Jeg kunne ønske dette aldri hadde skjedd. Det mellom meg og han, det var grusomt. Det gikk veldig hardt inn i midt delte hjerte, du var som en bror for meg, alt. Jeg kunne ønske at noe av dette aldri hadde skjedd, da hadde alt kanskje vært som før og ikke motsatt. Jeg vil at du skal tenke tilbake på alt vi har opplevd, og delt med hverandre. Hadde det bare ikke skjedd, hadde jeg ikke spurt og gjort det jeg gjorde. Kan det bli gjort på nytt ? Kan du tilgi ? Skal det bli som før ?

Har du tenkt på det jeg sa, og hva jeg viste deg. Vil du begynne på nytt? Kan du slutte og stirre på meg som jeg var avskum ? Nå orker jeg ikke mer ! Nå vil jeg ikke mer! Jeg løper, jeg løper så fort jeg kan, jeg løper til veien slutter, jeg løper til bena faller sammen. Jeg vil ikke se bak meg, for der kan du være, der kan hvem som helst være. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre nå ! Kunne du bare tilgitt.? Kunne du takket ja til unnskyldningen min med en gang . ?

Nå ser jeg det, nå vet jeg hva jeg skal gjøre, jeg ser vannet, jeg står 30 meter over det. Jeg handlet raskt, livredd for at du kom, jeg tenkte meg ikke skikkelig om, jeg vet ikke hvorfor jeg tok den beslutningen jeg gjorde. Jeg slengte meg utfor stupet, jeg kjente den varme havlufta mot fjeset, jeg kjenner vinden i håret. Jeg kjente smerten i alle benene i kroppen, hvordan kunne jeg være så dum?!