Kurt sitter på rommet, sitter og ser på bilde av Nina som "leker" i fontenen. Det lange brune håret som klistrer seg inntil ansiktet, og sminken som renner nedover skinnet. Han kan huske det som om det var i går. Han "hører vannet i ørene" og latteren, den nydelige latteren til Nina. Hun hadde alltid vært en glad og koselig person, men ikke nå. Noe hadde forandret seg på henne, hun virket så mye mer deppa nå, når de møttes. Hun hadde ringer under øynene, og klærne og håret var ustelt og slapsete. Det var ikke denne Nina han kjente.

Han vet ikke når det begynte, men det var en stund siden nå. Hun fikk en ny venninne og var mer og mer med henne. Til slutt var Nina nesten aldri sammen med han. Han ble nysgjerrig på hva det var Nina gjorde siden hun så slik ut. Tanker for gjennom hodet på han. Blir hun slått hjemme eller har hun blitt kastet ut, og har ingen plass å sove. Det var da han bestemte seg for å finne ut hva som skjedde med henne.

Han legger fra seg bildet og reiser seg opp fra stolen, hanne måtte ta seg en tur, en tur for å få luftet hjernen litt. Han vil ta seg en ny sti i dag, opp i skogen. Det var alltid godt å komme seg ut hit når en ville tenke litt, men i dag tok han stien til venstre ikke høyre, den veien hadde han aldri godt før, men en gang skal være den første. Han gå bort over stien og legger merke til at det ikke hadde vært så lenge siden det hadde gått noen her.

Han hadde omtrent gått i en time da han ser et søt lite hus innenfor en stor mur. Muren var ca 1m-1,20m høy og 30 cm brei. Det måtte være gammelt for det var sprekker i muren, og huset så ganske falleferdig ut. Han går en runde rundt huset på utsiden av muren og ser, og finner en port, den var låst, men det gikk jo fint an å bare hoppe over muren. Han så seg rundt, ingen folk. Han hoppet over muren, og landet fint på den andre siden. Så bort mot døren inn til huset, det var ikke lenge siden det hadde vært folk her, og det var ganske ofte. Han tenkte det sikker bare var noen barn som hadde hytte i dette huset. Han spaserte bort, tittet inn vinduene, men det hadde blitt teipet fast svarte søppelsekker på innsiden av vinduene, så det gikk ikke an å se inn.

Han gikk bort til døren, kjente på dørhåndtaket om det var åpent. Han åpnet døren forsiktig og kikket inn. Det var ingen der. Han gikk inn, det var flere rom i huset. Akkurat nå stod han i en gang. Det sivet en vond lukt opp i nasen hans, det luktet røyk. Han gikk bort til en dør og åånet opp, det var et rom med noen stoler og et bord, og det stod masse ølflasker og askebegere på bordet. "Her hadde det vært fest tenkte han." Han gikk ut i gangen igjen, så bort mot de andre dørene. Det kom et rødlig lys gjennom sprekken under den ene døra, det så ganske morderisk ut syntes han. Da han åpnet døra og så hva som hvar der inne fikk han sjokk! Det var store grønne planter, og ikke var det bare en vanlig plante, men hasjplanter. Det var ca 10 stk. Dette ville ikke han se på lenger.

Han snudde seg for å gå ut, men når han snudde seg så han inn i to blå øyne. Han rygget. Så på henne, det var to stk, men han klarte ikke se vekk fra personen med de blå øynene, det var Nina. Nå skjønte han ringene under øynene. At han ikke skjønte dette fra begynnelsen. Dette var Nina si "hytte" og Nina sine planter. Hun stirret på han tilbake. Så skutter han henne bare til siden, og springer, springer ned over, det første han skal er å gå til politien og melde fra. Men det Knut ikke kunne forstå var hvordan Nina som var den flotte jenta kunne bli SÅ ødelagt.