Jeg burde ikke trykke den, det viste jeg. Jeg kunne miste jobben min, og det var ikke en stilling jeg ønsket å gi slipp på. Redaktør får skoleavisen. Det var en stilling med stor innflytelse over lærerne. ”Er det verdt det?” tenkte jeg høyt for meg selv. ”Start trykking?” spurte pc’n. ”Enter.” Så var pressen i gang. For seint å angre nå.

Dagen etter på skolen var den på alles lepper. ”Storyen.” I alle klasserom, og i alle andre rom også for den sakens skyld. Gangene, lærerværelset, ja til å med på do sto folka og snakka om den. ”Men hvem har skrevet den?” ville alle vite. Det sto undertegnet med ”Anonym”.

”Hvem har skrevet den?!” nesten ropte Gro, rektor. ”Jeg vet ikke har jeg jo sagt. Jeg fikk den fra en anonym avsender på mail,” forklarte jeg, nok en gang, rolig. ”Hva er problemet egentlig? Jeg har faktisk ikke gjort noe galt. Eller står det noen steder at jeg har det?” Det ble en liten pause. ”Nei, du har vel egentlig ikke det når alt kommer til alt.” Gro dro litt på det. Det var tydelig at hun tenkte seg nøye om. ”Så vidt jeg har fått med meg, nevnes det ikke noen navn, så ifølge lovene å alt det der har du rett til å si hva du vil.” Jeg nikket, like rolig. ”Ok, så da kan jeg vel bare gå da?” Jeg hadde reist meg og gått før de rakk å svare. De bare satt der og måpte. ”Noe så frekt,” hørte jeg at rektor mumlet surt.

Det var seint på ettermiddagen. Klokka var snart fem, men som reddaktør for skoleavisen hadde jeg får lengst fått min egen nøkkel. Plutselig hørte jeg at døra gled stille opp bak meg. Så hørte jeg stemmen hennes igjen. ”Sa du det? Hvem som har skrevet ”storyen” mener jeg?” Hun virket litt engstelig denne gangen, nesten redd. Hun var ikke like selvsikker som sist. ”Nei, jeg sa ikke hvem som har skrevet den. Jeg håper bare du veit hva du gjør. Hvis det kommer ut at det er du som har skrevet den, og den ikke stemmer, mister vi jobben begge to.” ”Det stemmer. Hvert eneste lille ord, alt stemmer. Å hvis ingen tror meg, kan jeg jo bare bevise det.” Den selvsikre tonen var tilbake, men hun var vekk. ”Jeg håper virkelig at du har rett,” sa jeg stille til meg selv.

”Hvem faen har skrevet det pisset her?!” Det var gym læreren min, Terje. Han var like blid som alltid, ide han huka tak i meg på vei til garderoben. Dobbelttime i gym. ”Hørte du ikke hva jeg sa jente?” ”Jo sir, jeg hørte deg helt klart,” svarte jeg like rolig som da jeg snakka med Gro uka før. ”Men jeg trodde faktisk at du, som alle andre, kunne lese at det står anonym der hvor navnet på reporteren skulle stått. Å hva er du så sint får egentlig? Det står jo ikke akkurat noe om deg i den, eller?” Jeg kunne se at sinne kokte under den tykke, brune manken. ”Du veit like godt at det står der er tilegnet meg. Jeg siterer: ”Han er en hissig gym lærer, med en viss interesse får unge jenter.” Jeg er den eneste mannlige gym læreren på denne skolen.” skrek han før han i rent raseri, stormet avgåre nedover gangen.

Dagen etter var det masse oppstyr. Storyen hadde vist nådd hjem til bekymrede foreldre som hadde tatt kontakt med politiet og bet dem utforske saken. ”Kine!” det var Gro som kom hastende mot meg ut skoleporten. ”Kan ikke du bli med meg litt?” ”Men timen..” prøvde jeg meg, men jeg skjønte godt at det ikke kom til å hjelpe. ”Jeg har snakka meg læreren din, og det var helt greit.” ”Faen” mumla jeg stille får meg selv.

”Her er hun,” sa Gro og dytta meg inn døra til kontoret hennes. En litt kraftig kvinne med kort rødt hår kom mot meg. Hun presenterte seg som Betjent Hansen, men jeg kunne få lov til å kalle henne Bente. ”Du veit hva saken gjelder antar jeg. Du er ei skarp jente Kine. Redaktør i skoleavisen, utrolig moden for alderen, nydelig utseende og bra karakterer. Du er den alle ser opp til.” ”Kan vi se å bli ferdig med avhøret sånn at jeg kommer meg til timen?” avbrøt jeg utålmodig og lettere irritert. ”Å alltid rett på sak,” hun smilte, og det ga meg frysninger langt nedover ryggen. ”Greit! Som du vil vennen. Hvem skrev storyen?” ”Les den å se selv,” svarte jeg like surt, ”ANONYM avsender står det der!” ”Kine! Pass den tonen din takk,” Gro brøyt inn. Bente brydde seg ikke og bare fortsatte. ”En gift gym lærer som har seksuell omgang med en mindreårig elev, med graviditet som følger! Selvsagt må vi reagere når du drister deg til å skrive slike ting. Gå til timen din du, men vi er ikke ferdige her.” ”Å jo, det er vi” sa jeg og smalt døra igjen etter meg.

Dagene gikk, men Bente ble på skolen for å etterforske saken nærmere. Eller etterforske meg som det også virka som. Heldigvis måtte hun forlate skolen etter skoletid. Hadde hun skullet henge over meg mens jeg hadde jobba hadde nok skoleavisen blitt lagt ned. ”Hun kjører deg hardt, eller hva?” Der var hun igjen. I den mørkeste kroken av kontoret. ”Ja, det gjør hun. Men hun har vist kjørt Terje like hardt,” gliste jeg. ”Sorry, Kine” sa hun spakt, ”men det varer nok ikke så mye lenger nå.” ”Ikke? Hva er det som kommer til å skje?” spurte jeg, ikke helt sikker på om jeg ville vite svare. ”Med graviditet som følger” sa hun stille og forsvant.

Det var litt av et oppstyr på skolen dagen etter. Jeg kom ikke inn porten engang før jeg nok en gang blei huka tak i. ”Kine! Det er Andrine! Det er henne storyen handlet om. Hun er inne hos betjent Hansen eller noe nå.” Før jeg rakk og tenke klart sto jeg inne på kontoret til Gro. ”Der har vi deg også ja,” sa Bente i en, veldig uvant, vennlig tone. ”Andrine?” Jeg brydde meg ikke om Bente, bare Andrine var ok. ”Du viste det hele tiden, gjorde du ikke?” Hun hadde helt klart lagt på seg en del. ”Du sa det til meg, ”ikke gjør det”. Men jeg gjorde det.” ”Gjorde hva?” brøt Bente inn. ”Jeg har aldri vært noe god i gym, så jeg tok ekstratimer med Terje etter skolen. Det gikk greit i begynnelsen som du sikkert har lest, men jeg skjønte aldri hvorfor det skulle være hemmelig. Ikke før den dagen han kom inn i dusjen etter at vi var ferdige med timen.” Jeg gikk bort til Andrine som hadde begynt å gråte. ”Vi har lest resten, du trenger ikke fortsette” sa jeg rolig mens jeg trøstet henne. ”Det er min egen skyld. Jeg la opp til det,” hulket hun på skulderen min. ”I en overgrepssak har aldri barnet skylden! Du er min beste reporter, dette veit du” sa jeg strengt, ”Du skal ikke klandre deg selv.” ”Ha meg unnskyldt jenter,” sa Bente ide mobilen hennes ringte.

Ti minutter seinere kommer Bente inn igjen. ”Terje har blitt tatt. Han var på vei ut i bilen med en stor koffert og var vist veldig stressa.” ”Jeg tror det betyr takk,” sa jeg stille for Andrine var for fortsatt opptatt med å gråte på skulderen min. Det kom et lite smil fra det tårevåte ansiktet. ”Men Andrine? Vi har jo en tiltalt her, men vi trenger en anmeldelse får at det skal kunne bli en sak” sa Bente, litt forsiktig. ”Ærlig talt. Gi nå jenta litt fred da.” Sa jeg sinna fordi hun satt og gråt. Men da blei Andrine helt stille. ”Andrine?” spurte jeg urolig. ”Han skal få. Han skal faen meg få. Gi meg papirene så har du anmeldelsen din,” sa Andrine med en glød å et sinne som jeg aldri før hadde sett hos henne.