Hun hadde akkurat kommet til postkassa hjemme, da hun la merke til den røde, vakre rosa, i naboens vindu. Kona som bodde der hadde sannsynligvis fått rosa av mannen hennes, som lå for døden. Han var svært dårlig, og det var ingenting som kunne redde han. Bare god pleie og trøstende ord kunne forlenge livet hans…

Kari tar blikket bort fra vinduet, og er nå på vei mot inngangsdøra. Huset deres er stort og hvitt, har svarte takstein, og et flott inngangsparti. Foreldrene til Kari er på ferie, så det er helt stille. Ikke en lyd å høre.

I det hun åpner døra ringer telefonen. Det er en høy, klassisk ringetone som alle har hørt en eller annen gang før.

Hun går rask bort til telefonen, og tar den opp. Det er Thomas, kjæresten hennes. Den mørke, pene stemmen hans begynner å snakke i den andre enden av telefonen: ”Kjære, jeg savner deg…”

Kari svarer med sin lyse, søte stemme: ”Jeg savner deg også! Men vi sees i kveld, gjør vi ikke?”

Thomas har svaret klart allerede, som om han har stått og øvd på det lenge: ”Klart! Jeg vil aldri gå glipp av denne kvelden. Jeg gleder meg så til å se deg igjen.”

Kari svarer: ”Gleder meg til å se deg også… Men du, jeg må nesten begynne å rydde, hvis det skal bli noe”

Thomas er rask til å svare: ”Ja, okei. Vi sees. Jeg er utrolig glad i deg!”

Så legger Kari på. Thomas venter nok sekunder før han legger på, for å være sikker på at samtalen faktisk er slutt, og det er den.

Det begynner å mørkne ute og Kari er i full gang med forberedelsene. Tenk at denne dagen endelig har kommet. Det ringer på døra: ”Ding, dong, ding, dong”

I det hun åpner døra legger hun merke til at noe skjer i nabohuset. Alle lysene er tent, noe som skjer sjeldent, og den vakre rosa i vinduet begynner å miste den pene rødfargen.

Der, foran henne, står han. I det hun snur seg møtes leppene. Hun kjenner en varme strømme gjennom hele kroppen.

”Heihei, vennen. Her har du meg”, sier han med en lattermild stemme.
”Hallo. Endelig! Jeg har savnet deg så utrolig masse”, svarer Kari.

Kari går inn igjen, og setter seg i stua. Stua er nyoppusset med svart skinnsofa, hvite vegger og en stor tv hengende på veggen. Thomas kommer gående etter henne. Hans elegante gange og sjarmerende smil får Kari til å le. ”Du er så perfekt”, sier hun med blikket festet på den nye skjorta hans. Han hever det ene øyebrynet og ser overrasket bort på henne, og sier: ”Og det sier du, søta?”

De setter seg ned i sofaen, skoene blir liggende på gulvet. Kroppen hans nærmer seg hennes, leppene treffes og tungene leker seg. Karis genser ligger nå på gulvet, det samme gjør Thomas sin nye skjorte.

Noen kommer trampende inn døra, det høres ut som en hel saueflokk. Kari begynner å stresse, og leter desperat etter tøyet. Thomas tar det mer med ro, og tar på seg det tøyet han finner. Kari løper ut på kjøkkenet, hvor saueflokken har slått seg til ro. Noen av vennene hennes er der, og alle har drukket. Drikkevarer blir satt på bordet på kjøkkenet, slik at de som vil kan forsyne seg som de selv vil. Kari er fast bestemt på at hun skal holde seg edru denne kvelden. Dette er tross alt en kveld hun ønsker å huske.

En halvtime har gått, og allerede nå har folk begynt å miste kontrollen. Thomas, som til vanlig alltid har kontroll, ser ut til å være helt full. Han går rundt i bar overkropp og akkurat nå står han og prater med ei jente. Kari blir grønn av sjalusi, og at han tar denne jenta med ut på utsiden, gjør det ikke bedre.

Nå går Kari mot vinduet, men i det hun ser ut hører hun en sirene. En høy og ulende lyd. Det høres ut som om den kommer fra nabolaget en plass.

Hun overser lyden, og ser mot Thomas… Den andre jenta nærmer seg Thomas med små steg. Hun stryker han sakte over kinnet, før hun prøver å kysse han. Thomas tar et steg tilbake, og sier noen ord. Kari hører ikke hva han sier, men hun er redd for at han kanskje har oppdaget at hun står i vinduet og ser på.

Noen roper på Kari, og i et øyeblikk snur hun seg for å se hvem det er. I det hun snur seg tilbake er kroppen til denne jenta tett inntil Thomas sin, og de kysser.

Nå kjenner hun en stikkende følelse i magen, tårer som presser seg på og ordene vil hun bare skrike ut.

Hun går inn på kjøkkenet og leter desperat etter en flaske med noe i. Straks hun finner en full flaske, tar hun tak i den og løper opp på soveværelset. Veggene på soverommet var hvite, men på den ene veggen hang det et bilde av Thomas. En smilende og kjekk gutt. Bildet er tatt for et par måneder siden, rett etter at Thomas fikk lappen. Hun river bildet ned i det hun tenker på hvor mange kvelder hun har sovnet med blikket festet mot bildet, før hun til slutt hiver bildet ut vinduet. Et lite smell kommer, bildet knuses og tårene presser seg på.

Kari tar tak i flaska og slurper i seg alt som er i. Hun åpner vinduet og er klar til å hive den også ut, men i det hun ser ned på bildet, ser hun en rose ligge ved siden av bildet. Det er den samme rosa som sto i vinduet til kona i nabohuset. Den ligger der, helt livløs… Hun ser mot nabohuset, lysene er slukket, men et stearinlys lyser fortsatt opp, ved siden av lyset står en gammel kvinne med tårer i øynene.

Kari roer seg rask ned og bestemmer seg for å kaste ut alle som hadde kommet i løpet av kvelden, men i det hun kommer ned trappa er det allerede helt stille. Alle har gått, bare Thomas står igjen…

”Uskyldige, søte, kjekke, FULLE Thomas.”, tenker Kari med en gang, men hun tar feil. Han er mer edru enn hun aner…

Han holder en gave og noen roser, og sier: ”Kari, jeg beklager at kvelden ble slik, det skulle vel egentlig bare ha vært oss to i kveld.”

Tårene triller ned langs kinnet til Kari, mens gaven åpnes sakte. Et bilde kommer fram… Et bilde av Kari og Thomas hvor det står: ”Du er mitt alt, mister jeg deg, så har jeg ingenting”.

Rosene har en lys og frisk rødfarge, og de lukter helt nydelig.

”Det er 12 stk. En for hver måned vi har vært sammen”, hvisker han med en usikker stemme…