Jeg stirret på øyene hennes og tok tak i skuldrene hennes og holdt de fast med de sterke hendene mine. Jeg stirret på øyene hennes, tenkte på den tiden vi hadde delt med hverandre. Jeg følte at jeg måtte bare gjøre det selv om det var foran hele klassen. Jeg tok rundt livet hennes med hendene mine og ga henne et bløtt og mykt kyss. Ho var helt stille og gjorde ingenting men plutselig ga hun meg et lite følsom smil som jeg tok imot med glede, så la ho hodet sitt på skuldrene mine og vi begynte og danse til den rolige musikken. Alle begynte og klappe og lo. Den dagen glemmer jeg aldri. Det var den første dagen jeg hadde opplevd ORDENTLIG kjærlighet i mitt liv.

Alt startet på en varm fredag i april.

De andre vennene sto i en klynge sammen og stirret på den sexye jenten Birgitte. Ho er klassens prinsesse som alle sier. Alt var perfekt med henne, gode karakterer, alltid siste mote, har mange venner og egen sjåfør til og fra skolen, rettere sagt bortskjemt som de fleste sier. Det har jo seg at faren hennes er salgs sjef for et stort internasjonalt firma da, så alle beundrer henne sterkt.

Alle sto der og så på henne og smilte hvis ho gikk forbi, mens jeg stirret på Lene. Hun var en veldig spesiell person. Blikket hennes og følelsene hennes. De var så unike enn alle andres. Også det vakre håret som skinte hver gang jeg gikk forbi og for og ikke snakke om de vakre blåe øyene hennes.

Plutselig ringte det inn til siste time

Frøken Birkeland kom inn med de samme gammeldagse 70-talls klærne sine som hadde hatt brukt i flere dager. Noen ganger iblant lurer alle på om ho vasker seg i det hele tatt.
Dette var klassens time, den eneste timen vi får lov og prate, men noen ganger tar vi opp saker og ting.

- Til Mandag er det en dansekonkurranse på skolen, noen som har lyst og melde seg på, sa frøken Birkeland.
- Hva slags dansekonkurranse er det, skrek Endre ut.
- Tomannsdanser med heftige premier.
- Skal vi, spurte alle til Birgitte.
Alle de andre jentene sto og kikket på Birgitte, de beundret henne. Ingen andre spurte noen andre, de bare sto og ventet på Birgitte.

- Vi er nødt til og ha et par fra hver klasse isåfall, sa frøken Birkeland.
- Hva med loddtrekning? spurte Birgitte.
Læreren tok fram klasselisten og begynte og lukke øyene og peke på en person i klasselisten.
- Lene!!!, sa ho.
Lene ble glad og ho ventet spent på hvem som skulle være partneren hennes. Jeg satt der og grublet og håpet at ho skulle velge meg. Tiden sto helt stille for meg i øyeblikket og vinden suste forbi.
- Leif!!!, sa frøken Birkeland og ga meg et smilende blikk.
Jeg holdte på og ville juble, men da hadde bare Lene trodd at jeg var gal, så jeg satt helt stille og holdt gleden for meg selv.

Skoleklokka ringte ut og timen var slutt. Jeg og Lene gikk sist ut fordi vi var ordenselever.

- Ta følge hjem, spurte Lene meg plutselig.
Jeg ble litt stum men fikk presset fram et tydelig Ja!!

- Hva skal du i kveld da, spurte Lene
- Ingenting tror jeg, hvorfor det?
- Kommer du bort til meg så vi kan øve på danse konkurransen til mandag.
- Selvfølgelig, men når da?
- Stikk bort i nitiden du.
Tiden gikk og vi var allerede kommet til huset mitt, veiene våre skiltes og vi sa hadde til hverandre.

Jeg kom meg inn i huset og ble så glad at jeg nesten kunne ramponere huset på null komma niks. Jeg måtte fortelle den store nyheten til bestevennen min Tore, tenkte jeg. Men så kom jeg på at de ville ødelegge for meg og Lene så jeg sa det ikke.

Jeg fikk nesten ikke gjort stilen som skulle blitt gjort til mandag. Jeg satt der bare og tenkte på Lene. Jeg måtte finne de riktige klærne til dansingen og måtte øve på replikkene jeg skulle si henne så jeg hadde ikke mye tid.

Tiden gikk fra meg etter en liten lur, klokka var allerede halv ni og jeg skyndte meg og kledde på meg og gikk ut. Idet jeg gikk ut fikk jeg den forfriskende luftstrømmen mot meg. Jeg løp nedover to gater helt til jeg kom til et stort hvitt hus. Huset til Lene. Jeg gikk og ringte på døren. Lene lukket opp og var påkledd med en elegant hvitkjole som matchet perfekt til den fine kroppen hennes.
- Stig på, sa hun høflig
- Den kjolen kledde deg, fikk jeg ut av munnen min.
- Hjertelig takk.
- Hvilken sang skal vi danse til? Spurte jeg.
- Vi tar den nye ”absolute music cd’en”

Den første sangen var den nye sangen til ”Sting”, en sang til swing. Jeg tok hendene til Lene og begynte forsiktig og danse med henne, senere ble vi litt galere og danset fortere og prøvde på noen umulige profftriks. Jeg stirret i øyene hennes nesten hele tiden og kunne se at hun moret seg. Det kom flere disko sanger og vi danset hele kvelden og snakket med hverandre. Plutselig uventet kom en stilledans sang fra ”Celine Dion” Jeg følte at jeg var i en annen verden så jeg måtte bare danse til den sangen sammen med Lene. Jeg tok sjansen.

- Vil du danse til den sangen, spurte jeg med en vennlig stemme og stirret i øyene hennes.
Hun så litt forvirret ut og visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Og plutselig sa hun at det var sent og at foreldrene hennes ville komme hjem så jeg måtte dra. Plutselig ble hun helt stille og så bekymret ut. Hun ville liksom bare få meg ut fortest mulig.

- Skal vi danse i helgen også, spurte jeg.
Hun tenkte seg om og unnskyldte seg med at ho måtte være hjemme og skrive stil til mandag.

Den natten fikk jeg ikke sove. Gikk jeg for langt? Vi er jo ikke sammen. Men en stilledans? Jeg tenkte på Lene hele natten og drømte om henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så det eneste jeg gjorde var og prøve og få noe søvn.

Neste morgen sto jeg opp halv ett, jeg kom ned i kjøkkenet der det var helt tomt. Alle andre var i byen og handlet så jeg tenkte på Lene igjen. Liker hun meg ikke, tenkte jeg. Hele ettermiddagen og kvelden satt jeg grublet, tenkte, og øvde på de swing trinnene jeg og Lene ble enige om.

Jeg tok på meg skolesekken og gikk mot skolen. Det var mandag og i dag skulle jeg og Lene danse sammen med en hel haug andre par fra skolen. På vei mot skolen kunne jeg ikke se Lene, jeg trodde at hun var syk, men jeg så henne sammen med Birgitte rundt et hjørne på skolen. De snakket hemmelig tydeligvis for jeg kunne se de hviske til hverandre. Jeg gikk forbi uten at Lene så meg.

Alle gikk stille inn i klasserommet unntatt jeg og Lene og de andre deltakerne fra skolen. Alle de andre var kjærester unntatt jeg og Lene, det kunne jeg se på dem. Det kom en lærer og sa hva vi måtte gjøre og sånt og hvor vi skulle skifte.

Etter at vi hadde skiftet og alt var aulaen på skolen smekkfull av tilskuere, det kom faktisk en fra lokalavisen også. Jeg gruet meg, men var enda mer bekymret for Lene, hun så veldig rart ut etter den kvelden.

En lærer prensenterte alle parene og reglene var at parene skulle danse til den sangen som kom ut fra høytalerne og etter tre sanger skulle dommerne gi poeng og vinnerne skulle få en middag kupong for to i byens mest kjente resturant.

Musikken strømmet på og så var det bare og danse.
- Alt greit med deg Lene, spurte lavt jeg.
- Jada, la oss danse sa ho og smilte.

Vi hoppet og svingte i vei. I akkurat det øyeblikket så Lene helbredet ut og hygget seg. De sangene stoppet ikke swing ferdighetene våre, men jeg skulle ikke blitt glad så fort. Den tredje sangen kom, og Lene ble ikke helt god igjen. Det var den stilledans sangen hos Lene den kvelden. Jeg og Lene sto midt ute på dansegulvet mens mange så på. Lene så helt deppa og veldig fortvilet ut akkurat som på den kvelden. De andre parene danset og likte det. Jeg måtte gjøre noe tenkte jeg så jeg bestemte meg og ta sjansen.

Jeg stirret på øyene hennes og tok tak i skuldrene hennes og holdt de fast med de sterke hendene mine. Jeg stirret på øyene hennes, tenkte på den tiden vi hadde delt med hverandre. Jeg følte at jeg måtte bare gjøre det selv om det var foran hele klassen. Jeg tok rundt livet hennes med hendene mine og ga henne et bløtt og mykt kyss. Ho var helt stille og gjorde ingenting men plutselig ga hun meg et lite følsom smil som jeg tok imot med glede, så la ho hodet sitt på skuldrene mine og vi begynte og danse til den rolige musikken. Alle begynte og klappe og lo. Den dagen glemmer jeg aldri. Det var den første dagen jeg hadde opplevd ORDENTLIG kjærlighet i mitt liv.

Sangen var ferdig og jeg og Lene sto fortsatt sammen, smilte til hverandre og ventet på dommerens valg.

- Dansekonkurransen 2001….vinnerne er: Lene og Leif fra 9A.
Alle jublet, Birgitte kom stormende mot Lene og klemte henne. De andre fra klassen gratulerte oss. Jeg stirret på øyene til Lene og hun på mine. Også kysset vi.

Etter skolen kom Birgitte mot oss.
- Hva skal turtelduene i dag da?
- He he, det får du ikke vite sa jeg og Lene.
- Ånei? Var det ikke takket være meg så hadde du ikke fått henne sa Birgitte.
- Hvorfor?
- Birgitte fortalte meg om det som skjedde den kvelden og jeg hjalp henne ved og oppfordre at dere skulle bli sammen, er ikke jeg snill?
- He he, jo da du er kjempegrei, men nå må du unnskylde oss jeg og Lene har noen eeeeeee….private ting og gjøre.
- Vi snakkes da…..
Jeg og Lene gikk hjem til meg og hygget oss. Vi danset og pratet og gjorde masse gøye ting. Dette var en av de lykkeligste dagene i livet mitt. Denne dagen glemmer jeg aldri. ALDRI!!!