Siw falt, alkoholen bruste i årene hennes. Det gjorde ikke vondt, hun følte ingen ting.
”Kom nå Siw, du har fått litt for mye å drikke”. Prøvde Anita seg. Hun visste det kom til å hjelpe lite, bestevenninnen hennes var sta som et esel.

Siw satt nå i sofaen og funderte litt over verdens store mysterier. Det var vel sånn du gjorde når du ikke følte noen ting.

Hun så også på Geir, Geir var kjekk. Alle jentene på trinnet var ute etter han, men ingen kunne få han. Han var altfor kjekk, og han spilte fotball. En kjekk fotballspiller var egentlig ganske uoppnåelig. Kanskje ikke bare ganske heller.

Hun visste ikke at Geir stirret på henne også, du merker ikke sånn når du har drukket. Alkoholen gjør deg mindre bevisst på ting som i edru tilstand ville vært helt åpenbart.

Geir likte egentlig Siw godt, han syntes hun var pen, og han likte kroppen hennes.
Siw danset ballet, hun var kort og tynn. Geir hadde sett henne danse en gang, hun hadde danset på en skoleforestilling. Han husket at han hadde likt måten det svarte håret hennes hadde danset i takt med hver bevegelse hun tok.

Han likte også øynene hennes, de var store og blå. De sto i sterk kontrast til det svarte håret og den magre kroppen.

Han visste også at han kunne få henne, når som helst. Alle jentene på trinnet under han siklet etter han. Kanskje det ville være morsomt å prøve seg på henne, latter. Dette var en populær ting å gjøre blant kompisene hans.

”Hei, Siw.” Sa han. Han tålte alkohol godt, ordene var ikke like utydelige som Siws.

”Vil du danse?” spurte han.
Det hadde kommet en rolig låt, favorittsangen til Siw, Disenchanted av My chemical romance.

Hun takket ja og reiste seg ustøtt opp, rommet var lettere utydelig, men det brydde hun seg ikke noe om. Hun skulle jo få danse med Geir, den beste på fotballaget. Han var også den kjekkeste på hele tiende trinnet.

Siw var egentlig litt for ung for Geirs standard, men siden hun var så pen, kunne han gjøre et unntak, mente han.

Han holdt rundt Siw, de svaiet i takt med musikken. Litt ustøtt ettersom det bare var tredje eller fjerde gangen Siw hadde drukket alkohol.

Så kysset han henne, hardt. Siw tenkte at han ikke var en god kysser, men brydde seg ikke om det. Det gjorde ikke noe nå, ingenting gjorde noe nå.

”Kom så går vi opp.” Sa Geir.
Hun nikket til svar.

Han holdt rundt henne opp trappa for at hun ikke skulle falle. Hun lo og pratet noe utydelig som han ikke forsto. Han brydde seg egentlig ikke, hun hadde fin kropp.

De stavret seg sammen inn på et tomt soverom, han begynte å kle av henne, sakte.
Hun dro ustøtt av han skjorta.

De var begge nakne, de lå på senga, han oppå henne.
Hun tenkte at det ikke gjorde så vondt som hun hadde trodd det var litt vondt, rart og godt på samme tid. Hun tenkte ikke så mye mer etter det. Siw tror selv at hun sovnet, men det kan jo også være at hun besvimte.

Anita dyttet borti henne.
”Våkne Siw!”

Hun så sint ut, som en mor som nettopp hadde tatt ungen sin i å kaste stein på hundevalper.

Siw løftet opp tunge øyelokk, hodepinen dundret som besatt.

”Hvorfor i helvete er du naken?”

Hun svarte ikke Anita.
”Jeg så du og Geir gikk opp i går, gjorde dere noe?” Hun dro ut spørsmålet sånn at det siste ordet ble lengre. Sinnet lynte fortsatt fra øynene hennes, men Siw tror det var mest på grunn av bekymring.

”Jeg tror det…” Svarte Siw med ru stemme.

Hun forsto raskt at i sitt eget hus, men hos Anita. Hun sto ny-dusjet og ren i døråpningen til rommet Siw hadde våknet på.

”Kom, så skal vi få deg hjem” Sa Anita.

Siw satt i mattetimen, hun klarte ikke å følge med. Hun hadde så vondt i magen. Hun hadde hatt det i en uke nå, men mensen kom ikke. I morges hadde hun til og med vært kvalm. Hun hadde mange symptomer på at mensen snart skulle komme, men de hadde aldri vart så lenge før.

Hun satt og funderte for seg selv, tenkte på hvorfor det kunne være sånn. Og plutselig, slo det henne.

Dette kunne ikke stemme, hun kjente at hjertet banket hardt i brystet, og frokosten vellet seg i magen. Hun hadde kanskje noe voksende inni seg som ikke skulle være der.

Det føltes som verden raste, og hun ble svimmel. Læreren spurte om det gikk bra. Hun nikket.

Graviditetstesten lå i hånden hennes, damen på apoteket hadde sett rart på henne da hun kjøpte den.
Hun gjorde som bruksanvisningen sa, og ventet på svaret.
To streker.
Hva i helvete betyr to streker? Hun leste på pakken.
Positiv, den var positiv.

Geir satt ved skoleporten og prøvde å se tøff ut, hun syntes ikke Geir var tøff lenger, nå var han bare teit.
Teite Geir. Hun trakk noen dype pust før hun gikk bort til han, likvel. Uansett hvor teit han var, var dette fortsatt skummelt.

”Hei Geir, jeg har blitt gravid.” Siw så vekselsvis ned i bakken og opp på Geir.
Geir stoppet opp og retter på capsen. De er på vei inn skoleporten.
”Og det er du som er faren” fortsetter hun.
Det ble stille, lenge.
”Å, er du sikker på at det er mitt?...” svarte han
”Ja, jeg er sikker. Du var min første.”
”Hæ?”
”Du hørte hva jeg sa, Geir.”

Geir snudde seg og gikk raskt bort. Han kunne ikke bli far, han ville ikke bli far.
Hvorfor hadde han vært så dum at han ikke hadde brukt beskyttelse? Alkohol pleide ikke å påvirke han så veldig mye, han var vant til det. Han burde vært klar nok i hodet til å tenkte på sånn.

Siw gråt, tårene trillet nedover kinnene hennes som store regndråper nedover et blikktak.

Siw satt alene på rommet sitt, hun bestemte seg for å ringe Anita, Anita var bestevenninnen til Siw, hun hadde alltid vært den fornuftige av de to.

Hun tastet inn nummeret og tok et par dype pust før hun ringte. Anita tok telefonen | for deg.” Sa Anita, før hun la på.

Siw måtte snakke med moren, hun bare måtte. Når moren kom hjem fra jobb om et par timer.

”Mamma?” Spurte Siw i en spørrende tone.
Moren så spørrende på Siw.

”Hva er det, vennen?” Hun smilte.
”Mamma, jeg er gravid” Siw sa det fort, som om hvis hun stoppet, ville hun ikke klare å si et ord til.

”Unnskyld, mamma” Sa Siw gråtkvalt.

Moren så på henne, det var alt annet enn medlidenhet i øynene hennes.

”Dette trodde jeg ikke om deg, Siw.”
”Du må ta abort.” Sa moren.
”Jeg vil ikke drepe ungen!” Sa Siw.
”Du dreper ikke en barn, det er et foster.”
Med det, reiste moren seg å gikk.

Siw våknet opp neste dag, det var lørdag. Klokka var bare ti enda! Hun pleide å sove mye lengre enn dette! Så tenkte hun på hvorfor hun hadde våknet, dørklokka hadde ringt.

Hun løp ned i nattøyet og åpnet døren, der sto overraskende nok Geir.
Det var tydelig at han hadde grått.
I hånden holdt han en bukett med blomster i hånden.
”Unnskyld for at jeg var så drittsekk mot deg, Siw.”

”Eneste grunnen til at jeg lå med deg var sånn at jeg kunne skryte av deg til kompisene mine.”
”Du er så pen at selv om du er et år yngre så er det fortsatt noe å skryte av”

”Det går greit, Geir”
”Vi kommer oss gjennom det…” Sa Siw
”Vil du ha en kopp te eller kakao?” Spurte Siw
”Kakao hadde vært kult” Geir smilte, og så lettet ut.

”Så, vil du ha barnet?” Spurte Geir.
”Jeg vet det virkelig ikke.” Sa Siw og tok en ny slurp av kakao koppen.

”Vet moren din det?”
Siw svarte ja.
”Hvor er moren din, egentlig?” Spurte Geir
”Hun tok en tre dagers reise for å slippe synet av meg, det eneste hun har gjort er å få ei gammel dame til å sjekke på meg av og til”

”Det var ikke snilt…” svarte Geir

”Jeg tror jeg vil beholde barnet” Sa Siw.
”Jeg skal prøve å støtte deg uansett” Svarte Geir.

Moren hadde nå begynt å respektere Siws valg om barnet, det gjorde Siw glad. Moren hadde vært med Siw på ultralyd og sett barnet.

Anita derimot, var nå konstant sur på Siw, det eneste hun gjorde var å kjefte og klage.

Siws Mage hadde begynt å blitt stor nå, folk kunne se at hun var gravid.
Mange av vennene hennes hadde droppet henne av den grunn.

Hun satt nå i naturfagstimen å prøvde og fungere normalt.
To av de gamle venninnene hennes satt å snakket, tydelig om henne.
Hun hørte ordet hore, bli visket om deg selv. Og noe om at Geir var blitt veldig upopulær i det siste.

Dette ble for mye for henne, hun løp ut av klasserommet og opp et par trapper til skolens balkong. To meter over bakken, og rett ned i en haug med løv. Det hadde alltid vært så lett å tenke der.
Hun satte seg på gelenderet og lot tankene flye fritt.
Plutselig kom Anita ut døren til balkongen der Siw satt.

”Du hadde deg med Geir selv om du visste jeg var forelsket i han du!” Ropte Anita.

”Faen, så slem du er!” Ropte hun.
Hun kom nærmere og nærmere. Så dyttet hun Siw hardt.

Siw falt. Hun falt fort rett ned i løvet. Pusten ble slått ut av henne, og smerten i magen var utålelig. Buksa hennes var full av blod, og så ble alt svart.

Hun våknet opp i en sykehusseng og følte seg helt forjævlig. En sykepleier sto å så på henne.

”Beklager, men du mistet barnet under fallet.” Sa hun, med en påtatt trist mine.
Siw brast i gråt. Hun hadde nesten gledet seg til å få barnet. Kjenne de små sparkene og se det på ultralyd.

Hun visste at Anita hadde ødelagt forholdet deres for alltid.
Hun måtte komme seg gjennom dette, hun skulle prøve.

Så la hun seg rundt på siden, og sovnet.