Jeg trodde kjærligheten var noe søtt. Et romantisk dilemma av rosa og rødt. Blomster, sjokolade og å holde i hånd. Klemmer og kysser. Men så blei jeg forelsket og drømmene svek. Det gjorde så vondt at sjelen skrek. Alt handlet bare om tårer og smerte og det som finnes igjen er bare et knust hjerte.

 

Jeg var så forelska som det gikk an å bli. Jeg fløy nesten av gårde som en sommerfugl. Jeg var virkelig lykkelig. Han hadde vakre blå øyner, som alle så til å smelte av.

 

Jeg ventet på at moren min skulle komme og hente meg, og det var da jeg fikk øyne på han. De knallblå øynene stirret rett på meg. Han var den vakreste gutten jeg noen gang hadde sett. Jeg var sikker på at øynene mine nesten spratt ut, og at tunga hang ned til knærne.

 

Jeg stod og stirret rett på han. Jeg trodde det skulle bli pinlig, men det var det ikke. Han kom gående mot meg. Jeg fikk hjerte i halsen.

”Heisann, Jeg heter Jonas”, sa han og smilte så hele ansiktet hans strålte.

”H-hei.”

Jeg ble helt målløs. Hadde han virkelig snakket til meg eller var det bare ønsketenking?

”Fy faen, så pen du er!”

”Huh..?”

Jeg ble sjokkert. Jeg så på han for å se om han bare ertet meg, men han var alvorlig.

 

Han satte seg ned på gjerdet ved siden av meg og så rett inn i øynene mine. Så bøyde han seg fram, la hånden bak nakken min og kysset meg. Jeg hadde aldri kysset før, og hadde den oppfatningen at det sikkert måtte være utrolig ekkelt å ha en annens tunge inne i munnen, men da Jonas stakk tunga i munnen min var det alt annet enn ekkelt.

 

”Tuuut!!”

Jeg spratt opp, hvor lenge hadde moren min sittet inne i bilen og sett på oss?

Jeg ble rød som en tomat og reiste meg raskt og gikk mot bilen.

”Ey, vent`a! Fortell hva du heter i allefall!”

”Christine”, sa jeg og satte meg fort i bilen og kjørte.

 

Etter det hadde det bare gått oppover. Vi hadde vært sammen hele tiden og blitt mer og mer glad i hverandre. Med da vi hadde vært sammen i ett år, begynte problemene. Jonas var opptatt nesten hele tiden. Han sa at det var fotballen som tok så mye av tiden hans. Jeg syntes det hørtes logisk ut og tenkte ikke noe mer over det. Men så begynte ryktene om at vi to hadde ligget sammen mange gangr, til og med den første gangen vi møttes. Vi gjorde ikke mer enn skikkelig klining og han presset meg ikke. Da jeg spurte han om han hadde sagt noe sånt, sa han at det bare var noen som var sjalu og lagde rykter. Hvergang jeg var sur eller misenksom, bøyde han seg frem og kysset meg. Og det kysset minnet meg om hvor glad han var i meg og jeg i han. Så ble alt glemt og jeg tilga han.

 

En dag tok jeg en tur til Idrettsplassen, der Jonas hadde trening. Jeg så han ikke noe sted. Jeg gikk bort til treneren og spurte om Jonas var syk i dag.

”Det vet jeg ikke, sa han, Jonas har ikke vært på trening på nesten to måneder.”

Jeg trodde ikke mine egne ører.

”To måneder? Men, ehh, hvor har han vært da?”

En spiller kom løpende mot oss.

”Næmen, er ikke du Christine. Dama til han som knuller alt han kommer over?”

Han lo, før han løp bort til de andre igjen.

 

Alle munlige tanker og følelser føk gjennom hodet mitt. Svik,hat,sorg og tvil. Var det bare noe han sa? Men hvor var Jonas da? Hadde virkelig den jeg elsker gjort dette mot meg? Jeg måtte ginne det ut, så jeg dro bort til Jonas sitt hus. Jeg ringte på døra og moren åpnet. Jeg spurte moren om hvor Jonas var, så sa hun at han var på fotballtrening. Jeg ville ikke beskymre moren så jeg sa ikke noe.

 

Dagen derpå så jeg Jonas i kooridoren på skolen med en jente han klinte med. Jeg kjente hatet vokse inni meg og tårene rant nedover kinnet. Da han fikk øye på meg, dyttet han henne bort. Hun skjønte visst ingenting. Han kom bort til meg og begynte å forklare om at det var hun som hadde kysset han og at det ikke betydde noe. Han så på meg og bøyde seg fram for å kysse meg og leppene våres møtte hverandre, men denne gangen snudde jeg hodet bort. Jeg kunne ikke tilgi han.

”Denne gangen fikser kysset ingenting”, sa jeg.

Han hadde knust meg og jeg som trodde Jonas,min første kjærlighet, var verdt å dø for.