Jeg vil lage en fortelling, en som kan lære deg noe. En historie som gir deg noe lærerikt. Du må bruke den videre i livet, bruke den til å tenke gjennom ditt liv å stå for dine egne valg!

Hun så seg i speilet en siste gang før hun tok tak i sekken og fortett seg til skolen. Hun følte seg bedre enn på lenge. Alt så ut til å være på hennes side. Skolen gikk bra, vennene hennes så opp til henne og hun følte selv at livet hennes gav mening. Folk så på henne, beundret henne som aldri før, og alle så at hun hadde fått selvtillit, hva hadde egentlig skjedd siden 8.klasse? Da 9'ende begynte igjen var hun forandret, hun blomstret, alle så det! Hun merket det selv også, hun fikk flere venner og alt gikk bra. Gode karakterer og hennes elskede hest var egentlig hennes eneste utfordring. men etter hennes mening, hva var vel livet uten utfordringer?

Det var vinter og ganske kaldt ute, hun gikk i midten av 9'ende klasse og for øyeblikket var hun i full fart etter bussen som hadde begynt å kjøre fra henne.
-"pokker heller, da må jeg vente på neste buss" tenkte hun mens hun stod der, hutret og frøs ute i vinterkulda. Da hun endelig kom på bussen igjen var det ganske fult, så hun satte seg ved siden av jenta i parallellklassen hennes. De hadde gått i samme klasse tidligere, og startet å snakke sammen om hestene og hestemiljøet i området. Lina, som hun het, hadde tidligere hatt sin hest på samme stall som venninnen holdt til. Men Lina hadde flyttet hesten nå, grunnen til det var vel egentlig et dårlig stallmiljø og for å få bedre treningsmuligheter.

Bussen stoppet på skolen, alle elevene gikk av og hastet inn i varmen av skolebygningen. Dagen gikk fort og før lina visste ordet av det satt hun på bussen igjen. Men denne gangen var hun på vei til stallen. Hun gledet seg til å se hennes elskede hest igjen. Selv om de så hverandre hver dag, var hver gang spesiell. De elsket hverandre, hadde et dypt bånd som aldri kunne brytes. Hun merket det godt, hver gang hun kom ut på beitet for å hente hesten, reiste den hodet mot henne og øynene strålte! Uten selv å vite det elsket hun dette dyret mer enn noe annet vesen i hele universet.  Hun striglet hesten sin raskt opp, og de red ut av stallen og inn varmen fra ridehuset. Alt var fryd og gammen, livet hennes virket nesten uvirkelig fint, men kanskje det var det også?

Hun hadde akkurat tatt en tung avgjørelse, hun skulle selge hesten. Eneste grunnen til salget var at hun selv ville komme videre. Hun hadde en drøm som hun selv ville gi alt for å oppnå, egoistisk som hun var.  I hennes drøm var hun en sprangrytter på internasjonalt nivå, da nyttet det jo ærlig talt ikke å sitte med en ussel liten kaldblodshest.

Våren kom og Lina hadde begynt å legge ut salgsannonser om salget av hennes dyrebare hest. I tillegg hadde hun blitt kjent med en ny gutt, Hermann het han. Hun møtte han første gang i skateparken i byen. Hun hadde vært ute og syklet på kvelden, og så hadde hun stoppet for å se på de eneste som skatet der for øyeblikket. Hermann og Lina begynte å prate, Lina likte han veldig godt. Hun nevnte tilfeldigvis navnet hans for ei jente hun var blitt en god del kjent med på skolen. Siden jenta ar gangster, så hadde hun selvfølgelig hørt om Hermann, og plutselig hadde Lina fått en ny bestevenn.

Hermann og Lina ble bedre og bedre kjent, og Lina merket at hun ble glad i han.

I stallen var livet som før, det hendte at noen ringte og forespurte seg om hesten en gang iblant, men det var sjelden at noen to initiativet til å komme for å prøve den. Men plutselig en dag ringte det en dame. Hun var virkelig interessert i hesten og Lina fortalte om hennes elskede hest. Hun fortalte hvor flott denne hesten virkelig var blitt. Kvinnen som hadde ringt ble begeistret for hesten etter å ha kommet langt for å se den. I begynnelsen av sommerferien hadde Lina og faren hennes tatt seg tid til å kjøre hesten opp til den nye eieren. Turen tok 9 timer, men det gjorde ikke noe, for Lina var sikker på at hennes elskede hest ville få et godt og varig hjem. Lina og den nye eieren skrev under på diverse kontrakter, og nå kunne Lina endelig kjøpe en hest hun hadde hatt i kikkerten lenge. Men det ble en tung periode for Lina, den andre hesten hadde blitt halt og nå visste hun ikke hva hun skulle gjøre. Livet tok plutselig en ny vri. Savnet av gamlehesten var enormt. men etter hvert bedret ting seg igjen, hesten hennes hadde blitt frisk igjen og den var å klar til at hun kunne overta den, endelig en ny hest å konsentrere seg om. men plutselig, helt uten videre, begynte meldinger og telefoner å strømme inn fra eieren av gamlehesten. De hadde problemer, gamlehesten hadde slått seg fullstendig vrang og nå begynte Linas virkelige problemer!

Skolen begynte igjen, alle de gamle vennene til Lina sa at hun hadde forandret seg, Lina var blitt sur, gretten, frekk og mye sammen med gangstervenner. Lina hadde fått problemer, hjemme kranglet hun my med foreldrene, og i stallen var den nye hesten helt annerledes for henne. Savnet av gamlehesten var enormt, hun ville så absolutt ikke lenger leve. Lina og gamlehesten hadde hatt et utrolig sterkt bånd og det virket nesten som om de var knyttet til hverandre. Skolen gikk elendig, dårlige karakterer og Lina klarte ikke lenger konsentrere seg. Det var blitt krangling på skolen, og den godegamle vennegjengen var splittet. Lina brukte mer og mer tid sammen med gangstervenner. Hun var blitt veldig glad i Hermann også og han var den første hun hadde klina med i tillegg. Hun visste godt hvem han var nå, og det var ingen tvil om at han og spesielt storeboren var godt beryktet innenfor områdets gangstermiljø.

Linas utvikling fortsatte å gå dårlig. Hun følte selv at hun ikke klarte å prestere, verken på skolen eller på ridebanen. Hun savnet gamlehesten mer og mer, og var i tillegg vel vitende om at den var tilsalgs igjen og ikke hadde det noe godt. Eneste som holdt Lina oppe var noen få venner som hun virkelig klarte å snakke med. De hjalp henne gjennom den verste tida, men Hermann hadde til Linas store skuffelse sluttet å ta kontakten med henne. Lina følte seg stygg og egoistisk, men hun kunne ikke gjøre noe med det. Hun startet å lese bøker. Hun hadde fått seg en yndlingsforfatter, Paulo Coelho, het han. Han fikk alltid fram virkeligheten og følelsene på en måte som Lina kjente seg godt igjen i. Lina hadde lært mye av hans bøker, og fikk noe mot tilbake! Hennes humør gikk hele tiden opp og ned men Lina hadde nå bestemt seg for en ting. Hun skulle konsentrere seg om å prestere på skolen og i stallen. Hun hadde kommet fram til en ting, og det var at hvis det fantes en gud, så hadde han skapt henne sitt liv for at hun skulle klare å leve ut sine egne drømmer og meninger. Han hadde gitt henne en makt til å ta sine egne beslutninger å stå for sine valg.

Hva som eventuelt vil skje med Lina i framtida er fortsatt en gåte, om Hermann vil ta kontakt med Lina er også en annen gåte, men jeg vil la denne avslutningen være et åpent spørsmålstegn sånn at Lina skal ha muligheten til å leve sitt liv videre. Så får vi se hvilke avgjørelser hun tar i framtiden. Livet er en ting som skal leves, og det er som Paulo Coelho sier;
- hvis det er noe du virkelig ønsker deg, vil hele universet arbeide for at ditt ønske skal gå i oppfyllelse!