Damen i den andre enden hørtes ut som om hun var skikkelig oppskaket. Hun pustet raskt ut før hun fortsatte historien sin. Herlock Sholmes kunne nesten høre den dundrende pulsen hennes. Ekteparet Eikenes satt og så på tv da de hørte noen lyder i underetasjen. Det var akkurat som om noen veltet alle møblene overende. De fortet seg ned trappen, men det var for sent. Skurken var allerede på vei ut døren med en sekk full av verdifulle eiendeler. De rakk bare å få et lite glimt av tyven, før døren ble slengt igjen foran dem.

 

Damens mann, Harald, hadde løpt etter raneren straks han fikk summet seg etter sjokket. Harald hadde likevel ikke en sjanse til å nå igjen den raske innbruddstyven. Senere da han kom tomhendt hjem til sin kone, hadde hun ringt både politiet og en dyktig detektiv hun visste om. Herlock Sholmes beroliget damen og forsikret henne om at han ville komme og se til at alt var i orden. Han la på røret og gikk direkte ut ytterdøren.

 

Noen minutter senere satt han i bilen sin og grublet på om skurken var en ordentlig innbruddstyv, eller om det bare var noen som ville spøke med familien Eikenes. Han hadde jo løst mange lignende saker før, men noe sa ham at denne saken ville bli litt spesiell.

 

Da han endelig kom frem til den avsidesliggende gården, var det ikke en eneste person der. Han lette overalt på gården og fant et eldre ektepar fastbundet oppe på låveloftet. Han fikk vite at dette var de virkelige Eli og Harald Eikenes, og at de hadde ligget der på loftet ganske lenge. Han fikk også vite at overfallsmennene, var noen sure slektninger fra Bergen. Herlock Sholmes tok med seg bilder av forbryterne, i tillegg til andre spor han fant på åstedet, med hjem til seg selv. Ingenting var stjålet, med unntak av et digitalkamera og en nesten helt ny mobiltelefon.

 

Da Herlock Sholmes kom hjem igjen fra turen, oppdaget han raskt at det var gjort et innbrudd hos ham også. Han ringte politiet for å opplyse dem om begge de to innbruddene, før han satte seg inn i

sin egen sak. Herlock Sholmes fant raskt ut at huset hans var blitt plyndret for omtrent hver eneste ting han eide. Han undersøkte gjenstandene han hadde funnet på Eikenesgården etter fingeravtrykk. Deretter sammenlignet han de avtrykkene han fant, med dem han hadde funnet i sin egen leilighet. Han mistenkte nemlig at de sure slektningene til Eli og Harald hadde fått ham ut på den gården, rett og slett for å rane ham. Avtrykkene stemte faktisk overens med hverandre. Han oppdaget tilfeldigvis en liten papirlapp, med utydelig tekst, i bunnen av papirkurven. Noen hadde prøvd å viske vekk ordene på lappen. Det var bare mulig å skjelne noen få ord og bokstaver:

H***! Le*** b*tt** til *li og ***a**d. O* i*k* g**m st***oan**e*ge*! Den totale sammenhengen var ikke enkel å finne, men da han hadde grublet litt, sto det klart for ham at det måtte stå: ”HUSK! Lever byttet til Eli og Harald. Og ikke glem stereoanlegget!” Herlock Sholmes dro rett

ut til Eikenesgården igjen. Han spurte det eldre ekteparet om de hørte noe mistenkelig rett etter at han var dratt. Men de hadde ikke hørt noe spesielt. Og de kunne forsikre at de ikke sto i ledtog med slektningene sine. Han lette i låven, kjelleren og de andre stedene på gården det kunne tenkes at man kunne gjemt noe tyvegods. Plutselig innså han at han hadde gjort akkurat den samme feilen som tidligere på dagen. Han kjørte bånn gass(selvsagt innenfor fartsgrensen) hele veien hjem. Da han åpnet døren inn til leiligheten, ble hans verste mistanker bekreftet. Hver eneste møbel av verdi i hele huset, var blitt fjernet. De hadde lurt ham nok en gang den dagen.

 

Herlock Sholmes bestemte seg for at nå ville han ta igjen med samme mynt. Han lånte naboens telefon for å ringe til Harald Eikenes. De ble enige om at Herlock skulle la notatblokken sin ligge igjen på gulvet neste gang han dro til Eikenesgården. Den hadde han ellers alltid liggende i jakkelommen sin. På den skulle det stå: ”Nå har de lurt meg igjen. Jeg drar ut til Eli og Harald for å finne tingene mine i morgen. Jeg tror fremdeles at tingene ligger der. Nå er det jo bare bilen min igjen av verdi, så jeg er ikke redd for at de skal ta mer av tingene mine. Godnatt min kjære notatblokk.”. Ute på gården skulle Herlock og Harald ligge klar for å fakke skurkene. De håpet at tyvene fremdeles ville være griske nok til å prøve å stjele bilen.

 

Neste morgen dro Herlock ut mot Eikenesgården, og registrerte at det sto en ukjent bil parkert utenfor naboens hus. Han kjørte hele veien uten å få øye på bilen og begynte å miste håpet. Men planen fungerte helt perfekt. Da Herlock Sholmes ”undersøkte” kjelleren, ble han forsøkt slått ned, men politiet var der og hindret skurkene i å fullføre overfallet. Herlock fikk alle sine eiendeler tilbake. De var gjemt i den fattigslige leiligheten i Bergen og ble øyeblikkelig transportert til Herlock Sholmes hus igjen. Forbryterne kom bak lås og slå, og fikk som de fortjente. Mesterdetektiven Herlock Sholmes hadde løst nok en kriminalgåte!