Det var en varm sommerdag, men det blåste kraftig utenfor vinduet. Jeg kikket lengselsfullt ut. Ingen der. Jeg gikk inn på badet og tok en kjapp dusj, pusset tenner og kledde på meg den fineste dressen. Jeg kikket ut av vinduet og der kom hun. Jeg tok ut steken av ovnen og satt den på et fat.

 

Maten var akkurat ferdig i det hun ringte på døra. Jeg tok en liten sjekk i speilet for å se at alt var klart. Håret var nyklipt og dama i frisørsalongen sa jeg så skikkelig fin ut. Skjorta og slipset hadde jeg fått av ”henne” i gave til jul og fargen kledde meg godt, mens dressen utenpå fikk jeg av mormor i fjor. Jeg pustet sakte ti ganger før jeg åpnet. Ute var det stjerneklart og en stor, gul fullmåne lyste opp den rødkledde vakkre engelen som stod og ventet på trappen min. Hun smilte vakkert og så ut som sommeren selv, jeg kjente jeg fikk kriblinger i magen. Hun hadde en tynn, rød kjole, med en lekker sort jakke over og luktet deilig av blomster og søte frukter. Jeg ba henne komme innenfor, tok av henne jakken og gikk inn i stuen. Jeg kysset henne mykt og fortalte at jeg elsket henne. Hun nølte litt, men svarte etter litt at hun elsket meg også. Og så på meg med søte glinsende øyner.

 

Jeg hadde øvd på hva jeg skulle si, men glemte alt ved synet og nærværet av henne. Jeg geleidet henne inn i den hvite, pene spisestuen min og dro frem stolen for henne. Jeg hadde dekket med mørk, rød duk, høye stearin lys og sølvbestikket mitt. Rommet luktet svakt av røkelse og honning og en liten duft av en kjærlighetsblomst. Hun rykket litt på nesen og smilte stort, og så på meg drømmende. Jeg skjenket i litt vin og gikk for å hente steken. Jeg tok to tallerkner og pyntet vakkert med bernaise saus, poteter og fargerik salat. Jeg serverte og satte meg ned. Praten gikk løst og vi begynte spise. Jeg så hun likte maten, men likevel så hun underlig nervøs ut. Jeg spurte henne om det var noe, men hun bare snudde på hodet og sa et svakt nei.

 

Etter å ha spist satte vi oss i sofaen. Jeg satt vendt mot henne, hun smilte forsiktig og jeg smilte igjen. Musikken i bakgrunnen satte ord på følelsene:

 

”love is all that i need

and i find it there in your hart.

It isn`t to hard to see, we`re in heaven.”

 

Jeg kysset henne forsiktig, så på henne og smilte igjen. Kysset henne enda engang og lot tungen sirkle rundt i munnen hennes, det smakte jordbær. Jeg kjente blodet dunke i tinningen (og skrittet), og pulsen gikk veldig rask. Jeg lente meg enda mer over henne kysset roligere, bløtere og mer lidenskapelig. Forsiktig slapp jeg taket og lente meg bakover igjen og dro frem en liten eske fra lommen. Jeg gav den til henne, og så på henne, gladere enn noen sinne.

 

Hun smilte vakkert. Ikke som i sted, denne gangen smilte hun dypt, med øynene. Hun åpnet opp og jeg skulle til å tre halsbåndet rundt henne, da jeg merket at hun gråt stille og stirret vantro mot gullet, og jeg burde forstått hun ønsket en ring. Jeg lente meg forsiktig litt vekk.

”Hva er galt?”

”Det er ingenting.”

Sa hun og så litt opp mot meg.

”Altså, jeg er veldig glad i deg….”

”Jeg er glad i deg også” svarte jeg rolig, ville ikke forstå, og smilte til henne. Hun reiste seg opp la smykket på sofabordet og begynte å gå mot døren.

”Hvor skal du, er det noe galt?” ropte jeg etter henne. Hun stanset forsiktig.

”Du er uten ambisjoner og jeg har truffet en annen,” sa hun stille. Før hun gikk slang hun døren igjen så det ristet i det tomrommet jeg en gang kunne kalle ett hjerte. Det ble ikke arr, i alle fall ikke på utsiden.