Ingvill gråter så hendene rister. Kroppen hennes er slapp, og hun orker ikke reise seg opp. Hun gidder ikke svare når mamma roper, hun bare klasker hodet ned på puta. Hun er trøtt og sliten, hun orker ikke mer. Mikael tenker hun. Jeg kommer aldri til å glemme han. Håper han ikke glemmer meg heller. Hun borer hodet ned i puta som allerede er gjennomvåt av all skrikingen. I overmorgen skjer det, tenker hun. Mikael reiser, han drar sin vei. Ingvill måtte ha sovnet, for morgenlyset slo inn gjennom vinduet da hun åpnet øynene.

 

Plutselig banker det kraftig på døra, og inn hopper bestevenninnen Sasha. Sasha kommer opprinnelig fra Pakistan og har bestandig vært bestevenninnen til Ingvill. Ingvill er rød i øynene etter gårsdagens grining. ”Du ligner en tomat i ansiktet” ler Sasha lett. Etter tre timer med prating føler Ingvill seg bedre. Hun er ikke rød i ansiktet lenger. De lyse lange lokkene hennes er bustete og flokete.

 

Sasha tar kommandoen og fører Ingvill mot badet. ”Ta en dusj sier Sasha kjapt”. Ingvill skjønner hun ikke har noe valg, og gjør det hun får beskjed om.

 

Når Ingvill er ferdig med å dusje, og har fått på seg klær er Sasha fornøyd. Sasha ser på Ingvill med et beundrende blikk og utbryter: ”du er virkelig pen.” Ingvill kjenner hun blir varm i kinnene og smilet hennes blir ekstra stort. Sasha går bort til Ingvill og gir henne en god klem.

 

Mikael og kompisen står og venter på dem utenfor Trondheim torg. Mikael har på seg svarte klær, akkurat som om det skulle ha vært en begravelse. Ingvill kjenner hun får en klump i halsen, men sier ingenting. Hun vil jo ikke ødelegge den siste kvelden de har sammen. Mikael tar hånden til Ingvill og klemmer den forsiktig. Ingvill klemmer tilbake. Ingen sier noe. I morgen reiser han, tenker Ingvill for seg selv.

 

I kveld skal de spise pizza på Egon. Foreldrene til Mikael spanderer. Sasha og kompisen til Mikael begynner å traske i forveien med kursen mot Egon. Ingvill kjemper mot gråten, og tenker på alle de fine stundene hun og Mikael har hatt. ”Vi fortsetter å skrive SMS og ringe ja?” spør Mikael forsiktig. Ingvill nikker tamt. Hun har en stor klump i halsen. Mikael trekker Ingvill nærmere. ”Jeg vil ikke ta farvel med deg for siste gang.” ”Ikke si det sånn, ”sier Ingvill gråtkvalt.

 

”Jeg har noe til deg, men du skal få det litt senere. Det er lang tid igjen av kvelden,” hvisker Mikael stille. Ingvill vet det ikke er sant, men sier ingenting. Mikael kysser henne først forsiktig, så litt hardere. Slik har de aldri kysset før.

 

”Kom da,” roper Sasha utålmodig som allerede er godt på vei inn til Egon. De bestiller en pizza. Etter litt kommer serveringsdamen med Cola, Fanta og pizza til dem alle. Alle er stille. Ingen sier noe. Plutselig kommer det fra Sasha: ”gleder du deg til å flytte?”

 

”Nei, det gjør jeg ikke,” svarer Mikael kjapt. ”Jeg har flyttet så mange ganger i mitt liv bare på grunn av at pappa jobber.”

”Hver eneste gang jeg har fått meg nye venner, må vi flytte.”

”Dette er nok den verste gangen jeg har opplevd å flytte, nå som jeg og Ingvill er sammen.” ”Jeg har grått i hele morges,” kommer det plutselig fra Ingvill. Hun tenker på at det er verst for Mikael.

 

”Jeg har skrevet et brev til deg,” sier Ingvill og rekker Mikael en blå konvolutt. Mikael tar den pent imot, og gir henne et trykk i hånden. Plutselig ligger det en liten eske i hånden hennes, en gave. Papiret er rødt, akkurat som kjærlighetens farge, og har et hvitt silkebånd rundt.

 

Ingvill åpner gaven forsiktig, mens alle ser nysgjerrig på. Inni esken ligger det et hjerte av sølv. Hun åpner hjertet forsiktig, og inni finner hun et bilde av seg selv og Mikael. Ingvill gråter. Mikael reiser seg opp og kysser henne forsiktig på pannen. Sasha og kompisen til Mikael går stille bort til døra. Mikael roper etter kompisen sin: ”kom til meg i 22 tiden i kveld. Ok, er alt Mikael hører.

 

”Vi holder kontakten,” sier Mikael stille. Det er bare tjue mil. Ta med deg Sasha og kom på besøk en gang. Ingvill ser Mikael kjemper for å holde tårene tilbake. Mikael betaler og de går ut sammen. De smiler til hverandre, og går ut i kveldsmørket.