Ringeklokka ringte bråkete til gym. Guttene gikk inn i den trange, illeluktende og slitte garderoben som tretti gutter skulle skvises inn i. De gikk bort til sin faste nedslitte benk, og forskjellig i fra før var det nå en liten, svart Bjørn Borg gymbag på plassen til Magne. Magne kastet baggen vekk og begynte å kle av seg, guttene pratet taktikk til innebandy kampen som var planlagt i gymmen. Plutselig hører Magne et helvetes leven og snur seg, det var Knut som står der med en innebandy kølle og skriker så det skjærer i ørene:

- Flytt deg i fra den helvetes benken eller så dreper jeg deg, din kødd.

Magne svarer med rolig stemme: - Ikke faen, jeg sitter her nå. Magne snur seg og fortsetter med å skifte. Knut blir så rasende at han tar den blå Salming kølla og slår Magne tre ganger i ryggen med kølla, Magne snur seg og får inn fire-fem nydelige ansikts slag før han går inn i gymsalen. Magne har gym i en halv time før han ser at rektor står i gangen og prater med læreren. Magne skjønner kjapt at dette handler om han og blir så nervøs at han kan føle adrenalinet sprute inn i cellene, et minutt senere står læreren igjen inne i den nedslitte gymsalen.

Læreren sier med en litt stresset stemme at Magne skal rett opp på rektors kontor. Magne følger ordren og mens han går tenker han på hvor dum han var som i det hele tatt blandet seg borti den utspekulerte dritten av en fyr som ville komme til å smøre på med løyner og halv sannheter bare for å få et lite høydepunkt for dagen, at han hadde slått noen til blods bare for å få den faste plassen sin i gym garderoben. I den kramme snøen kunne Magne se blodspor og i døren inn til skolebygget sto rektor og bare ventet på å få grille Magne helt til han innrømmet at det var hans feil, det viste han for dette hadde han vært igjennom i forrige semester.

Magne gikk inn på kontoret til rektor som var et trangt lite hvit rom, med en utslitt grønn stoff sofa, to tre stoler med skinn trukne puter og et slitt, men brukbart, lite kateter.

Når Magne fikk beskjed om å fortelle sin versjon, avbrøt Knut han i nesten hver setning han sa og dette utløste et så stort sinne inne i Magne at han fikk lyst til å gi både Knut og rektoren en karamell som de sent ville ha glemt, men han klarte og styre seg. Når det var Knut sin tur måtte Magne bare sitte der å høre på alt vrøvlet som veltet ut av munnen på Knut. Når rektor hadde hørt begges historier gikk han ut av kontoret og lot de to guttene få sitte igjen på det lille rommet.

Guttene visste at hvis de ikke fant noen måte å bli enige på ville de bli sittende igjen på det lille rommet resten av dagen, så derfor begynte de å prate sammen og ble enige om at når rektor kom inn igjen skulle de late som at de hadde blitt venner og fortelle at de hadde pratet sammen og blitt enige, dette fordi ingen av guttene ville sitte et minutt over klokka to inne på dette lille rommet. Det gikk ennå fem minutter før rektor kom inn og han ble forbauset over at de to guttene satt ved siden av hverandre og pratet om fotball. Rektor spurte hva som hadde skjedd mens han var ute og begge guttene svarte omtrent i kor: at de hadde prata sammen og blitt enige om at de heller burde prøve og være venner. Rektor undret seg nok litt men, gikk rett på med tanken, at de var to smarte gutter som kan løse problemer selv uten andres innblanding. Dermed fikk de to guttene lov til å gå hjem med et løfte om at skjedde det noe igjen så ville det bli bråk, skikkelig bråk.