Leif-Arne lå i senga si og tenkte på det han hadde hørt tideligere den dagen. Det at onani gjør deg blind. Kunne det virkelig være sant? Det måtte vel være hvis man onanerte fryktelig mye. Onani i ekstreme mengder. Han nikket for seg selv. ”Ekstreme mengder – hver dag, jessda… det… det er nok det som kan gjøre blind.” Han nikket fortsatt. Men så slo det ham, at han onanerte jo hver dag han. Han svelget og tenkte ”onani gjør deg blind, det må vel være flere ganger daglig, både morgen og kveld og ellers på dagen, så ofte man kunne. Det var nok da man kunne bli blind.” Han nikket selvsikkert og overlegent. Men så sperret han plutselig øynene opp og fikk et sjokkert uttrykk i ansiktet. Neimen onanerte han ikke flere ganger daglig også.

 

Leif-Arne ble svett i nakken. Når han tenkte seg om så hadde faktisk synet hans begynt å svikte. Begynte han å bli blind? Han så bort på den digitale klokka hans som lå på hylla. Så uklare tallene var. Han blunket hardt et par ganger, men det var fortsatt like uklart. Blind! Han begynte å bli blind! Det kunne ikke være sant, han var jo så ung. Han bestemte seg for å redusere onaneringen sin til det minimale., deretter sovnet han.

 

Neste morgen onanerte han ikke, men han så litt uklart. Det var liksom noen striper som forstyrret og kom i veien for det han så på.

 

Da han kom hjem spiste han foran tv-en. Det var ikke akkurat noe spennende på tv, noe sånn ordspillgreier. Da han hadde spist maten sin, hadde han ikke noe sted å plassere hendene sine, og han skulle absolutt ikke onanere. Tilslutt bestemte han seg for å legge hendene bak hodet og lene seg tilbake. Plutselig hørtes en lyd ”drrrr…drrrr….!” Leif-Arne slo hendene rundt seg, han bannet, men så fant han den, den lå på bordet. Mobilen hans. Han hadde fått mms-bilder, tre stykker. Han sjekket hvem de var fra, Kai-Petrus. Han åpnet det første bildet. Der var det bilde av bilde av en dame som satt i en ørken mellom to kaktuser, kun iført en slitt dongerishorts og cowboyhatt. Hun holdt hendene på brystene sine og smilte uskyldig.

 

På et blunk var Leif-Arne steinkåt. Men han hadde lovet seg selv å ikke gjøre noe med det, og løfter måtte man holde. I alle fall slike, synet var jo tross alt viktigere enn en orgasme. Så var han ikke så kåt lenger. Men så åpnet han det andre bildet. På’n igjen, enda en gang ble han kåt. Det var jo av en så vidunderlig flott dame. Hun satt på en stein med det lange, våte, blonde håret hennes hengende nedover ryggen. Øynene hennes var lukkede og munnen halvåpen. Det var en fyldig, nydelig munn. Hun lente hodet bakover og hadde kneppet opp den hvite bikinioverdelen sin, den hadde visst knapper på forsiden. Hun holdt den åpen med hendene, mens hun lot vann fra en foss renne ned på den solbrune, slanke, perfekte kroppen hennes.

 

”Typisk Kai-Petrus å sende sånt når jeg ikke skal onanere da!” mumlet han. Han la hånda si på buksa og tenkte på farmoren sin med de enorme hårrullene og den fæle skidressen hennes. Det fikk ham fort til å glemme at han var kåt. Han tok en titt på mobilen sin og lurte på om han skulle slette det siste bildet han hadde fått uten å se på det. Men så tenkte han at umulig kunne være verre enn de to andre, så han åpnet det og så på det. Han hadde tatt skrekkelig feil, det siste bildet var helt… ja, det finnes ikke ord for det engang. Det var av to deilige damer som lå i 69-stilling og en tredje dame som slikket hun øverste på magen og kjærtegnet dem begge med hendene sine.

 

Det var ikke til å holde ut. Han kunne takle én dame av gangen, ikke tre! Han hoppet opp av sofaen og løp inn på rommet sitt med et kvalt skrik omgjort til et pip sammen med et undertrykt stønn. Der rev han av seg buksene og slang seg ned på senga si og onanerte til han nådde klimaks og fikk den orgasmen han så sårt hadde trengt.

 

Like etter fikk han dårlig samvittighet for at han hadde brutt løftet sitt, og han følte at synet hans hadde blitt enda dårligere og mer omtåket. Han var nesten på gråten og måtte svelge flere ganger for å få vekk klumpen han hadde i halsen.

 

Ved middagsbordet sa han til familien sin at han trodde han begynte å bli blind, siden han så så dårlig nå. Foreldrene hans begynte å diskutere om han kanskje måtte begynne med briller, og ble enige om å ringe en optiker etter middagen. Leif-Arne var helt fra seg, men tenkte at det måtte være til hans eget beste. Søstera hans reiste seg opp og mistet spagetti på gulvet. ”Briller!?” utbrøt hun med et enormt glis. ”HAHA! Hvorfor ikke bare prøve å fjerne den lange luggen din?” skrek hun med latter. ”Luggen?” Selvfølgelig! Han hadde pannelugg! Leif-Arne tok seg på panna og skjøv den bort. Han kunne se helt klart og tydelig igjen! ”Så man blir ikke blind av å onanere for mye da!” ropte han gledesfullt. Moren hans kom med et voldsomt gisp, faren satte maten i halsen og søstera hans stirret på ham. ”Ops…?” sa Leif-Arne lavt. ”Gå på rommet ditt, Leif-Arne!” harket faren frem.

 

Leif-Arne gikk. Han var ikke lei seg for at han måtte være på rommet sitt, han var overlykkelig over å ikke ha blitt blind. Han satte seg på senga og sa til seg selv ”man kan altså onanere helsikes mye, UTEN å bli blind!” Han lo og smilte, felte en gledeståre og la seg ned på senga og rett og slett ”koste seg” resten av kvelden.