Bekken sildrer langsomt nedover den grønne sletten. De klare vannmassene gjør steinene glatte og mosen dryppende våt. Blikket mitt glir ned mot bakken. Den er dekket av oransje barnåler. Solskinnet danser mellom de enslige tretoppene. En råten gren viser seg framfor føttene mine. Små eikeblad strekker seg ut av den og begynner å gro oppover det venstre benet mitt. I drømmen viser det seg en dverg som holder ut et skilt der det står: «Veien til Fredrikstad».

 

Jeg klør det venstre benet mitt kraftig, for å sjekke at alt er som det skal. Den myke dynen fra Wonderland ,(siden jeg har ømfintlig hud har jeg allergitestet dyne), sluker meg sakte og drømmeverden sniker seg innpå meg bakfra. Ved en større kraftanstrengelse manøvrer jeg den tunge kroppen min ut av dynen og ned på det kalde gulvet. Alle burde fått en slik dyne! Eller, kanskje ikke. Samtlige i Norges land hadde risikert å forsove seg. Jeg tasser fornøyd mot badet og lyden gir gjenlyd i det store, hvite rommet. Noen plasser gir gulvbelegget etter og minner mer om et gyngende skip. Apropos skip, bestefar kommer i morgen med båten fra Fredrikstad.

 

Døren, til badet, åpner seg sakte. Den daglige tannpussen står for tur. Foran meg skinner en flunkende ny tube med Colgate supertannkrem. Smaken av jordbær får meg til å tenke på sol og sommer, men et blikk ut av vinduet fjerner den fantasien temmelig raskt. Høstmørket gjør meg lite lysten på å forlate det lune huset mitt. Det virker som om tannbørsten min, en Jordan original, klapper meg i munnen der den glir forbi de to radene med perlehvite tenner. Har du noen gang prøvd en så god tannkrem at du har lyst til å pusse tennene i flere timer? Vel, min tannkrem er rett og slett den beste på markedet akkurat nå. Men, det gjelder å følge nøye med for Colgate produsentene finner stadig opp nye varianter. Prøv Colgate supertannkrem neste gang, gjerne sammen med Jordan original. Menneskene streiker på denne jorden for alt mulig. Men, ikke en eneste gang har de streiket for et slikt grunnleggende behov som Jordan original tannbørste. Her burde politikerne kommet inn og ordnet opp i dagens samfunn. Armen min griper etter Dove dusjsåpe, som står øverst på hyllen jeg kjøpte på Ikea i fjor. Gjett om det var kø da! Flere tusen mennesker stod i kø for å skaffe seg IKEA sin glimrende hylleseksjon. Tilbake til såpen. Både Dove og Naturelle Aloe sjampo blir med meg inn i dusjkabinettet. Mens vannet sildrer nedover min kanskje litt for overvektige kropp, smører jeg meg sakte og sikkert inn med Dove dusjsåpe. Har du prøvd den da, kjære leser? Ikke det? Vel, da synes jeg det er på høy tid. Den deilige følelsen man får etter at en fjerdedels fuktighetskrem og resten såpe har vært over den klaskete kroppen man har fått utdelt er ubeskrivelig. Jeg kjenner meg iallfall som en helt ny person. De kalde gulvflisene får meg til å grøsse idet jeg tømmer en dasj med sjampo i handen. Det kvite skummet dekker øyeblikkelig min grå hårmanke. Såpa renner nedover ansiktet mitt og jeg føler meg ren. Jeg sprader ut av dusjkabinettet og speilet avdekker en temmelig ung mann i sin beste alder. Er ikke en mann i trettiåra i sin beste alder? Om du ikke mener det samme foreslår jeg at du tar en oppkvikkende dusj sammen med de to nevnte produktene. Jeg er villig til å vedde ganske så mye på at vi kommer til å dele oppfatningen min.

 

Mens jeg står slik og beundrer meg selv i speilet, som jeg fikk av farmor en gang i tiden, brer smilet seg i ansiktet mitt. Ja, farmor burde kanskje sett på et par reklamer, så hadde hun også beveget munnen oppover på sine gamle dager. Grunnen til det ar at hun da hadde sett hvordan hun skulle leve for å se ut som en attenåring da hun var sekstifem. Ja, er det ikke gale når folk ikke bryr seg om utseendet sitt? Jeg gjør iallfall mitt beste for å holde tritt med tiden. For to uker siden anla jeg skjegg, av den grunn at fyren i Levis reklamen hadde det. Damene på jobben gikk en hel dag og pratet om hvor sexy han var. Han var joe egentlig tyve år yngre enn meg, men det er da bare en liten bagatell. Er du ikke enig? For øyeblikket har jeg en betydelig hårmanke som forhåpentligvis skjuler min kommende isse.

 

Da jeg smører Clearasil kvisekrem i ansiktet føler jeg et utrolig velvære. Alt det har jeg Clearasil å takke. På vegne av det norske folk skrev jeg i går et takkebrev til kulturminister Turid Birkeland for en slik ufattelig opplevelse det er å få lov til å bruke Clearasil ansiktsvann. Kanskje du kunne skrive et der du takker for kremen deres? Jeg regner med at du bruker produktet, for ingen har vel lyst til å ha kviser?! Eneste muligheten er... Ja, godt gjettet: Clearasil! De blå øynene mine glir opp mot speilet og jeg kikker glad på personen som smiler til meg. Kanskje jeg skulle montere flere speil i huset? Hvor mange har du?

 

Merkelappen til Jack & Jones klør meg i nakken. Den blå genseren fremhever gløden i kinnene mine. Buksen, som selvsagt er en Levis 501 (skulle da bare mangle), skjuler fedmen min betraktelig og jeg ser, med en smule godvilje, ut som en moden og sexy mann. Jeg retter ryggen da jeg går opp trappen og tenker på ordene til min godeste nabo Svendsen: «Den som ikke retter ryggen har ikke råd til å kjøpe Colgate supertannkrem». Kanskje ikke så altfor godt vel formulert, men så sant så sant. Derfor retter jeg ryggen så det nesten gjør vondt, når jeg går forbi han på gaten.

 

Tankene mine er på vide vanker da jeg passerer de brune skinnstolene fra Ekornes. Å sitte i dem, eller å eie en slik stol i løpet av livet, skulle vært en menneskerettighet! Tanken på de stakkars menneskene i Kenya, som verken har Colgate supertannkrem, Dove dusjsåpe, Naturelle Aloe sjampo eller Ekornes stress less bringer frem noen kvalte hulk. Jeg må beherske meg for å holde tårene tilbake. Vandringen min har brakt meg til kjøkkenet. Her venter en frokost uten make. Finkebys kli brød, med ekstra vitaminer vel å merke, Soya lettmargarin og magert og tynt kalkunkjøtt fra Stabburet får tennene mine til å løpe i vann. Hver munnfull får meg til å riste i fryd. Måltidet er over så alt for fort og etterlater seg en moden mann, i sin beste alder, utrolig mett og fylt til randen.

 

Etter flere verdifulle minutt får jeg låst entredøren og kan starte sykkelturen ned til kontoret mitt, i tjukkeste sentrum av Finkeby. Høstmørket hindrer de forbipasserende å se min flotte DBS 21-girs sykkel. Om sommeren blir sollyset reflektert i den tjukke, grønne rammen. Uheldigvis, årstiden gjør det også slik at ingen får den ekstreme følelsen av ydmykhet der jeg suser forbi iført en Skogstad boblejakke. Vinden rusker i hårmanken min, og hentesveisen forandrer stilling. Men, jeg merker lite der jeg nærmest flyger forbi ekspeditøren ved Mega butikken. Jeg merker blikket hennes i nakken og vurderer enda en gang å plassere flere speil i huset. Det må være grusomt å betrakte en slik flott, ung mann som meg når man føler seg liten og utilpass selv. Det er forferdelig i dagens samfunn at ikke alle har råd til å kjøpe slike fantastiske produkter jeg har mulighet for. Kanskje utdeling av nødvendige produkter, som for eksempel Colgate supertannkrem, kunne gått under sosialhjelp. Tror du Frelsesarmeen hadde sett potensialet i en slik utdeling? Om så er skal jeg heretter gi mer penger til deres bøsse innsamlinger.

 

Sykkeldekket knaser i grusen, og jeg sukker over tanken på at ikke alle har merket seg nødvendigheten av asfaltert oppkjørsel. Det skulle vært lovfestet at vanlige, godt fungerende mennesker skulle sluppet nedverdigelsen det er å måtte dra fremkomstmiddel, på to hjul, opp tre meter til inngangsporten til arbeidsplassen. Det skal jeg jammen ta opp med ledelsen i Finkeby reklamesenter! Ja, for jeg tør det. Jeg er nemlig en suksessrik, moden og ung mann!

 

Blikkene fra mine kvinnelige medarbeidere følger meg hele veien bort til heisen. Da jeg presser tommelen mot oppknappen, hører jeg summende stemmer og småpike fnising i bakgrunnen. Ser man det, ser man det! Skjegget slo an det. Kanskje jeg burde klone meg selv? Jeg er da mye finere enn en sau.

 

Da jeg hopper med telemarksnedslag inn i den grå heisen, blunker jeg til den tyve år gamle resepsjonisten. Hun ser forbauser ut, før hun brister i latter. Jøss, alt hva et lite smil kan få til. Vedder på at mitt blide vesen får henne helskinnet gjennom dagen. Skulle nesten ikke vært lovlig å se så godt ut som jeg gjør. Du, kjære leser, skulle ha sett meg! Jeg hadde danket ut alle dine forbilder på tre sekunder. Først hadde jeg pustet på deg, Colgate supertannkrem hadde sørget for en frisk bris med jordbærlukt, før jeg hadde gitt deg en god klem. Det glatte kinnet mitt ville fått deg til å tenke på en barnerumpe før du hadde besvimt i glede. Forbauser meg ikke det spor at menn velger å bli homofile når det finnes slike prakteksemplarer som meg i denne store verdenen.

 

«Pling!» Dørene i heisen spretter opp og lyden av flittige hender på skrivemaskinene bringer meg tilbake til virkeligheten. Jeg spankulerer bortover gangen da Ronald Pettersen slår følge med meg. Han kremter og kikker på meg med store øyne. En lokk av det blonde håret detter ned i ansiktet hans. Smilerynkene slenger som et gammelt teppe i ansiktet hans. Jeg åpner jakken for å vise han den blå genseren min. Men, han kikker ikke på den. «Du, Berg» , han nøler litt og venter på et samtykkende nikk fra meg før han fortsetter. «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette». Jeg smiler til ham for å muntre ham opp. Kanskje utseendet mitt hindrer ham i å snakke. «Kanskje du skulle gjøre noe med utseendet ditt?» Pettersen slår blikket ned og rødmer før han biter seg i underleppen. Ah, var det ikke det jeg tenkte? Jeg får han til å føle seg utilpass. Pettersen åpner munnen igjen og jeg ber han om å fortsette. «Jeg er lei for å være den som sier det til deg. Men, du ser grusom ut»