Det var en gang en liten kokosnøtt. Den ville så gjerne komme ned fra sitt høye palmetre. For denne kokosnøtten ville gifte seg med den skjønne hvalen som solte seg på stranden. En dag kom det et vindkast og tok med seg kokosnøtten til stranden. Der blir den liggende en, to, tre dager. Og hvalen venter fortsatt på kokosnøtten. Neste dag kommer vinden og dytter litt på kokosnøtten, for vinden vet at dette er ekte kjærlighet. Kokosnøtten triller bort til den fine bleke hvalen og sier god dag. Hvalen viser ikke interesse, den ligger bare helt stille. Kokosnøtten tenker og tenker; -Kanskje hvalen er stum? Kokosnøtten vil prøve å få hvalen til å snakke. Dermed tar åpner den munnen til hvalen og ser et fantastisk syn. Der var det et hav med fargerike tepper og rør. Kokosnøtten tok seg til rette og de levde lykkelig i alle sine dager helt til det kom noen forskere og tok bildet av dem. Da ble hvalen kuttet opp og tatt med til et laboratorium. Så måtte kokosnøtten flytte tilbake til palmetreet.