Været var ustabilt og inne var det ustabilt og. Han ble lei av alt som skjedde hjemme. Moren Lisbeth var tynn som en pinne, rynkete hud og hadde alltid røyk i den ene hånden og en halvliters glass med øl i den andre. Hun brydde seg ikke om noen ting lenger. Nå var hun blitt alkoholiker og kranglet med sønnen sin hele tiden om alt mulig. Den 12.november bestemte han seg å dra for å nyte livet. Han pakket sine klær i en gammel blå ryggsekk, tok med spare pengene som han har spart i 4 år, da var han 15 år gammel, og lagde noen brødskive for å ta med på reisen.

Skyene i himmelen var grå og han kjørte mot sør. Viste ikke hvor han skulle, men ett sted langt borte fra det livet som han forlot.

På vei stoppet han på en bensinstasjon for å fylle på bensin. Med den svarte skinn jakka og skinn buska hans, entret han kiosken i bensinstasjonen. Han tok av hjelmen sin og det lange svarte håret hans falt på skuldrene. I det han skulle komme ut møtte blikket hans ei høy og vakker jente som het Marie. De lyse blå øynene hennes glitret i det de møtte blikket til hverandre. De stod ved utgangsdøra og beveget seg ikke i et par sekunder.

Den smale munnen hans var blitt beredere enn noen gang sinne når han smilte mot henne. Pupillen øynene hans ble større og større, at de tok over den mørke brune fargen. Han rødmet og ble helt varm.

Han pratet til henne og spurte hva hun heter og hva hun gjør her. Fellesskapet var at begge to var på vei mot sør med motorsykklene sine. De bestemte seg for å kjøre dit sammen og holde hverandre i selskap. Skyene i himmelen var grå og det tydet på at det skulle regne, og det regnet når de var kommet ett stykke fra bensinstasjonen.

På veien konkurrerte de om hvem som klarte å gjøre mest mulig trikser med motorsykkelen. De hadde det kjempe morsomt når den ene dritet seg ut foran den andre. Veien var smal og på den ene siden var det en uendelig skog med høye, grønne trær. På den andre siden av veien var det en dyp grøft med mange store og små steiner. Marie ville vise at hun kan bremse i en stor fart, slik at bak hjulet til motorsykkelen går opp og bare kjøre med foran hjulet. Motorsykkelen sklei på grunn av den glatte veien. Hun hoppet av før motorsykkelen kjørte ned i grøfta, men fikk skader i foten. Han bremset, hoppet av og løp mot henne. ”har du det bra?” sa han og så at det blødde fra foten hennes. Han satte henne bak på hans motorsykkel og kjørte av gårde.

Natten kom og det ble mørkt. Det eneste de så var veien når lyset traff asfalten. De har kjørt halvveis av veien. Plutselig begynner motorsykkelen å kjøre saktere og saktere.

”Vi er tomme for bensin snart” sa han mens han så på bensinmåleren.

”Hva skal vi gjøre da, finnes det en løsning eller?”

”Jeg tror vi må stoppe og vente til noen kjører forbi.”

De satte seg bakke ved siden av hverandre. Klokka var snart 23.00 og kald var det. Han så på henne og la merke til at hun skjelvet. Hat tok av jakka si og satte den på skulderen hennes, for at hun ikke skulle fryse.

En bil kom fra enden av veien mot dem. De sto opp og begynte å vinke til bilen for å stoppe den. Bilden var rød og stor. Den lignet på en varebil. Varebilen stoppet, vinduene ble rullet ned. Sjåføren var en tynn, høy, lys og skjeggete mann som hadde på seg cowboy hatt og dongeri bukse og jakke. Han snudde seg mot dem og så på dem med kald blikk.

”Hvordan havnet dere her da?” spurte sjåføren og tente på en sigarett.

”Motorsykkelen min er tom for bensin og hennes har havnet ned i grøfta” sa han og prøvde å være blid for at sjåføren skulle kjøre dem til et eller annet motell.

”Hopp inn da, jeg skal sør over og stopper ved det nærmeste motellet. Det ligger 1 eller 2 mil herfra”

”Han ser skummel ut. Jeg har en kjempe dårlig magefølelse for dette” hvisket Marie i ørene hans og stirret på sjåføren. Han så på henne, strøk henne på skulderen hennes og sa at hun ikke må bli redd fordi han er med henne og skal passe på henne.

På vei sovnet Marie, fordi hun var trøtt etter den lange dagen og smerten hun hadde i foten på grunn av ulykken som hun ble utsatt for. Han og sjåføren snakket om kjøretøy. Sjåføren hadde en rar blikk og virket litt unormal.

”Vel, vi får stoppe på neste bensinstasjon. Jeg er litt sulten og skal bare kjøpe meg en liten sandwich. Jeg kommer tilbake straks. Forresten trenger dere noe?” Sa sjåføren.

Han snudde seg mot Marie og vekket henne. Ha smilte, ”trenger du noe på bensinstasjonen?” spurte han. Hun smilte tilbake og takket nei.

Etter en stund mens de ventet på sjåføren, hørte de et skudd som kom fra bensinstasjonen. Begge to skvatt og turde ikke å gå ut for å se hva som skjedde. Sjåføren kom ut fra bensinstasjonen med hånda i været og løp mot bilen. Han åpnet døra, satte seg og kjørte så fort han kunne.

”Hva skjedde?” sa Marie og så redd ut.

”Det var bare en syk mann som ranet butikken og ba meg å gå ut før han skulle sette en kule i hodet mitt.”

Etter mange mil stoppet sjåføren bilen. Han tok fram svart pistol og rettet den mot hodet til gutten som satt ved siden av og sa at han måtte si at han vil dø.

Han ble livredd og fikk sjokk. ”hvorfor gjør du dette? Er det penger du vil ha?” spurte han. ”dette spørsmålet får jeg ofte og her er det vanlige svaret; jeg gjør det fordi jeg liker det. Der fikk du et svar og nå må du si at du vil dø.” ”jeg vil dø!” ropte han og stirret rett inn i øynene til sjåføren.