"Gugg" av Lars Saabye Christensen
Novelleanalyse om "Gugg", som ble presentert muntlig.
Karakter: 5
Jeg skal snakke nå om novelleanalyse ”gugg”. Som er skrevet av Lars Christensen i 1992. Jeg skal snakke nå om de tre viktigste punktene i novellen.
Jeg skal begynner å snakke om personene. Forfatteren forklarte ikke oss så mye om hvordan de har det hjemme osv. det var to hovedpersoner i novellen. Gutten som spytta på damen og damen som ble spytta på. De nevnte ikke noe navn for dem. Bare han gutten og vaskedama. Gutten var 12 år og dama var noe med 35 år. Vi får lese at gutten prøver å tøffe seg, eller være kul på en måte ifra begynnelsen der han prøvde å tøffe seg foran jentene. Og etter det begynte han og vennen sin å snakke om forskjellige mennesker og lo av dem. Vi kan se ifra personligheten hans at han liker å være kul på en måte som alle de andre på hans alder. Vaskedama snakka han ikke så mye særlig om. Vi fikk vite at hun vasker trappene, men i begynnelsen av novellen snakka hun ikke. Hun ga bare blikk til gutten. Vi fikk vite også at hun så ut trist og skuffet. Men ikke så mye som gutten.
Det andre punktet er når hovedpersonen og vennen hans skulle spytte på. Forfatteren forklarer tydelig hvordan guggen altså spyttet var. Han brukte mye ekle ord for å forklare hvor ekkelt det var. Han vil sikkert at vi skal forstå at det var ekkelt. Jeg tror at Hovedpersonen og den andre spytta på damen fordi de synes det var kult og de ville liksom tøffe seg som alle andre gjør det liksom. Det var der egentlig det viktigste ting skjedde i novellen. Når hovedpersonen spytta, kom det rett midt i nakken hennes. Hun sa ikke noe til gutten når han spytta på henne. Forfatteren beskriver ansikteutrykket hennes og han sier at hun ser ut som lei seg eller skuffet når han gugga på dama. Men gutten ragerte mye på det, som han sa alt annet kunne ha vært bedre enn dette blikket. Hovedpersonen gikk sakte bak til veggen, som om han var overrasket eller forventa ikke det hun gjorde.
Den tredje punktet . det var når han møtte henne igjen etter 20 år. Jeg synes det var merklig egentlig. Hvordan han kjente han henne igjen at det var vaskedama, siden han så ikke henne mer enn 2 min. Han møtte henne på majorstua. Egentlig var alt tilfeldig, fra begynnelsen til slutte. Hadde han ikke kommet med venne sin hjem, hadde ikke hele novellen ha vært. Når han så henne, huska han blikket hennes akkurat og hvordan hun stirra på han og han fikk samme følelse. Han fulgte etter henne til en kaffe. Hovedpersonen så veldig nøye på henne, på klærne som var skitne og gamle, og veska hennes og hvordan huden hennes er. Hun har blitt alkohiliker kan men se. Han gikk til henne å prøve og snakke med henne, men hu virket som uintirsert eller ville ikke snakke med han. Han prøvde å si til henne at det er meg som bodde i denne gata og du var vaskedamen, men hun ble surog gikk av stedet, men før hu gikk ut av døra så stoppa hun og strøk armen over nakken hennes.
Det viktigste fra de tre punktene var alt skjedde tilfeldig, og personene var helt anerledes ifra alderen osv. Og når han skulle gugg på vaskedamen, hvordan de forklarte nøye hvor ekkelt det var og da hun ga han blikk. Han fikk dårlig samvittighet og følte seg flau . til sist da de møttes igjen etter 20 år og snakka han med henne får å forklare det som skjedde. Jeg synes hele novellen var veldig merkelig.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst