-        Det er ikke mitt valentinskort!

Det var broren min som var bombesikker på at det var jeg som hadde fått det valentinskortet.

Jeg heter Anjali og kommer fra India. Jeg går på videregående skole og har tenkt til å studere videre. Jeg bor i Norge, i en by som heter Trondheim. Vi er fire søsken til sammen. Rahul som er 25 år, Ranjit som er 24 år, søstera Rani som er 22 år og meg Anjali som er 19 år.

Jeg vet ikke om jeg er norsk eller indisk. Når jeg reiste til India sammen med mamma og pappa, der ble jeg kalt for ”gorah” det betyr hvit på norsk eller nordmann. Jeg føler meg ikke hjemme noe sted. I Norge er jeg en neger-asiater og i India er jeg et hvitt menneske. Hvem er jeg? Er jeg en neger-asiater eller en nordmann? Jeg blir mobbet på skolen fordi jeg har annerledes hudfarge selv om jeg er født og oppvokst i Norge.

Rahul er gift og har to barn, han ene heter Raj og er 5 år og Danish som er 7 år. Konen er ganske søt, men hun fniser hele tiden. Hun heter Zena og kommer fra en by i India. Rahul flyttet hjem igjen når mamma og pappa reiste til India.

Mamma og pappa var i India fordi Ranjit skulle gifte seg. Det var et arrangert ekteskap. Ranjit viste ikke hvem jenta var og hvordan hun så ut. Ikke lang tid etter ringt de og sa at Rani måtte komme til India. Hun reiste etter en ukes tid selv om hun var redd. Da hun kom dit fikk hun greie på at hun skulle gifte seg. Det var selvfølgelig arrangert ekteskap. Hun var forelsket i en indisk gutt som bor i nabolaget vårt. Han likte henne, men de måtte skjule forholdet, fordi vis en av brødrene mine fikk greie på det ble de begge drept.

Sommerferien hadde startet og jeg hadde ingen og være med. Søsteren min var fortsatt i India, mamma og pappa skulle kommet når huset vi bygde i India ble ferdig. Derfor hadde jeg ingenting annet å gjøre enn å dra en tur ut til parken med nevøene mine hver dag.

Vi hadde en veldig snill nabo, hun var faktisk veldig god venninne av søsteren min. Jeg gikk ofte bort til henne, tre eller fire ganger om dagen. Hun hadde også tre barn, en gutt og to jenter. Det var mange asiater som flyttet rundt i nabolaget. Det var litt plagsomt noen ganger. Den skolen jeg gikk på ble snart full av asiatiske ungdommer. Jeg var oppvokst i et sted hvor det nesten bare var nordmenn, så det ble litt rat å se så mange asiater rundt oss. De fleste av vennene mine var fra Norge.

Mamma, pappa, Ranjit og Rani skulle kommet tilbake om en ukes tid, derfor måtte broren min flytte tilbake til huset sitt. Rahul skulle hente dem fra flyplassen, mens jeg og Zena måtte gjøre rent og lage mat. 

Det var deilig at mamma hadde kommet tilbake. Jeg måtte en tur til butikken og den ligger ti minutter unna fra der vi bor. Jeg gikk i mine tanker der jeg plutselig holdt på å falle, en fikk tak i armen og redningsmannen var en høy og kjekk gutt. Han var fra Norge og het Tommy.

Da jeg kom hjem igjen latet jeg som ingen ting. Jeg ville ikke at de andre skulle få greie på det, derfor tenkte jeg at det bare var et tilfelle. Jeg tenkte ikke på ham mer den dagen og jeg regnet med at jeg ikke kommer til å møte ham igjen, men da tok jeg feil. Jeg så han ofte. En dag kom han bort til meg og begynte å prate om en masse ting. Jeg prøvde å si til han at jeg hadde det travelt, men det brydde han vel ikke om han bare fortsatte.

Da jeg kom hjem var jeg veldig bekymret om noen hadde sett oss. Jeg var veldig redd jeg fikk ikke sove den kvelden. Jeg tenkte at jeg ikke måtte bli forelsket i ham. Jeg drømte en masse ting den kvelden. Neste dag prøvde jeg å fortelle han det, men klarte ikke. Det var noe i øynene hans som sa at han likte meg. Han var ganske søt, men det går ikke. Vi er forkjellige på alle måter. Jeg er fra India, han er fra Norge. Jeg har annet religion enn han og vi har forskjellig kultur som også skiller oss, dessuten kommer ikke familien min til å akseptere det.

Vi ble ganske gode venner. Vi møtet ofte etter skolen og sånn ble vennskapet vårt til en kjærlighet. En dag da pappa var gått på jobb, sa jeg til mamma; – jeg skal til biblioteket får å gjøre noen oppgaver med resten av gruppa, men isteden får gikk jeg til parken får møte Tommy. Han begynte å fortelle at han hadde andre følelser for meg og sånt. Jeg prøvde da også å forklare at det ikke gikk som han tenkte. Vi kunne ikke bli sammen, ingen ville akseptere det. Ikke familien min en gang. Jeg fortalte han at jeg også likte ham veldig godt, men jeg kan ikke se oss to som kjæreste par. Vi kunne ikke leie hverandre mens vi gikk ned over elven eller kysse som andre kjærestepar gjør.

Vi ble sammen, jeg brukte å møte ham i parken eller hjemme hos søsteren til Tommy. Han brukte og komme til oss når pappa og brødrene mine hadde gått på jobben. Da var bare søsteren min som var hjemme, fordi mamma hadde reist til India. Det var gått to måneder siden vi ble sammen. Søsteren min trodde det bare var en sommer flørt, men når sommerferien var over og mamma skulle kommet snart tilbake ble det alvor. Søsteren min ville at jeg skulle slå opp.

En dag da Tommy kom for å møte meg, ble søsteren min sint. Hun sa at i dag var det siste gangen jeg skulle møte ham. Han kom inn i stua og satte seg ned på sofaen. Etter en stunds stillhet begynte jeg og prate.

Jeg begynte å fortelle ham at jeg må slå opp. Jeg fortalte ham om en episode om fetteren min. Han ble forelsket i en Pakistansk jente. De hadde rømt og når familien til jenta fikk greie på det var de i liv eller død. En dag gutten kom hjem fra jobben, ble han tatt av disse brødrene. Ingen har hørt av fetteren min siden. Mange sier at han ble drept, andre sier de guttene sendte ham til India sammen med jenta.

Tommy brydde seg ikke om denne historien. Han ringte til søsteren min neste dag. Han snakket om alt det jeg hadde sagt til ham.

En dag merket jeg at passet mitt var flyttet fra bunken der resten av familiens pass ligger. Jeg ble redd og sa det til Tommy. Han ble bekymret. Jeg viste at vis jeg ikke kom meg unna nå, ble det for sent. Jeg og Tommy hadde tenkt til å rømme, men foreløpig måtte vi vente. Jeg hadde pakket alle tingene jeg hadde tenkt å ha med meg på rømmen.

Dagen før jeg skulle rømme, hadde jeg ryddet og gjort reint rommet. Søsteren min spurte hvorfor jeg gjorde alt dette. Jeg sa bare at sommeren var slutt så jeg ryddet derfor. Hun ble lit mistenkt, men det brydde jeg ikke noe om.

Jeg skalv hele dagen. Kvelden var kommet, men jeg måtte vente til alle hadde sovnet. Klokka var 01.00 og da var nesten alle sovnet. Jeg hørte noe hvisking fortsatt så jeg vente ca. 2 timer. Klokka var 02.45 og jeg prøvde å rømme. Jeg hadde heiset baggene mine ned fra soveromsvinduet mitt. Jeg listet ned til kjøkkenet og prøvde og kommet meg ut vinduet. – uhh! endelig gikk det, tenkte jeg.

 Jeg så Tommy hadde kommet med bilen, jeg var glad og redd samtidig. Jeg trodde ikke at Tommy ville kommet. Vi kjørte et stykke hvor vi plutselig svingte inn i et hjørne. Han hadde fått tak i noen billetter til England. Vi skulle bo foreløpig hos søsteren til Tommy.

Jeg er redd for at dem hadde fått greie på det, og tenk vis dem var alt i flyplassen. Alt gikk greit. Forholdet mellom meg og Tommy var vellykket. Vi lever anonymt. Jeg har ikke hørt fra familien min på 4 år nå. Jeg vet ikke hvordan det går med dem, men en ting vet jeg at jeg aldri er velkommen til dem igjen. Jeg er redd i dag også. Jeg er redd for at hva kan skje med meg hvis Tommy går fra meg. Jeg er redd får at de har en dusørjeger etter meg. Jeg lever lykkelig med Tommy. Vi har tenkt til å gifte oss snart.