldrene mine ordnet alt, og vi var klar til å dra på skolen.

Det var en fin solskinnsdag, fuglene sang og det var en ny dag. Jeg tenkte ettersom Per hadde fått overnatte hos oss, så kom han til å slutte å mobbe meg. Men nei, når vi kom på skolen, gikk han til gjengen hans og fortalte at moren min kalte meg skatt og ga meg et lite puss på kinnet. Så dem pekte på meg og lo av meg og smilte falskt til meg.

Da jeg kom inn på klasserommet så jeg at de planlagde noe. Etter timen prøvde jeg å gjemme meg på toalettet, men de fant meg. Da løftet de meg opp, og slapp meg i toalettet, jeg ble gjennomvåt. Da jeg kom inn på klasserommet, lo alle av meg, unntatt ei jente, hun var ny i klassen

”Henne har jeg aldri sett før”

tenkte jeg, og kom hun gående mot meg

”Hei, ka du heter?”

”o-o-Ole heter j-jeg”

Hun va så pen at jeg klarte ikke å puste, ikke snakke ordentlig. Ble ustø i beina, kunne ikke stå skikkelig.

”Ok, jeg heter Liv. Har du lyst til å være med meg hjem? Vi kan se på film”

Jeg kjente at hjertet mitt pumpet fortere og fortere.

”Vil du virkelig se film med meg? Ok, når klokken møtes vi da?”

”Vi sier seks.”

Dette var lykke dagenmin, aldri hadde en jente bedt meg komme og se på film hos henne! Jeg var så glad at jeg glemte om Per og gjengen hans. Da jeg kom hjem skyndte jeg å dusje, og fant fram den parfymen som luktet best, ”Le male” het den. Mamma kjørte meg dit, klarte nesten ikke å vente med å se henne, hun var den eneste som klarte å glemme meg om problemene i skolen og mobbinga.

Da jeg kom dit sto hun i ytterdøra. Å hun var så pen, i hvit kjole, hvite høyhælet sko, blondt hår og hun luktet så godt! Aldri hadde jeg sett en så pen jente som henne, hun var som en engel, da jeg kom bort til henne smilte hun bare og tok meg i handa og leidet meg inn i huset. Hun var alene hjemme, fordi foreldrene var på ferie i utlandet. Da jeg kom inn fikk jeg et sjokk, huset var så stort!

Vi skyndte oss opp trappa og inn på rommet hennes, det var masser av bamser og telys. Hun hadde leid en film, ”Et ubesvart anrop” het den. Vi la oss i senga for å se den. Skrekkfilm var det. Etter filmen ble det veldig stille, ingen av oss pratet, vi bare smilte og så på hverandre. Plutselig kysset hun meg! Jeg ble så glad at jeg kunne rope ut! Jeg var i en annen verden! Da så vi på hverandre og smilte bare. Men da hørte jeg mamma tute. Plutselig hørte jeg at ytterdøra åpnet.

”Jada mamma! Jeg kommer!”

Liv spratt ut av senga, og skyndte seg for å gjemme seg. Jeg skjønte ingenting. Da åpnet døren til rommet.

”Bang” small det i veggen.

”Du?! Her?!”

Det var Per! Og han var sur! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

”Hva er det du prøver deg på Ole?”

Da hørte jeg flere som kom opp trappa. Det var gjengen hans, de hadde alle med balltre. De tok tak i meg, mens Liv bare så på, hun så bekymret ut. Jeg klarte å riste meg løs, løp til Liv.

”Hva er det mellom deg og Per?

”Vel, han er ekskjæresten min, og jeg sa at du skulle hit i dag for å se på film”

”Hva?!”

Da kom Per og tok tak i meg, de andre holdt meg oppe og Per begynte og slå meg i magen. Det gjorde vondt, kunne ikke puste. Så slapp de meg, jeg datt på gulvet. Da begynte de å slå meg med balltreet, overalt, brakk armen og et ribbein. Da hørte jeg en bil som stoppet foran, og Per og dem stakk av. Der lå jeg, på gulvet, slått ned. Da hørte jeg mamma.

”Går det bra gutten min?”

Ho gråt, jeg skjønte ikke hvorfor. Men da så jeg, jeg hadde fått en kniv i magen. Den stakk ut der. Det var blod overalt, da plutselig begynte jeg å se et hvitt lys. Langt borte. Plutselig var all smerte borte, da skjønte jeg, jeg var død. Borte fra verden, fra Per, fra Liv, fra all smerte.