Hun satt I skogen, lekte med kongler og kvister, da hun kom på at hun hadde glemt dokka si’ hjemme. Det var en varm solskinnsdag. Solen lekte seg med forskjellige farger i det mørke håret hennes. Rødt og blått, gult og grønt. Hun løp som en vind hjem til huset. Det var tomt, men døra var ulåst. Hun tok med seg dokka tilbake til skogen, og lekte med den i mange timer. Hun vasket den i bekken, satte den på en stubbe og matet den med mose. Hele tiden med forsiktige hender. Ikke før solen gikk ned dro hun hjem for å spise.

Det var en varm solskinnsdag, så han benyttet sjansen til å luke i bed og kjøkkenhage. Deretter tok han seg en joggetur I nabolaget. Naboene benyttet den fine dagen til å vaske bilene sine. Solen som stekte den bare ryggen hans, laget små regnbuer i vannstrålene fra hageslangene. Rødt og blått, gult og grønt. Joggeturen ble ikke så lang, kun noen kvartaler før han snudde og løp hjem. Før han gikk og dusjet, satte han noen frosne reker til tining.

Da hun kom hjem, gikk hun rett opp I andre etasje, plasserte dokka på rommet sitt før hun gikk på badet og vasket hendene. Deretter gikk hun ned på kjøkkenet og satte seg ved bordet. Det var pølser til henne. Hun tok først ei lompe, så et brød med sprøstekt løk og ketchup, til sist pølsa.

Han dekket på bordet med reker og tilbehør; loff, majones og sitron. Han trakk opp en hvitvin og rakk å rense et par reker før han fikk selskap. Smørbrødet ble tilberedt med loff i bunnen, så majones, deretter x antall reker. Han presset litt sitron på toppen.

Det skulle ikke mange rekene til før hun var forsynt og gikk fra bordet. ”Takk for maten”, sa hun mutt og gikk ned til tv-en. Der satte hun på ”Mrs. Doubtfire”. En film som handler om en far som gjør alt for barna sine.

Etter maten ryddet han sakte av bordet. Resten ble plassert under plast I kjøleskapet, tallerkener og bestikk i oppvaskmaskinen. Så satte han seg I sofaen med ei avis og en kopp kaffe. Nedenunder hørte han en film som surret og gikk.

Hun skrudde av tv-en da filmen tok slutt og gikk opp på badet. Der pusset hun tennene, tisset og skiftet til nattkjole. Klærne brettet hun pent sammen og la I klesskapet. Så la hun seg I sengen. Og ventet i redsel og håp. I håp om at dette ikke var dagen, men i frykt for at det var det.

Han hørte filmen ta slutt. Like etter hørte han romstering på badet. Han leste ferdig avisa, og drakk opp kaffen før han sakte og rolig gikk opp trappa. Det var ikke en lyd å høre i hele huset.

Det var ikke en lyd å høre før det kom skritt i trappa. Tunge, men rolige skritt. Og hun hørte pusting. Tung og rolig pusting akkurat som skrittene. Hun lukket øynene som for å late som om hun sov da døra åpnet seg. Like etterpå kjente hun varm hånd som famlet under nattkjolen. Hun lå stiv av skrekk da hånden dro av henne trusa. Hun prøvde å holde bena sammen, men han var sterkere. Som alltid var han sterkere. Tårene rant I strie strømmer nedover kinnene hennes. Hun kjente at hånden famlet mellom bena, og en tung, ekkel ånde mot halsen. Hun er kun et barn, han er hennes far.