11.08.82

Kjære dagbok,

Jeg har truffet mannen i mitt liv. Det er postmannen som alltid kommer innom kroen der jeg jobber. Han er så vakker. Han er høy, med mørke øyne, stort krøllete skjegg og et lite kruset hode. Han har jo også selvfølgelig den lange, rike kappen til kongen av Danmark. Jeg har snakket med han noen ganger som du vet, og jeg er helt forelsket. Han er den perfekte mannen. Jeg skal fortelle deg mer i morgen.

Ha det bra, og natta.

 

12.08.82

Kjære dagbok,

Gjett hva om har hendt, postmannen kysset meg! Det er det beste kysset som jeg noen gang har fått! Og forresten så heter han Karl. Karl, Karl, for et vakkert navn. Tenk på det han kysset meg på ordentelig, og med kjærlighet i vært sekund vår lepper møttes. Og når jeg gikk fra jobb kom han ridende til meg. Han hoppet av hesten og sa at jeg var like vakker som tusen solers hete! Det var så vakkert at jeg kastet meg i armene hans, og uten att jeg viste det lå vi begge i sengen og elsket. Det var fantastisk, men han kunne ikke bli så lenge. Han er jo tross alt postmannen.

Ha det bra, og natta.

 

09.11.82

Kjære dagbok,

Jeg begynner å bli større, jeg tror jeg er gravid. Jeg har rundere mage, spiser mer, blir enklere sliten og jeg har kanskje fått litt temperament også. Men jeg nyter hvert sekund av å bære barnet til den perfekte mannen. Han har trukket seg litt tilbake men vi snakker fortsatt. Ikke så rart kanskje, når en tenker på hva han har gjort. Jeg har tenkt til å si til Karl at jeg ikke vil at mitt barn skal bli en lausunge og utstøtt. Jeg må huske å snakke med han, for det er ekstremt viktig for meg. Og kanskje jeg skal fortelle han at jeg er gravid først? Hva tror du dagbok? Skal jeg prøve å gå litt forsiktig frem? Jeg tror det. Vi skrives.

Ha det bra, og natta.

 

10.11.82

Kjære dagbok,

Jeg ble litt såret i dag, Karl kom bare in og dro med en gang, hva er det med han tror du? Han har det vel bare travelt, men jeg får stadig den følelsen av at det er noe mer. Det er som om han har en kjempe hemmelighet, som han vertfall ikke har tenkt til å fortelle meg. Det kan jo også hende at det bare er lille meg som overreagerer?! Jeg for vente og se. Takk for hjelpen dagbok.

Ha det bra, og natta.

 

11.11.82

Kjære dagbok,

Dette kommer til å være den aller siste gangen jeg skriver i deg. Jeg skal fortelle deg hvorfor dagbok. Jeg overhørte noen kunder på kroen i dag. De sa at Karl var lykkelig gift og hadde 2 barn, jeg kunne ikke tro det, men en av gjestene hadde vært i bryllupet.

 

Jeg kan ikke tro at mannen i mitt liv er gift og tenkte å etterlate meg her alene med et barn. Jeg var vel bare ei jente som han ville ligge med, men jeg er ikke bare ei jævla hore som en kan komme og kjøpe med ord skal jeg si deg. Hans barn skal ikke få komme till denne forbanna jorda. Jeg er knust, jeg har ingen grunn til å leve lenger.

 

Ha det bra, vi sees i himmelen.

 

Neste dag fant to landsbyboere en vakker ung pike, død på den våte sanden ved havet. Hun var åpenbart gravid. Det ble sendt bud rundt omkring i alle de nærmeste stedene, for å finne noen pårørende. Og to dager senere nådde også faktumet kroen der Karen hadde jobbet, det var sjokk å lese i øynene på alle som hadde truffet henne utenat postmannen som hadde kommet med beskjeden, han stod bare der som en statue og gikk like etter, han satte deg på hesten og red videre. Utrykket på ansiktet hans var ikke til å lese, men inne i han tenkte han bare på at han nettopp hadde øderlagt en ung pikes liv.