1. Tittel og forfatter

Karen av Alexander Kielland.

 

2. Sjanger

Teksten er en skjønnlitterær novelle. Den inneholder flere sjangertrekk som er typisk for noveller, blant annet disse:

- Det er få personer som nevnes ved navn i teksten, eller gjentatte ganger. De personene som går igjen er Karen, madamen, Anders postkar, postføreren.

- Hendelsen foregår over kort tidsrom, alt skjer den samme dagen.

- Hendelsen foregår på et og samme sted, alt skjer rundt kroa.

- Teksten har skjulte tegn og meninger, som gjør at man må lese mellom linjene.

 

3. Litterær periode

Teksten ble utgitt i 1882, som en del av boka to novelletter fra Danmark. En ting som var typisk for perioden på 1800-tallet var språket, noe man kjenner igjen i Karen. Det var også vanlig å skrive om og skildre naturen på den tiden, og Alexander Kielland valgte å bruke dyrene som et symbol på menneskene i denne teksten. Noe som ikke var typisk på denne tiden, var å kritisere forskjellene i samfunnet, eller å fremstille de rike, mektige på en dårlig måte. Det var ikke så typisk, men det var likevel en del som begynte med dette i perioden mot slutten av 1800-tallet, realismen. Kielland gjorde mye av dette, og i Karen beskrives postføreren på en måte som får meg til å tenke at han ikke behandlet kvinner under hans rang med verdighet og respekt. Dette var ikke typisk for tekster på denne tiden.

 

4. Handlingsreferat

Teksten begynner å fortelle om Karen som jobbet på en kro. Karen var ikke spesielt høytstående, og tjente ikke masse penger. Det gjorde derimot postføreren, som karen ble forelsket i. Karen trodde de hadde et spesielt forhold, og hun ble gravid. Senere fant hun ut at postføreren var gift og hadde barn. Hun ble fortvilet, og det endte med at hun tok sitt eget liv. Karen kunne aldri ha oppdratt et barn på egenhånd, og det var i tillegg sett ned på.

 

5. Komposisjon

Teksten er skrevet i kronologisk rekkefølge, det betyr at handlingen fortelles i den rekkefølgen det skjer. Innledningen skildrer hovedpersonen Karen, og den forklarer situasjonen så det er lett å sette seg inn i teksten. Spenningskurven går veldig opp på slutten, men ikke så mye i løpet av teksten. Det er bare noen små i løpet av hoveddelen, når dyrene jakter i skogen, og så går kurven ned igjen. Slutten er veldig overraskende og brå, men man må selv tenke seg til hva som skjer, fordi det er en åpen slutt. Teksten skrives i 3. person entall, og derfor kan det være mulig at hovedpersonen dør, noe mange konkluderer med i denne teksten.

 

6. Virkemidler

Et av de mest tydelige virkemidlene i teksten, er sammenligningen mellom dyrene og hovedpersonene. Dette brukes på en måte som et symbol, men leseren må selv tenke seg til hva det betyr. Et annet virkemiddel er skildringen, som for eksempel når postføreren trer inn, og man får et inntrykk av hvordan han er. Skildringen av Karen er et enda bedre eksempel på dette, hun beskrives veldig nøye. Dette gjør at man bedre kan sette seg inn i teksten, fordi man vet litt mer. Teksten er skrevet i preteritum.

 

7. Språk

Karen er ikke basert på dialoger, men forfatteren forteller hele veien. Språket virker litt gammeldags, og man får inntrykk av at den ble skrevet for lenge siden, noe den også ble. Teksten inneholder for eksempel ikke slang eller moderne språk, så kanskje er den skrevet med voksne som målgruppe.

 

8. Tema

Forfatteren tar opp flere temaer i denne teksten, men det mest tydelige er hvordan overklassen var på denne tiden. De rike mennene kunne gjøre hva de ville med de fattige, og det var mennene som bestemte. Kielland var opptatt av at alle skulle ha like mye å si, og ingen skulle prioriteres i samfunnet. I tillegg viser teksten hva løgn kan gjøre med noen. Karen ble knust når hun fant ut av løgnen, og det endte ikke bra. Teksten handler ikke minst også om kjærlighet og svik, for som sagt ble Karen sviktet av postføreren.

 

9. Min egen vurdering

Jeg likte teksten ganske godt. Først syntes jeg den var forvirrende og vanskelig å forstå, men etter at klassen diskuterte skjønte jeg mer. Da syntes jeg den var fin, fordi den klarte å bringe frem budskapet om klasseforskjellen på den tiden. I tillegg var den godt skrevet, og jeg ønsket å finne ut hva som skjedde med Karen. Teksten passer best for de litt eldre. Små barn vil ikke skjønne de skjulte tegnene og selve fortellingen. De litt mer erfarne leserne vil ha mer glede ut av teksten.