Det er en helt vanlig lørdag morgen, og familien Jensen sitter og knasker på frokosten sin da Per, den yngste broren sier: ”Kan jeg og Pål leke i skogen i dag”? ”Vi får se” sier faren i huset, som heter Erik.

Familien bor i Kautokeino i Finnmark. Det er akkurat som en kald ising fra topp til tå bare du tar så mye som en finger utenfor døren.

 

Pål spiser en brunost skive, mens Per har syltetøy på sin.

Per tigger faren om og få lov til å gå ut å leke, han sier: ”Ja vel, men da må der kle dere godt for det er bitende kaldt ute”.

”Hver nå også forsiktig, ikke finn på noe tull gutter”. ”Jada pappa” sier begge guttene i kor. De tok på seg ullundertøy og flere lag med plagg.

 

Guttene er 9 og 10 år gamle.

”I dag skal vi utforske skogen litt, ikke sant Per”? Per hørte ikke han, så han gikk bare videre.

De gikk langt inn i skogen, da de så en hytte som så ut som en falleferdig rønne, dypt inni den dypeste skogen. ”Skal vi gå inn? ” Tør vi det da, han fikk frysninger gjennom hele kroppen, akkurat som om han rulte seg naken i iskald snø.

”Det går så fint så”, sa Pål. Per svarte: ”Vi har uansett ikke lov til å gå inn i andres hus. ”Det er vel ingen som bor her”, sa Pål selvsikkert.

”Ok da, vi går inn”. Nå virket begge guttene nysgjerrige på hva som var inne i huset.

De gikk langsomt bort til hytten og prøvde å se inn, men alt de så var den iskalde duggen på vindusruten.

 

Pål gikk bort til døren med Per hakk i hel. Døren kunne egentlig ikke kalles en dør, det så mer ut som noen løse planker som hang og dinglet i en skrue eller to.

De gikk inn og så seg om det lå så masse rare ting på golvet, rare redskaper og rare ting de aldri hadde sett maken til. På et bord i en krok lå det mange avisutklipp av en jente som de hadde sett i avisen for lenge siden.

 

Pål sa: ”Det var hun jenten som ble brutalt myrdet for ca tre år siden, men de fant aldri morderen”.

Per sa: ”Hvorfor skulle det ligge avisutklipp her da”?

Både Per og Pål så ut som om de hadde sett et spøkelse. Per sa med høy røst: ”Hva hvis morderen er her i huset?”. Pål sa: ”La oss komme oss langt vekk herifra”. ”Ok sa Per”.

Da hørte de skritt utenfor, de fikk en stikkende kniping i magen. De sprintet så fort de kunne inn i et annet rom. De gjemte seg bak en kommode.

De hørte en stemme som sa: ”Gå inn og hent litt drikke på det rommet der”.

”Å nei” tenkte Pål, da kom han til å finne de.

 

Heldigvis så han de ikke selv om at de satt ganske åpenlyst. ”For en tomsing” tenkte Per, og han lo inni seg.

Pål så en gul dam på gulvet som stinket. Det var Per som hadde pisset seg ut.

Per sa: ”Ops, det var ikke meningen”. ”Best for deg” sa Pål.

”Hva skal vi gjøre” spurte Per, Pål med en skjelvende, lys og stille stemme.

”Vi må komme oss ut, og det fort”, sa storebror.

” Å se der er et vindu”, sa Per.

”Vi klatrer ut vinduet”. Begge brødrene var som en ispinn der de stod og fryste livskitten ut av seg. De klatret ut vinduet, men når de hadde landet på bakken så han som bodde der de. Han kom i en voldsom fart ut, og tok igjen Per og Pål, og slepte de tilbake til huset. Guttene skrek som om de hadde blitt torturert av et sagblad. Mannen spurte: ”Hva skal vi gjøre med disse guttene?” spurte han kompanjongen. ”Drep de, de vet alt for mye allerede”. Grav så langt du kommer ned i den harde jorden.

 

Han gjorde som han sa og gravde de ned levende. I senere tid ettersøkte foreldrene guttene. De fant hytten ganske fort og gjennomsøkte hytten, alt de fant som spor var tisseflekken til Per. Samme dagen fant de morderne.

De fant to døde lik et stykke fra hytten.

Det viste seg å være Per og Pål.

Uheldigvis for familien jensen ble det ikke en helt vanlig lørdag allikavel.