”Ved midnatt, kamerater” sa Tommy til vennene sine Per, Magnus og Espen. De skulle ut å gå Halloween. Tommy og Espen var tvillinger. Eneggede tvillinger. De var helt like, bortsett fra at Espen brukte briller. De var begge høye og slanke. Markus var liten og tynn. Han hadde to store stikk ut ører som alle la merke til. De fleste kalte han noen gang for Dumbo eller Marken. Han syntes ikke det var greit, men brydde seg egentlig ikke om de som sa det uansett. Per var en skikkelig bøllete gutt. Han hadde som regel husarrest så det var hans lykke dag at han fikk være ute på Halloween. De hadde bestemt at de skulle gå ved midnatt for da var alle de små drittungene av veien. De skulle ikke ringe på for knask eller knep nei! De skulle kanskje kaste noen egg på husene eller sprenge noen postkasser.

Klokka halv elleve var alle samlet hos Markus. De hadde på seg helt svarte klær, og var malt helt svarte i ansiktet for å ikke bli igjenkjent. Nå som de var hos Markus, tok de frem det de skulle bruke.

Til sammen hadde de tjuefire egg, ti tomater, seks vannballonger med surmelk og tran i og to helt spesielle malingsballonger. ”Da har vi alt?” sa Markus. Faren hadde lånt han en stor ryggsekk som han skulle ha sakene i. De gikk ut klokka elleve. Stille og rolig bortover mot rekkehusene. De kaste en stor rund og våt tomat på et av vinduene i et rekkehus. De sprang rask bort til noen søppelkasser og gjømte seg bak. Ut kom en sur og sint mann. Den sinte mannen så seg litt rundt, men gikk inn igjen. Hele kvelden kastet de tomater og egg på husene, men etter en stund var det ikke så morsomt lenger. Da fikk Per en idé. ”Hva om vi kaster de beste ballongene på det store huset? ”De andre mente han var splitte pine gal. Ingen ville nærme seg det huset.

Men Per klarte å overtale de andre.. Espen var litt pysete så han gikk sist. Per gikk først fordi han ikke trodde på historien om huset. Tommy fortalte at det bodde en sur gammel dame der for femti år siden. Mange har prøvd å rive eller ødelegge huset, men det har ikke nyttet. Da de kom til enden av huset begynte de å tvile. Espen mente at de burde gå fra baksiden.

På baksiden var det en stor gressplen med mange døde trær og busker. Det var verre på baksiden enn på fremsiden mørkt og enda skumlere enn den andre siden. Tommy og Marken gikk opp på terrassen. Den var så gammel at en skulle tro den knakk. Espen og Per tok opp en av ballongene siktet mot vinduet i andre etasje, og kastet hardt mot vinduet. SMASH! En skulle tro at alle i hele gata hørte det. De viste at ingen kom til å komme ut så de gjømte seg ikke. Per, Markus, Tommy og Espen sto og kikket lenge på huset. De hørte noe begynne å knirke. Sakte og forsiktig gikk døren opp. En rynkete gammel dame stod med store, skumle øyne og kikket rett mot dem. Ingen har sett guttene etter dette.