Vi sitter på flyplassen jeg, Ole og Nicolai. Vi har nå vært her i tre timer og alle er ganske rastløse. Flyet vårt er selvfølgelig en og en halv time forsinket, men det overrasker ingen. Det skal nesten være sånn i sommerferien når du skal til et annet land med mange ukjente skikker, lukter og smaker. “Der kommer det”, Ole reiser seg og peker ut av ventesalen og der kommer endelig flyet vårt og vi ser hvordan det snegler seg mot rampen der vi sitter og venter. Alle de brune og slitne ferieturistene raser ut av flyet som om det var om å gjøre å komme først hjem. Vi stiger inn i blikkboksen som skal føre oss til den lille øya Gran Canaria utenfor afrikakysten. To uker bort fra den kjedelige hverdagen i Norge. Allerede på flyet får Ole i seg litt for mye alkohol, han skråler om alt mulig vi skal gjøre der nede og er igrunn ganske slitsom å ha med å gjøre. Han egler seg innpå ei jente som ser ut som hun er 17-18, men som i virkeligheten bare akkurat har fylt 15. En rimelig irritert familiefar reiser seg å sier: “Nå får du komme deg vekk fra dattera mi” han mumler etterpå “ Full ungdom er det verste jeg vet, han er sikkert ikke 18 en gang”. Det han ikke vet er at vi møter dattera hans 10 dager senere, og da er hun fullere enn Ole er nå. Etter det roer Ole seg såpass ned at det er mulig å få noe fornuftig ut av ham. Vi ankommer Gran Canaria, der er det 32 grader i skyggen. Vi får stablet med oss bagagen vår og kommer oss til hotellet. Vi får et rom med to senger i soverommet og en seng i stua. Ole får den i stua fordi han fortsatt er ganske påvirket og klarer ikke å ta noen av de beste sengene.Vi pakker ut sakene våre og har en diskusjon om hva vi skal gjøre. Nicolai mener at vi skal slappe litt av i kveld, men Ole er av en annen oppfatning. “Faen gutta, vi er ikke kommet her for å site på rumpa hele kvelden” sier Ole ganske irritert over forslaget til Nicolai. Jeg forholder meg rimelig passiv og etter enda et par runder er Nicolai enig med Ole, vi drar til by’n!

Vi får på oss finstasen i en fei og er klare for en helaften. Etter et par runder rundt i hovedgatene finner vi oss en bar ved navn “Vikingen”. Her hadde de billig akohol så det holdt, vi drakk mange drinker den kvelden og var tilslutt så fulle at bartenderen kastet oss regelrett ut. Vel ute på gaten begynner vi å se oss om etter et nytt sted å sitte. En mann kommer bort til oss: “Hei gutter, dere ser ut til å kunne trenge en skikkelig fest, eller hva?” Han legger til det siste med et lurt smil i munnviken. Han drar oss med inn i en taxi, sier noen fraser på spansk og vi er på vei. Ute av taxien kommer vi inn på et stort omeråde med en svær gressplen. Inne i noe som likner en stor lagerbygning ser vi gjennom våre ganske slørede øyne et tykt lag av røyk som kommer ut av bygningen. Vi hører rytmene og kjenner det rister i bakken i takt til bassen. Ungdommer ligger tett i tett i gresset fram mot klubblokalet og vi må nesten bane oss vei gjennom mengden med festende ungdom. Guiden roper: “Hvis dere blir med meg inn kan jeg skaffe dere et par drinker og noen damer som dere kan holde med selskap” , han blunker lurt til meg og hvisker: “Alle damene her nede er ganske løsslupne vet du, lett å få napp her.” Vi er selvfølgelig storfornøyd over forslaget hans og traver inn på rad og rekke som en andefamilie på tur med guiden som andemor. Det er utrolig lavt under taket på stedet og varmen fra dansende ungdom slår imot oss som en vegg da vi går inn døra. Guiden går rett bort til en stor bardisk og sier noe på spansk til en av bartenderne. Han kommer tilbake med Vodka/Redbull. Dette er en drikk som kan gjøre deg ganske opplagt fordi Redbull inneholder mye koffein. “Jøss for et sted”, utbryter Ole i full begeistring. “Også så mye hokjønn a gitt”, sier jeg med enda større entusiasme i stemmen. Ole og Nicolai finner ut at dansegulvet skal være deres arena denne kvelden. De river med seg drinkene sine og slår seg løs inne i lokalet som ser ut som en hjemmesnekra kjellerstue, men jeg er i storhumør og bryr meg slett ikke om at lokalet er så amatørmessig. Jeg blir presentert for en ung dame ved navn Camilla fra Sverige, og venninene hennes. Ole og Nicolai tar ikke mye notis av damene, de er så energiske ute på dansegulvet at jeg blir svett bare av å se på dem. Jeg skravler med damen fra Sverige og finner ut at hun er 16 og på tur med to venniner. De har vært her i en og en halv uke allerede og er temmelig slitne etter å ha drukket hver dag. Etter en times tid har jeg vunnet tilbake litt av kontrollen over kroppen min og prøver å lete etter de to vennene mine som har forsvunnet inn på dansegulvet et sted. Jeg leter og leter men finner dem ikke noe sted. Etter en halvtimes intens leting finner jeg guiden som fant dette stedet til oss, han forteller meg at han har sett dem ute på gressplenen, men det var en stund siden. Jeg løper ut på gressplenen med Camilla på slep og finner begge to sovende midt på plenen med hver sin dame liggende ved siden av seg. Jeg prøver å vekke dem, men Ole grynterog mumler. “Hva erre for no a, hva faen erre du vil gutt?”. Jeg løper for å finne guiden, jeg finner ham men etter å ha forklart sitausjonen min utbryter han “Det er da vel ikke min skyld hvis kameratene dine kan styre seg”. Jeg blir helt fortvilet. Camilla sier: “Åh, slapp nå av dem tar vi oss av i morgen, nå kan vel du være med med hjem?” Hun smiler sukkersøtt til meg og jeg kan ikke annet enn å bli sjarmert. “Jaja men vi får stå litt tidlig opp i morgen da, og se om de har kommet seg hjem.” Camilla samtykker og vi tar taxi til hotellet hennes. Venninene hennes har ikke kommet hjem enda og vi har sex. Ikke elskov, sex. Vi er begge ganske utmattet når vi er ferdige, og jeg sovner med et smil om munnen. Jeg spiser en bedre frokost og trasker hjem sånn i 9 tiden på morgenkvisten. Glad og fornøyd med bare Camilla- deilige Camilla -i bakhodet. Da jeg kommer inn på hotellet er det første jeg ser 4-5 vakter som står og diskuterer opphisset nede ved resepsjonen. De peker mot heisen og ajerer voldsomt med armene. Jeg går rolig forbi dem, men de titter litt rart på meg da jeg går forbi. Jeg begynner å tenke på de to kameratene mine som jeg la igjen utenfor diskoteket i går kveld. Utenfor hotelldøren banker hjertet litt ekstra, og da jeg åpner døren og får se et syn som slår meg helt ut. Jeg får se Ole som ligger på ryggen med to hvitkledde sykepleiere over seg. Nicolai sitter med hodet begravet I hendene og et ullpledd rundt seg. Jeg løper til, men sykepleierne feier meg bare unna. Jeg går tilbake og får øye på guiden fra gårsdagen. Jeg tar tak i kraven hans og hyler: “Hva faen er det du har gjort med dem?” Han løfter hodet som i transe: “Det var ikke meninga, jeg ville jo bare at de skulle ha det gøy”, han setter inn en panisk hiksting. Jeg samler meg som best jeg kan og spør en gang til: “ Hva har skjedd” , litt mer behersket denne gangen men fortsatt med et godt tak rundt kraven hans. “ Jeg ville jo bare…” , han kommer ikke lenger før gråten setter seg i halsen hans og han fortsetter å grine. Jeg går bort til Nicolai, han løfter hodet sakte. “Hva har skjedd med dere? Hva har han gjort?” , spør jeg langsomt. “Han ga oss E* for faen, vi visste ikke engang hva det var. Han sa vi kom til å bli i kjempeform. Vi tok jo pillene, dumme som vi var.” Han senker hodet igjen, jeg er målløs. “Hva er det som skjedde med Ole da? Hvorfor ligger han på gulvet?”, spør jeg. “Han fikk for mange”, Nicolai sier det med et oppgitt sukk og stirrer i gulvet. “Faen”, sier jeg. “Ja”, svarer Nicolai.

*E = Ecstasy.