Grunnen til det er mange. Blant annet er det mange av de store moteskaperne som nesten bare bruker syltynne modeller for å vise frem klærne sine. Mange unge jenter har en drøm om å bli modell, og derfor sulter de seg for å se ut som sine forbilder. De to vanligste spiseforstyrrelsene vi har i dag er anoreksia og bulimi.

Anoreksia går ut på at man rett og slett sulter deg selv. Man dropper å spise, og i ekstreme tilfeller spiser man ting uten næring som bomull for å få en viss metthetsfølelse. Dop er også et vanlig hjelpemiddel som er veldig utbredt hos unge modeller. Denne dopen gjør at du ikke føler at du er sulten og man blir også gira og orker mer.

Bulimi er når man spiser helt til man holder på å spy, og det gjør man etterpå også. Når man kaster opp etter hver gang man har spist, tærer magesyren på skjelettet noe som gjør at en person med bulimi får en veldig skjør benbygning.

Noe som gjelder begge disse gruppene, er at de sannsynligvis ville ha benektet sitt problem om man hadde stilt dem spørsmålet om de hadde spiseforstyrrelser. Dette er delvis fordi man ikke vil at dette problemet skal deles med andre, og fordi de fleste som har dette problemet, har et veldig dårlig selvbilde og ikke vil få den negative oppmerksomheten som blir rettet mot en person med spiseforstyrrelser.

Det er ikke bare unge jenter som har spiseforstyrrelser, dette problemet blir også mer og mer utbredt hos gutter. Gutter får det gjerne fordi de ikke er sikre på seg selv eller fordi de kanskje har vært litt overvektige og vært gjennom mye mobbing på grunn av det, noe som gjelder for jentene også. Det kan også være at man føler seg større enn vennene sine, at man for eksempel bruker klær i to- tre størrelser større og helst egentlig vil være like stor eller kanskje helst mindre.

De fleste mener at jentene skal være mindre enn guttene, og hvis man da har en kjæreste som veier mindre enn seg selv, vil man kanskje føle seg litt for tung og stor i forhold. Kanskje kjæresten til og med ber en om å slanke seg eller ved et ”uhell” sier at man har litt stor rumpe. Dette går sterkt inn på mange unge jenter og gutter som er litt usikre på seg selv, og dermed begynner de å utvikle spiseforstyrrelser.

Mona er 14 år. Hun er en glad jente som er fornøyd med livet sitt. Hennes store drøm er å bli modell.14 er en veldig følsom og vanskelig alder. Da er man lett påvirkelig og man er redd for å ikke bli godtatt eller respektert av menneskene man er omringet av. Akkurat som om ikke det er nok er man midt i puberteten og det foregår forandringer i kroppen hele tiden. Jenter begynner og få større hofter, rumpe og pupper. Dette vet Mona veldig godt. Hun har gått opp fem kilo de siste seks månedene. Hun kjenner nesten ikke kroppen sin igjen. Buksene fra i fjor passer ikke mer.

Hennes store idol er Kate Moss, nåtidens eksempel på 60- tallets Twiggy. Kate er 180cm høy og veier 43 kilo. Dette er langt under undervekt grensen, men hun har en strålende karriere som modell for det. Det er liksom inn å være sykelig tynn.

En kveld sitter Mona og ser i motebladene sine og ser på alle de radmagre modellene. Hun bestemmer seg for å slanke seg. Hun vil gå ned 10 kilo. Nå veier hun 58. Hun vet at den riktige måten å slanke seg på er å spise sunn mat og å trene, så hun bestemmer seg for å gjøre det på den riktige måten. Fra denne kvelden og alle kveldene i en stund fremover trener hun etter et treningsprogram hun har satt opp selv.

-57, 58, 59 og 60. Hun kjenner at alle musklene i magen strammer seg så mye at hun ikke orker mer. Hun begynner på pushupene. Etter to uker har hun gått ned tre kilo. ”Dette går ikke fort nok”, tenker hun. Hun er utålmodig og vil ha resultater fort. I en artikkel i et blad leser hun om supermodellenes liv. Artikkelen forteller om spiseforstyrrelser, dop og utsulting blant modellene. Det står at de spiser bomull for å bli mette. Mona synes dette høres ekkelt ut, men selv om det er så mye negativt med å slanke seg, bestemmer seg allikevel for å prøve. Hun mener at det er verdt det hvis det virkelig gir resultater.

Modellene klarer jo å leve på det, så hvorfor skulle ikke hun klare det? Mona slutter å spise. Bomull er det eneste hun putter inn i munnen sin. Ingen av vennene hennes vet hva som foregår. Når de spør Mona om hvorfor hun ikke spiser, sier hun bare at hun ikke har matlyst, eller at hun er kvalm. De går på det hver gang.

Mona blir tynnere og tynnere for hver dag som går. Den tørre bomullen som hun en gang i livet aldri ville ha spist om hun så fikk penger for det, er nå hennes eneste føde. Moren hennes legger merke til at hun er blitt tynnere. Hun spør Mona om hun har sluttet og spise, men da svarer hun bare at hun har spist et annet sted eller at hun er forelska… ” Man kan ikke leve på luft og kjærlighet vet du”, svarer moren da med et lurt smil om munnen og Mona smiler tilbake.

Hun begynner å kle seg i for store klær for at det ikke skal bli for synlig at hun er blitt så tynn. Den oppmerksomheten trenger hun ikke nå. Da begynner bare alle å mase om at hun må begynne å spise igjen og at hun trenger hjelp. Mona trenger ikke hjelp. Hun har full kontroll. Det mener hun i alle fall selv. Nå har Mona gått ned 14 kilo. Den unge jenta som skulle hatt friske røde kinn, og godt med kjøtt på koppen ser nå ut som et utsultet lik, men hun syns fortsatt at hun burde gå ned ett par kilo til før hun er fornøyd med seg selv.

Hun har vitaminmangel og jernmangel. Hodepinen, den konstante svimmelheten og slappheten er der hele tiden. Når det blir for ille, hender det at hun tar seg en brødskive, men det er ikke ofte. Hun klarer ikke å følge med på skolen i det hele tatt. Av og til orker hun ikke å gå på skolen en gang. Dessuten er hun aldri med i gym timene, fordi hun ikke vil vise frem den radmagre kroppen sin til de andre jentene i klassen. Venninnene hennes begynner å bli bekymret, men de tør ikke å si noe. Hver gang de nevner at de synes at Mona har blitt alt for tynn, glefser Mona til dem som en kjempesulten og redd ulv.

Kate Moss er fortsatt en av de ”hotteste” modellene i verden, og de store moteskaperne vil bruke henne for å markedsføre deres produkter. Moren til Mona har tatt en ekstra jobb og er ikke hjemme før sent på kvelden. De to ser hverandre nesten ikke mer. Faren til Mona døde for mange år siden, og hun har aldri kommet helt over den sorgen. Nå veier Mona 30 kilo. Hun orker ikke tanken på bomull mer. En av venninnene hennes har begynt å røyke. I et av friminuttene på skolen blir hun spurt om hun har lyst til å prøve hun også. Mona prøver. Alt går rundt i hodet hennes. Det er et par måneder siden hun har spist noe nå.. Hun besvimer. Heldigvis klarer venninnen hennes å få liv i henne igjen. Fra og med denne dagen begynner hun å røyke fast. Det gir henne en viss metthetsfølelse. Blir hun sulten, tar hun seg bare en røyk eller drikker en liter vann…

En dag kommer moren hjem tidligere enn vanlig. Mona har akkurat rukket å ta tak i et håndkle og skal til å surre rundt seg selv da hun har kommet ut av dusjen når moren kommer inn på badet. Frys. Moren setter i et hyl. Det hun får se, er helt forferdelig. Det er bare ett skjelett som står foran henne. Alt som dekker benbygningen til Mona er et tynt lag med hud. Mona prøver så godt hun kan å dekke seg til, men det er for sent. Moren har allerede sett henne. Moren oppsøker straks en lege. Mona mener fortsatt at hun er for tykk.. Hun bli umiddelbart lagt inn på sykehuset. Der får hun næring gjennom en slange. Hun kan ikke spise vanlig mat. Det vil ikke magen hennes tåle etter en så lang sulteperiode. Hun liker ikke å være på sykehuset. Dessuten er hun jo ikke syk…

To uker etter at Mona ble lagt inn på sykehuset døde hun. Det var for sent. Hvis noen hadde oppdaget det før, hadde hun kanskje hatt en mulighet til å overleve, men ikke alle er så heldige at de har noen som står så nære at de uansett ville ha merket på personen at det noe er i veien.

Mona ble bare 16 år. Anoreksia tok livet av henne…

Mona’ s problem blir mer og mer vanlig. Det rammer både unge jenter og gutter som lar seg påvirke av moteverdenen og dens idealer. Moteskaperne bryr seg ikke om at mange liv går tapt på grunn av deres fremstilling av det perfekte som det syltynne. Hvis man har spiseforstyrrelser og blir oppdaget, er man heldig, men dessverre finnes det også de som klarer å skjule det så godt at det er vanskelig å finne ut. I hele verden finnes det klinikker som hjelper ungdommer med spiseforstyrrelser. Det er bare det at man må innse problemet sitt selv, for gjør man ikke det, kan man heller ikke gjøre noe med det.

Moteverdenen og dens radmagre idealer er bare en av de mange grunnene til at unge sulter seg. Det finnes mange flere årsaker til dette problemet.