” Livet.

Hva er egentlig meningen med det vi kaller livet? Menneskene bruker hele sitt liv på å undres over dette spørsmålet. Finner de noen gang svaret? Men jeg spør. Hva er meningen med menneskene?”

Sola steg sakte opp over naboens tak. Den gav fra seg varme stråler så snøen nesten fikk en blåhvit farge. I dette magiske øyeblikket, når dagen ble til, ringte vekkerklokka på Theas rom. Lyden minnet henne om at det var siste dagen før helga. Rommet hennes var kaldt, og Thea fikk en ubehagelig følelse da de nakne føttene hennes traff det iskalde tregolvet. Hun hadde hatt en underlig drøm. Men hun klarte ikke huske hva som var så underlig med den.

Ved frokostbordet satt foreldrene hennes og ventet. Det gjorde de alltid. Thea hatet disse strenge måltidene.

”La oss folde hendene, og takke Herren for dette måltidet. Nå ber bordbønnen”, sa faren.

Moren og Thea gjorde som han sa. Som vanlig.

”Religion.

Mennesker verden over har forskjellige religioner. Det er levesett og regler de skal følge, til punkt og prikke, for å få følelsen av at de lever riktig. Men gjør de det? De søker trygghet i religionen. Religion er hjernevasking. Små barn blir dratt ufrivillig inn i en tro, og blir lært opp til å tro det er sånn livet virkelig er. Sånn verden henger sammen. Mennesker er født med evnen til å tenke selv. Man er sin egen gud. Sin egen herre. Og man har sine egne grenser.

Synd er en annen ting. Man kan synde mot seg selv. Man synder mot sin egen herre. Mot guden man selv er. En synder må straffes. Straffes for synden man har gjort.

Synd”

Det ringte ut til langfriminuttet.

Thea dro venninna Elise bort på røykehjørnet.

Det var blitt en vane det nå. Det å røyke.

Alle var der.

Alle som betød noe.

Henrik var der også. Han sto der, lent avslappet mot murveggen. Leppene hans formet seg rundt en sigarett. Han trakk ned, og blåste forsiktig ut. Det var det vakreste synet i verden syntes Thea. Det å se røyken sige ut av hans kropp.

Han vinket plutselig på henne, og hun gikk litt nervøst bort til han. Han rakk henne den halvrøkte sigaretten og da: ” Det ser ut som om du trenger et blås”

Han blunket. ” Hva skjer i helga?” spurte han, men han ventet ikke noe svar.

” Blir du med på festen til tobbe?” Hun så storøyd på han og nikket ivrig.

” Fett! Hos Tobbe klokka sju. Vi ses da!”

Han blunket forførende og gikk med raske skritt vekk. Hun sto igjen alene. Med den lille sneipen mellom de tynne fingrene. Den hørte ikke helt hjemme der. Men alt Thea kunne tenke på var at: Henrik var interessert i HENNE!

” Hun sto der. Hun prøvde å være som de andre. Det krøllete brune håret lå vakkert nedover skuldrene hennes. Jeg visste at hun så meg. Selv om hun ignorerte meg, så visste hun at jeg var der. Røyken hun trakk ned i lungene, festet seg. Det var som om jeg kunne se gjennom henne. Som om hun var laget av glass. Tynt glass. Jeg så at hun var ute etter noe. Hun lyste av begjær.”

Klokka var rundt halv syv, og det var allerede mørkt. Sola var borte, og månen lyse opp den mørke vinterkvelden. Thea følte seg forandret. Hun visste at denne kvelden skulle forandre livet hennes. En kald vind lekte rundt lårene hennes, og opp under miniskjørtet. Foreldrene var på menighetsmøte, som de pleide å dra på hver fredag, og etterpå var det noe opplegg i kirken. De trodde at Thea skulle være hos Elise, så festen ville ikke bli avslørt. Thea kjente en rar lukt. Men det var ikke noen lukt. Det lå en rar, innbillet lukt av redsel i lufta. Hun følte det ubehagelig på seg. Var dette et godt tegn?

”Hun krysset veien min. Veien, grensen ut i det ukjente. Det farlige. Jeg ville stoppe henne, men hun ignorerte meg igjen. Hun var redd meg. Det lå i luften. Redsel!”

En bølge av høy musikk traff Thea i ansiktet da Tobbe åpnet døren.

” Stig på, frue!” sa Tobbe med en spøkefull stemme.

Han så på henne. På en måte han aldri hadde sett på henne før. Som om han hadde oppdaget noe nytt. Thea følte seg litt ubekvemt, og dro litt i miniskjørtet. Faren hadde lagt forbud for å bruke det. Han mente det var uanstendig og upassende på alle måter. Hun måtte bare akseptere det. Men nå, følte hun seg sexy. Hun følte seg som en kvinne. En nyutsprungen blomst, som foldet seg ut og viste verden sine vakre farger.

Alle var der. Alle som betød noe. Thea var nå en av dem, og det var nytt for henne. Å føle seg akseptert av mengden. Henrik kom overraskende bakfra, og holdt henne hardt rundt livet.

” Hey sexy!” hvisket han i øret hennes. Han presset en ølflaske i hånda hennes, og Thea ble fylt med ubehag da hun kjente det kalde glasset mot håndflata. Dette var uoppdaget område.

Alle skålte. Ølsmaken vellet opp i Thea. Avsky og nytelse på samme tid. Folk jublet, og musikken ble skrudd høyere opp. Thea studerte hvordan alt Henrik gjorde. Hvordan han snakket, alle bevegelsene hans, og hvordan han drakk. Han var sola hun kretset rundt.

”Musikken.

Syndenes musikk. Hva gjør musikken for verden? Ikke en verdens ting! Jeg klarte ikke redde henne fra denne synders fest. Hennes begjær tok over. Hvorfor er det sånn at når man er fylt 16 skal man ha opplevd alt? Man skal gjøre erfaringer før det virkelige alvoret begynner. Alvor du liksom! De vet ikke hva alvor er!”

Stemningen nådde sitt klimaks rundt midnatt. Det er rart med det. At øl, musikk og venner kan bli en så herlig kombinasjon. Thea hadde vendt seg til ølsmaken, ettersom det hadde blitt en del utover kvelden. Henrik hadde ikke latt henne alene et minutt, og hun elsket følelsen!

Henrik så på henne. Det lyste i øynene hans. Av forventning. Han dro henne mot seg. Thea følte en varm strøm gjennom kroppen, og hun dro han opp trappa til annen etasje. På toppen stoppet de. Han skulle til å si noe, men Thea kysset han ømt på leppene. Vått, varmt og mykt var det. Det føltes herlig. Etter hvert lot de tungene bli med på leken.

Henrik dro henne inn på Tobbes rom. Han satte seg på senga, og rakte hendene mot henne. Thea satte seg på fanget mot han, og de begynte å utforske hverandre. Forsiktig. Han fikk frem noe nytt i henne. Noe vilt og ustyrlig. Men alt føltes perfekt. Og hun følte seg ikke nervøs i det hele tatt. Det var dette hun ville. Henrik fomlet veldig der nede, så hun tok styringa. De kledde av hverandre. Henrik fikk orgasme nesten med en gang. Thea stoppet og så på han. Var dette alt? Var det dette alle ungdommer snakker og drømmer om? Dette? Hun følte seg kvalm. Ubehag vellet opp i henne, og hun skjøv den ”villig-til-å-fortsette” gutten fra seg. Han var patetisk. ” Hva faen?!” utbrøt Henrik da hun ikke ville mer. Han satte seg opp og gav henne et foraktelig blikk. Hun skulte på han, og kledde med ett på seg.

” Mennesker som synder må straffes. Sånn er det! Men hva med de som driver et annet menneske til synd? Jeg så de. Uerfarende ungdommer. De vet ikke hva de gjør. Særlig guttungen. Her har han forestilt seg denne dagen så lenge. Tilfredsstilling fra morgen til kveld, og forventningene bygger seg opp for hver dag som får. Og alt dette ender i dass. Alle guttens fantasier. Mennesker skal være lydige. Lydige vesener.

Lydighet!”

Thea løp hjem. Gjennom byen. Vekk fra alt. Vekk fra alle. Vekk fra det nye og farlige, tilbake til det trygge og velkjente. Det som hadde føltes så riktig, ble så feil. Plutselig merka hun at klærne var dekket med blod. Hvordan hadde hun fått blod på seg?

” Å drepe var ingen sak. Jeg hadde nok forestilt meg at det skulle bli vanskeligere. Døden kommer. Gjør slutt på livet. Den sluker deg i sitt endeløse mørke. Men hvorfor frykte døden? Døden er en gave. Ingen lik. Det er en utvei fra livet. Og jeg spør igjen: Hva er livet? Han bare lå der. Naken. Bare en uskyldig kniv i magen. Han var så vakker der han lå. Uskyldig. Døden hadde gjort han uskyldig. Ren. Synder betyr straff. Det er livets gang!”

Huset lå der. Stille. Vinduene var mørke. Vinduer er husets øyne. Thea låste seg fort inn, og løp opp på badet. Hun så sitt eget speilbilde.

” Hvem var hun blitt?” Hun rev av seg de blodige klærne. Den nakne sannheten viste seg i speilet. De brune krøllene lå vakkert nedover skuldrene. Gullkorset lå jomfruelig mellom de velutviklede brystene hennes. Hun var ikke jomfru lenger. Hun gråt. Stille. Store tårer nedover silkemyke kinn. Hun var kvinne nå. Hun måtte vaske vekk syndene. Dusjen ble skrudd på. Hun nøyt den varme vannstrålen mot ansiktet. Hun lukket øynene. For siste gang.

” Syndere synder ofte uvisst. Man vet ikke at man har syndet før det er for sent. Jeg fulgte etter Thea. Gikk like bak henne. Stille. Hun Visste ikke jeg var der, men hun var redd. Anspent og ynkelig. ” Hva er det med deg, lille Thea?”

Huset lå der. Alene. Mørkt. Jeg hørte lyder ovenfra. Med en kjøkkenkniv i hånda gikk jeg opp trappa. Damp seg ut av den halvåpne baderomsdøra. Thea sto der. I dusjen. Med dusjforhenget trukket for. Hun hadde lukkede øyne.

”Hvem er du egentlig, Thea?”

Det kalde knivbladet ble doggete. Jeg måtte få slutt på denne stakkars jentas lidelser. En synder må ha sin straff. Døden vil redde deg, Thea. Den vil redde oss. Vær ikke redd. Jeg skal passe på deg. Vi er to, vi Thea. Vi er to personer i en kropp. Vi hører sammen. Du og jeg.”