Regnet plasket ute. En kraftig sønnavindskuling blåste å herjet på. I grøftekanten utenfor skolen ligger en jente, ho blør fra panna og armen og jakka hennes er helt revet opp. Hun ligger helt stille. Det er ingen andre folk i nerheten enn noen få biler som av og til passerer, men di enser henne ikke. Hun ligger der bare helt alene.

«Hey Thea! Hvor skal du`a?» roper Lars, en gutt i klassen hennes. Skoledagen var ferdig og Thea skulle skunde seg vekk fra skolen så hun slipper folka i klassen hennes. Men til ingen nytte. De nådde henne igjen de, men Thea latet som hun ikke hørte de og gikk videre. «du trenger ikke gå hjem du som ikke har noen som venter på deg. Morra di sitter jo bare der å drikker likevel» Ropte Vanja. Hun hadde rett i det. Mora til Thea er alkoholiker å drikker hele dagen, hun enser ikke at Thea bor med henne en gang. En dag hadde ho snaket til Thea jaffal men hun hadde bare sagt «bor du her enda da?» Thea hadde ikke svart, hun hadde bare gått opp på romme sitt å sittet hele dagen å grått.

«Hører du vi snakker til deg»sa en annen jente. Thea kjente att noen drog i ranselen hennes. «du treng ikke gå hjem for morra de bryr seg ikke likevel om deg, ingen gjør det!!» De lo alle sammen nå. Alle untatt Thea. «vettu hva, lille dritt?» sa Lars. Han er den tøffeste i klassen. Han går allti i skinnjakke å har percing i øyenbrunen. «vettu hva vi skal gjøre med deg nå? Jo vi skal få deg til å angre på at du ble født» sa han å lo en ekkel latter så Thea kjente hun ble redd.Hun ville bare springe vekk, men det gikk ikke for alle i klassen hadde samlet seg i en ring rundt henne. Hvorfor var det ingen lærere som oppdaget att di mobbet henne? Hvorfor hvar det ingen som brydde seg? Hvorfor?

Plutselig kjennte hun en kraftig smerte i leggen. En jente hadde sparket henne. En gutt hadde tatt sekken hennes å kastet den så alle bøkene og penalet datt ut. Thea kjempet med å holde tårene tilbake, men til ingen nytte. En tåre trillet sagte nedover kinne hennes. «Neimen se folkens, hu gråter» ropte Lars. «nå skal vi gi deg noe å virkelig gråte over» sa han å sparket henne i magen så hun fallt ned på kne. Hun kjempet etter pusten og i det samme kjente hun jakka ble revet av henne. Noen trakket på den, mens andre sparket til Thea i gjenn denne gangen i ryggen. Så for alle på henne å sparket å spyttet. Smertene var ubeskrivelige.

Plutselig tok Lars og satte kne sitt på låret hennes. Så tok han fram en kniv og skar ett sår i armen hennes. «dette er for att du måtte komme til denne verden å lage pest» sa han og skar enda djubere. Thea kjente det svidde noe grusomt. Så skar han i panna hennes ett djupt sår hun kjente blodet som bjynte å komme fram. Lars tok kniven åkjørte inni sida hennes, hun hadde lyst å skrike men tørde ikke. Det var så grusomt vondt. Hun ble helt blendet i tårene hennes som strømte på. En annen gutt hadde funnet fram en balltre å gav det til Lars. Di andre bjynte å sparke henne i gjenn, mens Lars skrek til henne «VI SKAL BANKE DEG I HEL NÅ! HØRRE DU? I HEL!» Så tok han å slo alt han hadde i hodet til hennes. Thea hadde aldri kjent en så grusom smerte før, hun ønsket bare at alt skulle ta slutt nå. Lars slo en gang til i hodet, mens di andre fortsatte å sparke. Å igjenn slo han, å igjenn og igjenn. Tilslutt holdt han opp og di andre sluttet å sparka. «kast henne uti grøfta der» komanderte Lars. En jente og en gutt tok tak i henne, løftet henne opp og kastet henne uti grøfta. «ingen vil skjønne det er oss, for vi er jo så en snill klasse ikke sant?» lo Vanja. Så for hele gjengen sin vei.

I grøftekanten utenfor skolen ligger en jente, ho blør fra panna og armen og jakka hennes er helt revet opp. Hun ligger helt stille. Men hun smiler for seg selv. Endelig skal hun får fred. Aldri mer mobba, aldri mer en mor som er alkoholiker, aldri mer er hun i veien for noen, og lager pest i verda. Nå skal hun bare få fred, og alt vil bli godt for alltid.