Santiago scorer på en fantastisk hel volley via tverrliggeren. Det var et slikt mål der publikum holder pusten og bare er helt rolige, så eksploderer de. De er helt ville, noen av dem får til og med tårer fordi målet var så fint. Santiago tar helt av med lagkameratene, han er tross alt bare 17 år gammel og å score et slikt mål foran et slikt publikum, det går ikke an å beskrive følelsen du får. Santiago spilte på stor klubben Sau Paulo fra Brasil og dette var nemlig finalen i den Brasilianske Cupen.

Det hadde vært noen talent speidere på leting etter spillere, og Santiago var soleklart 1. valget deres, presentasjonene han kom med, driblingen hans var av en helt annen verden. Det var allerede noen som spådde at han kom til å ble den nye "Pelè", men Santiago likte det ikke, han ble irritert og sur for han visste at Pelè var verdens beste fotball spiller gjennom tidene. Det var selvfølgelig ærefullt å bli sammenlignet med Pelè, men han ville ikke at de skulle forvente så mye av han. De speiderne som var ute å fisket var kommet fra de største klubbene i verden som AC Milan, Manchester United, Real Madrid, Arsenal, Barcelona og Juventus. Han visste at han ikke kom til å få så masse spilletid hos Milan, United, Real osv. Han visste at United hadde et kjempe bra utviklingsprogram for unge talenter, men det var ikke det var ikke det han var ute etter. Han hadde bare lyst til å spille. Men etterhvert skjønte han at det ikke var så lett å komme inn på første-11 til noen av lagene, og da valgte han å godta tilbudet fra United.

Santiago reiste ikke med en gang, fordi han skulle spille ut sesongen for Sau Paulo. Det var selvfølgelig de på 1. plassen med en knusende poengforskjell mellom 1. – og 2. plassen, Sau Paulo hadde 91 Poeng mens Santos hadde 68 Poeng. Da Santiago kom til England var det bare en ting det handlet om, fotball. I England er det fotball som er religionen og stadionene er kirkene. Da han ankom Old Trafford som er Uniteds hjemme stadion, var Ruud Van Nistelrooy den første han møtte. Santiago fikke ikke frem et eneste ord, fordi Nistelrooy var fotball idolet hans. Ruud strakte hånden vennlig fram og sa, velkommen til Drømmenes Teater. Santiago smilte og takket. Nistelrooy hadde nemlig slått målrekorden til målkongen Dennis Law som var er en ex-red spiller. Dennis hadde 52 nettkjenninger i løpet av en sesong, men så var det fantastiske Ruud Fan Guud som slo rekorden med 58 nettkjenninger i løpet av en sesong. Ruud tok med Santiago opp til Sir Alex Fergueson som var treneren til United, der satt også direktøren David Gill. Begge ønsket ham velkommen til klubben.

Treningen skulle begynne om 2 timer, men først skulle han på en omvisning på Old Trafford, og etter det skulle det være en liten pressekonferanse. Der skulle de presentere den nye spilleren og motta spørsmål fra pressen. Etter en liten stund med spørsmål så avbrøt Fergueson, og sa at treningen skulle begynne straks. Da de kom inn i garderoben så kom hver enkelte spiller opp til Santiago og ønsket ham velkommen. Han gledet seg til å komme ut på treningsfeltet og vise sine kvaliteter, og det gjorde han virkelig. Den spinkle gutten fra Brasil viste som sagt en annen verden av dribling. Lagkameratene og treneren ble helt målløse, de bare sto og så på kunsten han viste. Fergueson kunne ikke sette han på førstelaget med en gang, fordi han måtte venne seg til tempoet de hadde i England.

Santiago fikk et par treningskamper med reservelaget. De presentasjonene han kom med hadde de ikke sett i England siden George Best og Eric Cantona spilte. Men dette var enda bedre. Denne guttungen ble kjent over hele verden på noen få dager. Han var overalt, på bilder, plakater og tv. Han var allerede idolet til mange unger som drømte om å bli fotball proffer. Men det var ennå en ting han manglet for å bli den lykligste personen i verden. Det var tilliten fra Fergueson, men det gikk ikke lang tid før han fikk den også. Han fikk reise til London for å møte Chelsea i FA cupen. Santiago fikk ikke starte i førsteelveren, men han kom innpå i 2. omgang. Her merket han skikkelig stor forandring, det var mye høyere tempo, knallharde taklinger og ikke minst presset. Det var utrolig stort. Med en gang Santiago fikk ballen satte han i gang kunsten sin på venstre flanken. Det var helt utrolig hva den gutten kunne gjøre med ballen. Det var overstegs finter til venstre og til høyre, piruettene hans var en glede å se på.

Han hadde et overblikk som ingen hadde sett før, ballkontrollen var fantastisk og ikke minst skuddene hans. Det var vanskelig å score på den ballsikre målvakten Peter Cech, men han fortsatte å prøve. Helt til det 87 minutt, når Rooney ble felt på rundt 20 meter, fikk Santiago den store sjansen til å score på debuten hans  for Manchester United. Han var spesialist på frispark rundt 20 meter. Santiago sto og tenkte på hvordan han skulle skyte. Med rista eller med innsiden av foten. Han bestemte seg for å skyte med rista. Hvis du husker målet til Roberto Carlos i VM-finalen i 98. Den fantastiske ytterskruen som skrudde 4 meter utfor mål og inn i mål via stanga. Alle trodde at skuddet skulle gå utfor. Santiago hadde nesten et helt likt mål, det harde tilslaget fikk ballen til å skru som en slange bevegelse. Skruen lurte Peter Cech trill rundt, han hadde ikke en sjanse til å redde skuddet. Dette var enda et skudd som fikk publikum til holde pusten, alle hadde reist seg fra stolene, til og med Chelsea tilhengerne.

Santiago sto helt i ro og så på ballen som lå i målet. Dette kunne han virkelig ikke tenke seg, han fikk tårer i øynene og gikk ned på kne. Hele stadionet eksploderte. United fans begynte å rope «Once a red, always a red». Dette målet ville alltid bli husket. Til og med Chelsea spillerne applauderte han, dette var noe veldig sjeldent blant dem. Lagkameratene hans bæret ham rundt banen for å vise det nye vidunderbarnet ingen hadde sett maken til. Etter denne kampen hadde han blitt historisk, han ble hyllet som den nye guden i England. Hver eneste person elsket ham. Det var nå de virkelig kunne sammenligne han med selveste «Pelè», og denne gangen ble han glad for det.