These wounds won`t seem to heal

This pain is just to real

There`s just too much that time cannot erase

Maria så på armen sin . Hun lukket øynene, prøvde å glemme den forferdelige smerten. Men innimellom smertene var det også en slags glede, en trygghet. Som om hun var fri, var glad, var reddet. Hun åpnet øynene igjen. En mørk stripe rant nedover armen hennes, en mørk stripe av blod.

Tonje hørte bilhjulene kruse i grusen, foreldrene var borte. Hun hadde hele helgen til å gjøre akkurat hva hun ville. Foreldrene og plagsomme lille Mathias var på vei til tante Elise og onkel Pål, og hun var hjemme. YES! I morgen skulle hun ha DEN festen, og ingen kunne stoppe henne. Nesten alle guttene siklet etter henne, og det var det hun likte så godt. Hun elsket å være den alle ville ha, og hun elsket å være populær. Men det ingen visste, var at hun var forelsket i Sondre, teite Sondre, upopulære Sondre, Sondre i 9g. Men det kunne hun ikke si til noen, ikke engang til Mia, hun hadde jo tross alt ett rykte å ta vare på…

Lena så på klassebildet som ble tatt for ett år siden. Åse, klassestyreren deres, smilte og det så ut som hun sa: Se på meg, jeg er så bra, jeg er jo best. Da bildet ble tatt, den første uka på ungdomsskolen, likte hun Åse, alle hadde likt henne. ”Snille, søte Åse.” Yeah right. Det var ett år siden, nå gikk de i 9d, og Åse var fortsatt klassestyreren deres. Hun så på bildet igjen, midt i bildet satt alle de populære guttene; Anders, Daniel, Stian og Bård. Men hun likte ingen av dem. Og så var det; Lars, Truls, Hans og Jonas, de var det ingen som egentlig brydde seg om, de var nesten usynlige. Men hun likte ingen av dem heller. Hun likte den personen som satt nederst i venstre hjørne, med lys dongeri bukse, en svart singlet og hadde verdens vakreste, bølgete, blondt hår. Det var Ingvild.

- Maria! Klokken er fem på åtte, bestemor kommer snart! –Jada, mumlet hun, og snudde litt på seg i sengen. For en fin drøm det hadde vært, hun hadde vert bestevennine med Therese, og vert sammen med Stian, og hun hadde vært POPULÆR. Populær, det var ett litt rart ord, men det var ett veldig bra ord, helt fantastisk ord egentlig. Mmm, helt herlig.. Kul vennine, kjæreste, populær, PERFEKT. – Maria, nå står du opp!, moren stod i døren og så på henne. – Jada, mumlet hun tilbake. – Hvis ikke du står opp nå, så heller jeg en bøtte med vann på deg! – Hæ?! JEG?, hun hoppet ut av senga. Moren sendte henne ett ironisk smil.

- Må legge seg tidligere, mumlet hun gikk ned til 1. etasje. Maria kjente de varme vannstrålene fra dysjen. Hun begynte å bli litt mer våken nå. Hun strakte seg etter Lano såpen som stod på bade hylla. – Lano for liten, Lano for stor, nynnet hun. Det måtte nå hvertfall bli for stor. Hun såpet seg inn. Da såpen var glidd vekk, så hun på magen sin. – Like stor som Asia, ÆSJ..! Vannet begynte å bli litt kaldt, så hun skrudde av og begynte å tørke seg. Hun hatet kroppen sin, virkelig HATET den. Hun skjønte det bare ikke, den var så forbanna stygg! Ikke snakk om at hun noen gang kom til å bli populær.. Tonje var populær, den mest populære i klassen. Men Maria likte henne ikke, hun var altfor overlegen og selvopptatt for hennes smak. Og Tonje var moden, hun hadde gjort DET, hun hadde pult.. Hun hadde også de kuleste festene, i hvert fall ifølge guttene i klassen.. Hun kunne ikke vite det selv, hun ble aldri invitert..

Men hun hadde hørt at Tonje skulle ha fest i kveld, foreldrene skulle være borte i helgen. Hun kunne jo kanskje gå, hun kunne snike seg inn i mengden. Bare sånn for å vite det, hvordan det foregikk liksom. Hun fikk tenke på det. Mikke Mus klokken dirret, klokken var halv ni. Hun tok på litt mascara, og sprang ned for å møte bestemoren.