Jeg låg i sengen å koste meg, begge hendene under dynen. Brått hørte jeg et høyt, og skjærende demonisk hyl. Hele sengen ristet som om det var et jordskjelv under. Jeg blei livredd, fikk panikk, og sprang ut i stuen. Der møtte jeg pappa, som lurte på hva jeg holdt på med. Jeg sa at det var noe merkelig som skjedde på rommet mitt, men han trodde ikke på meg, og sa jeg skulle gå å legge meg igjen. Jeg turte ikke å gå inn på rommet mitt igjen, så jeg la meg ned på sofaen og sovnet inn. En liten stund senere våknet jeg igjen av at jeg hørte noe gikk mot meg. Jeg snur meg rundt, og ser rett inn i øynene på en mørk skikkelse. Jeg blir fylt av redsel, og klarte ikke gjøre noe. Skikkelsen snur seg, og forsvinner. Aldri har jeg vært så redd før.

Jeg gikk inn på badet for å komme til sansene igjen, der såg jeg pappa ligge på golvet med masse blod rundt seg. Ved siden av han, sto skikkelsen jeg så i stua. Jeg fikk panikk, og sprang ned i kjelleren og hentet den gamle mauseren som Besten brukte i krigen. Da jeg fikk ladet den, listet jeg meg sakte opp trappen og inn bort til badet. Jeg fikk sjokk, pappa var der ikke lenger. Bare masse blod. Jeg såg en blodstripe føre ut inngangsdøren. Med mauseren i front, listet jeg meg etter. Blodsporene førte meg bort til den gamle nedlagte sølvgruven. Det var mørkt og kaldt, og tåken låg tykt langs bakken.

Jeg var livredd, og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Men tanken på at pappa kanskje var i live gav meg mot. Jeg sprang tilbake til huset, hentet en lommelykt, og rambokniven jeg fikk i julegave av onkel. Så sprang jeg tilbake til gruva. Jeg sto klar utenfor inngangen, med mauseren, kniven og lommelykten. Det kalde gufset sto ut fra gruva, Jeg beit meg i lippa, og gikk inn.

Blodsporene førte meg lengre og lengre inn i gruven, pulsen økte mer og mer, jeg kunne nesten høre hjertet mitt slå. Plutselig hørte jeg noen svake rop, og jeg listet meg sakte men sikkert innover i de mørke gruvegangene. Det drypte store og uhyggelige dråper fra taket. Inntil veggene krøp det rotter som kunne ha spist katter i et jafs. Ropene blir tydeligere og tydeligere, det er ingen tvil om at det er min far som roper. Jeg merker at kroppen min ikke klarer og holde seg rolig og springer lengre inn i hulen. Jeg ser en stor mørk flekk på bakken, det er blod. Her slutter blodsporet.

Jeg går lengre inn der jeg plutselig må stoppe, for å redde meg ifra å falle utenfor et stup. Det går langt, langt nedover, jeg klarer ikke å se bunnen, bare mørke. Jeg kjenner noe som puster meg i nakken, å før jeg for tiden til å snu meg, blir jeg dyttet utenfor kanten.

"Uææææ!! " Jeg våknet svett å andpusten i sengen min, jeg spratt opp av sengen min, sprang bort til badet, der var ikke en eneste blodflekk. Jeg hørte noe fra kjøkkenet, listet meg bort, og der står pappa å steiker egg og traller muntert på en gammel sang. Han snur seg mot meg og sier " Er det noe gale sønn? "