Det regnet i går, og det regnet i dag, og det kom sikker til å regne i morgen også. Nitrist, grått vær, hele tiden. Jeg var på vei hjem fra skolen, alene. Normalt ville jeg hatt noen å gå med, men jeg hadde ikke det. Hele dagen hadde vært teit, og det kom den sikkert til å fortsette med. Plask, plask, plask, helvete. Jeg kjente noe kaldt som kom inn i skoen min. Ekkelt. Det kom sigende oppover foten, opp til ankelen. Regnvann, sølevann, iskaldt vann, vann i skoen. Det fordelte seg pent utover sokken, og ble der.

 

Jeg hadde mest lyst til å skrike, sto lenge på samme sted med munnen åpen, klar til å hyle. Jeg fikk fram et lite pip, sikkert ikke hørbart, funderte på om jeg skulle gå videre og bestemte meg for å gjøre det. Jeg gikk videre. Svupp, plask, svupp, plask, svupp.

 

Meitemark, fuglelyd, traktor, bil, asfalt, barnehagebarn, regn, gul Ekstra, sky. Gul Ekstra, i venstre forlomme på buksa mi. Sølvfarget papir, med gul skrift. ”med fruktsmak!” sto det, med litt mindre, men like gule bokstaver. Det sto rett under ”Ekstra”.

Jeg var nesten framme nå rett rundt hjørnet og veiarbeid. Kjempeflott, virkelig fantastisk, syv meter med sand, grus, gule gravemaskiner og oransje mennesker sto mellom meg og huset til pappa. Jeg gikk bort til et av de oransje menneskene:

 

- Unnskyld, du mannen, kan jeg gå gjennom der?

Jeg pekte i en retning, sånn ca mot pappa hus.

- Ja, selvfølgelig, bare gå der du!

Mannen pekte i samme retning.

- Seriøst, kan jeg? Trodde ikke det var lov jeg.

Stort smil.

- Det er ikke det heller, jeg bare kødda. Du må gå rundt.

Ondt smil.

 

Jeg gikk. Plask, svupp, plask, svupp, plask. En sur gammel man gikk forbi, hunden hans knurret mot meg. Jeg knurret tilbake. Hunden så surt på meg. Jeg så surt tilbake på den. Mannen så rart på meg. Jeg tenkte at han sikkert tenkte at jeg ikke var helt normal. Så tenkte jeg at normal er noe man konstruerer med passer, og så tenkte jeg ikke mer på det..

 

Nå så jeg huset til pappa. Et trappetrinn, to trappetrinn, tre trappetrinn, dør, nøkkel. Hvor var nøkkelen min? Høyre forlomme, mobiltelefon. Venstre forlomme, gul ekstra. Høyre baklomme, ukeplan, bussbillett. Venstre baklomme, førtito kroner. Ytter lomme på sekken, tom lommebok, såpebobler, ødelagt kulepenn og nøkler. Ja.

 

Vri mot venstre, inn, vri mot venstre, snu, opp trappa, vri mot høyre, inn vri mot høyre, hjemme.

 

Jeg gikk inn på kjøkkenet, kakao. Den største koppen var rein. Smil. Ekspress kakao. Vannkoker. Jeg helte det glovarme vannet opp i koppen. Røre rundt. Jeg balanserte koppen forsiktig på en skål mot stua. Jeg sølte ikke. Satte meg forsiktig ned i sofaen med koppen i hendene, tok en slurk og tenkte på hvor fint alt var.