Jeg gikk bort over stranden. Det var virkelig deilig å kjenne sanden under føttene. Selv om det var vinter var det ikke kaldt, det føltes helt som somrer i Norge bare at vannet var varmere her. Det føltes egentlig litt rart å feire nyttår i et slikt varmt klima, men det fantes mange fordeler ved det. ”Snu deg litt a Tina.” Mamma stod klar med kameraet ”Smil!”

Det ble ikke no bra bilde, jeg tenkte akkurat på alle bakdelene ved å være her. Som at det ikke snør her. Og at jeg ikke får vært sammen med vennene mine i juleferien. Eller kjæresten min. Mens jeg stod å tenkte hadde mamma vært i butikken å kjøpt noen klementiner. ”Her ta imot!” Jeg skjønte ikke hva som skjedde før jeg så en klementin komme mot meg i luften. ”Klask !” Den traff meg i ansiktet. Jeg falt å ble liggende i vannkanten, men jeg kom meg fort opp igjen. Mamma kom styrtende mot meg ”Å unnskyld, det var ikke meningen.” Jeg smilte ”Det gjør ikke noe.” ”Hva var det som skjedde?” sa mamma. ”Jeg bare stod å tenkte.” ”(sukk) Savner du Simen?” ”Ja litt, men det går nok over når vi har vært her noen dager.” Senere på dagen gikk vi å spiste på en cafè. Etter en lunsj/middag gikk vi på shopping tur i byen. Jeg var heldig jeg klarte å finne en ting til alle vennene mine og en spesiell gave til Simen. Etter en lang tur gikk vi hjem. Dagen etter gikk vi bare til stranden og lå der til middagstid.

Etter middagen gikk vi inn i byen å kjøpte raketter. Feires skulle det, med eller uten snø. Hjemme tok jeg meg en dusj. Så kledde jeg på meg fin klærne. Mamma hadde klart å ødelegge glidelåsen på kjolen sin så jeg og Pappa måtte hjelpe til med repareringen. Så begynte klokken å nærme seg 24:00. Vi løp inn i heisen og prøvde å komme oss ned før klokken ble tolv.

Jeg så på klokka 23:57………….23:58…………..23:59………...24:00. Plutselig ble alt mørkt. Heisen begynte å vibrere, så riste og så kjøre opp og ned. Jeg ble redd. Klokka gikk ikke lenger, mobilen funka ikke lenger. Vi hørte at folk utenfor ropte. ”Skål for 2000!” For et mareritt, og akkurat nå. Plutselig følte jeg at noe ga etter, en grusom tanke slo meg ()Å nei vaieren ryker!() Jeg hadde rett den røyk tvers av. Vi raste ned i en fart etasjene gikk som hundredeler.

Så kom vi ned i 10….9….8…..7….6…..5….4…..3….2…..1…..Det siste jeg gjorde var å sende en bønn til Gud. Jeg avsluttet bønnen med ”…..vær så snill å gi oss en sjanse til.”, og så ble det mørkt. ”Tina , kom da vi skal gå nå!” mamma sto klar til å gå og det var en time til klokka var tolv. Jeg klarte å overtale mamma og pappa til litt mosjon, ved å gå ned trappene. Da vi kom ut møtte jeg Simen. Han stod å ventet på meg. ”Siden du savnet han så fælt, betalte vi biletten han så han kunne komme å være noen dager sammen med oss!” sa mamma med et smil rundt munn. ”Tusen takk!” Det var tydelig at Tina ble glad.

Det hele endte i en meget våt ”kline-scene”.