Mens hun lå der nede, tenkte jeg bare, at det ikke er mulig å tilgi henne for det hun nettopp gjorde. Hvorfor gjorde hun dette? Hva er meningen med å leve for et menneske, hvis det er så mange måter å ta livet av seg? Er ikke alt allerede forutbestemt, altså skjebnen til et menneske? Jeg var nesten helt sikker på at alt var bra igjen. Hva, om hun ikke kommer tilbake? Hva skal jeg gjøre da? 

I går har beste venninna mi Julie, prøvd å ta livet av seg selv. Selvmord. Og i dag kjemper alle, for at hun blomstrer på nytt. Venner, familie, leger, lærere fra skolen og meg. Foreldrene til Julie satt hele natta ved siden av henne og venta på et symbol fra henne. Hun puster. Ja, men veldig tungt. Jeg vet at hun våkner igjen! Hun må våkne igjen. Jeg trenger henne. 

Et menneske er kanskje det største mirakelet i hele verden. Et menneske er oppbygd av bein, fett, celler, blod, hår, organer som hjerne, hjerte, nyrer osv. Vi kan høre, se, bevege oss, snakke, lukte og smake. Men hva er den virkelige funksjonen til et menneske? Hvordan skal et menneske leve for å føle seg trygg? 

Hver av oss bærer et sekk fullt av forskjellige minner, hendelser, problemer, planer og kanskje valg. Noen ganger kan sekken være så tung av disse forskjellige tingene, og ha det blandet at vi selv vet ikke hva er rett og galt, hva skal vi ta for oss, for å ikke presse oss for mye at til slutt vi klarer ikke mer og velger den minst forståelig måte. SELVMORD.

Jorda blør av forskjellige hjernelærere på forskjellige nivåer av utviklingen deres.  Noen er høye, lave, tynne, tykke, rike eller fattige, men er ikke hver av oss unikt? Jo, ingen menneske på jorda har samme fingeravtrykk som du eller jeg. Ingen er smartere eller mer dum enn oss. Hvorfor skal du sammenligne deg selv med de andre? Hvordan skal man “være seg selv” hvis man ikke vet helt hvem man egentlig er? Hvordan er det mulig at så mange mennesker lever på kloden og ingen har samme fingeravtrykk? 

Det kan stilles så mange spørsmål rundt vår livetofferet. Men hva om vi hadde bare pustet livet og hjulpet de andre å puste også? 

Alle er skapt for å leve og ingen av oss kan dømme de andre. Alle er verdifulle, alle er like på en eller annen måte, men det som gjør oss unikt er nettopp det at vi lever, at vi har valg, at det telles ikke våre prestasjoner for at andre skal like oss, men det at vi kjenner vår verdi og elsker hverandre. Hvorfor skal man føle seg dårligere på grunn av noen er finere, slankere eller smartere enn oss? Det finnes alltid noen som tåler deg for den du er og ikke for det du gjør. Hvorfor skal vi like noen etter deres prestasjoner? Det er ikke viktig om man vinner alle konkurranser eller taper dem. Om man klarer ikke å skrive bra en prøve så skal man fortsette å nyte livet og forbedre seg. Hver dag kan man finne en person som fra en fattig man blir til en god ingeniør eller en person som skal redde livet til noen andre.

Jeg har så veldig lyst at Julie våkner fra sin vintersøvn og jeg får mulighet til å si til henne hvor mye hun betyr i livet mitt. Hvor glad er jeg i henne! Jeg vil fortelle henne at hun har meg og det er mange flere som elsker henne. Markus er så forelsket i henne og hun fikk ikke vite det enda. Jeg bare forstår ikke hvorfor hun ville dø?! Jeg vil fortelle henne at hun betyr veldig mye i livet mitt og de andres. Hun er ikke bare en jente på 16 år men hun er jo Julie! Julie, eneste Julie som er unik av å være bare den hun er. 

Om du våkner og kommer tilbake til meg, så vil jeg være her for deg. Glem alt som skjedde og start på nytt. Jeg vil ikke fortelle deg det du gjorde feil eller det du burde ha gjort men jeg vil støtte deg i dine valg og avgjørelser. Jeg håper på at du hjelper meg å forstå engang hva er meningen med vår eksistens. “Kanskje du spør i angst,udekket, åpen:hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?”  [1]

Det er en revolusjonær tid for meg akkurat nå og hvis du forlater meg, så klarer jeg ikke å håpe igjen på et bedre i morgen. Nå bærer jeg den tunge sekken og prøver å rydde litt inni og generalisere videre, men det er så vanskelig når du ikke er her. Jeg trenger veiledning, støtte. Alt rundt meg er så tomt, grått og skremmende. Sier man ikke at etter regn kommer sol?

Du er den eneste som gjør meg til å lukte fugl, (se nye muligheter) til å være meg selv, og elsker meg ikke på grunn av det jeg gjør for deg men på grunn av min værelse. Jeg vet at noen ganger er det så hardt å leve. Men vi alle er et fra ett og samme art, vi lever for hverandre. Uten oss kunne vi ikke ha funnet medisin, industri og uten oss skulle det ikke ha blitt neste generasjoner. 

Hver en av oss utvikler seg fra en liten sæd til en gammel døende person. Alle opplever en lengsel, kjærlighetssorg, skyldmedfølelse, sorg. Blir kjent med de andre. Alle har ulike roller i dette samfunnet. Alle er like verdt, ingen er bedre enn de andre. Alle har en status- menneske, men det er oss mennesker som gjorde denne statusen mer komplisert. 

Hvorfor skal vi dømme de andre? Hvorfor skal vi skrive i aviser om trafikk, industralisering mer enn de problemer som virkelig berører oss? Hvorfor skal man ikke ta hensyn til de problemene som skjer hver eneste dag? Hver dag tar minst 1 person selvmord, hver dag mister minst 1 barn foreldrene sine, hver dag fødes et barn som overlever ikke neste dag. Hvorfor skal vi ikke ta hensyn til det og prøve å løse disse problemer? Det er ikke oss som bestemmer i hvilken familie blir vi født. Vi bestemmer ikke over det om vi blir født i en fattig familie eller om vi er hvit eller mørk i huden. 

Så hvorfor den snilleste jenta jeg har blitt kjent med skal ikke være værende? Dø på grunn av hvem eller hva? Hvorfor tok hun selvmord? Jo, ingen har prøvd å snakke med henne om det som skjer, ingen har spurt hvordan hun føler seg utenom meg. Hun var stille, hun var snill og hjelpsom. Ingen kunne ha tenkt på at hun hadde noen problemer. Ingen visste virkelig hvordan hun har det inni seg. Jeg var og skal være alltid for henne, men det er fortsatt ikke nok for at hun skal føle seg trygg. En av dere kanskje har allerede spurt flere ganger hva var grunnen til at hun prøvde å ta livet sitt? Hva er grunnnen til alle mennesker rundt oss som tar selvmord? Hvorfor dreper de seg?

Du må snu om hodet, løpe og berøre den frie viljen. Ikke sår din egen hodeskalle. Du må svømme ut hele din frie viljen og røre på meningen med livet. 

Kildehenvisning
 

http://www.dagbladet.no/2014/03/07/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/selvmord/32184026 - en debatt om selvmord

 
[1] Sitatet hentet fra diktet “Til ungdommen”