... nede

Døra gled forsiktig opp. Jeg snudde meg og så mamma. Hun hadde et sørgmodig utrykk i ansiktet.

Jeg kunne se at nå skulle hun fortelle meg noe jeg ikke ville høre. Hun satte seg ned på sengekanten,

så på blomstermotivet på dyna mi, og prøvde å smile. Men noe smil kom det ikke. Tårene trilte ned

det pudder og rouge sminkede kinnet hennes. "Mamma, hva er det? ", spurte jeg. Men jeg fikk ikke noe

svar. Ikke hadde jeg forventet det heller.

Jeg kunne fortsatt huske han. Vi lekte alltid sammen da vi var små. Lekte med hunden, og

fikk alltid mamma og Tove til å kile oss på ryggen. Jeg savner de tidene da alt var så uskyldig.

Da vi var så uskyldig. Vi kunne bare se på mamma og Tove med "dådyrøynene" og blunke litt ekstra,

så pleide vi som regel å få to nugatti skiver i stedet for en. Tårene triller forsiktig.

Jeg kunne ikke tro det egentlig. Jeg skulle jo være med til Hovden da jeg. Men det ble jeg ikke. Tenk om dette ikke hadde skjedd om jeg hadde dratt med?

Jeg tenkte med en gang etterpå jeg fikk vite hva som hadde skjedd : Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Du var jo alt.

Det var så mørkt og kaldt de neste dagene som jeg møtte uten deg. Jeg klarer ikke forklare hvor ensomt det blir, når man har mistet sin beste venn. Når man mister noen man har kjent hele livet, da merker du forskjellen med en gang om at de ikke er der ved siden av deg. Men de vil alltid være i hjertet ditt.

En sang jeg skrev til minne om deg.

The one beloved.

One cold night in september i pray my evening prayer,

that cold night in september the father did not hear.

Cause that was the night the angels flied you away.

Listen To my heart, Can you hear? I'm screaming.

September night,

blue, dark, shiny night,

shines for the one beloved

september night

with angels in sight

in sight for the one beloved.

Sorry, for at jeg ikke klarte å synge hele sangen i begravelsen ordentlig. Men du aner ikke hvor vondt det er å miste deg. Savnet gnager seg inn som en parasitt. Smerten er så vond, så uhelbredelig vondt.

...jeg elsker deg.

- even though we're apart,

I will carry your advices in my heart.

For times we'll imagine,

for secret we'll share,

to tell my best, I will always be there.

even though I can't see you,

I can..