Kaja slang seg inn i bilen, sint. Det var andre gangen i løpet av to dager nå. Hvorfor måtte de alltid hakke slik på henne, det var alltid for det samme, i dag hadde det atter en gang vært pga. dataen. Det hadde vært noe feil ved den, og Kaja hadde fått skylda, han hadde tatt henne hardt i nakken, ristet henne. Det var ikke hennes skyld en gang, hun hadde ikke drevet på dataen på flere uker nå. Moren hadde ikke en gang enset det som hendte inne på rommet, hun hadde nok med å slite med, så om ikke hun også skulle ta på seg "små bagateller", som hun kalte det. Men nok om det tenkte Kaja, fast bestemt på at ikke krangelen med faren skulle ødelegge hele kvelden for henne.

Dett var lørdag og fest, de skulle ut til nabo øya, heldigvis hadde de blitt ferdig med brua som bandt de to øyene sammen, så de slapp å vente en time på ferga. Kaja hadde nettopp fått førekort, så hun skulle reise innom å hente venninnen sin Tine. Dette var kvelden hun hadde ventet på lenge, Marius, fetteren til Kristian hadde kommet opp i vinterferien. Hun hadde lenge hatt et godt øye til han, og håpet at dette skulle bli en minnerik kveld. Det var en kald kveld, det snødde lett.

Tine og kjæresten hennes Rolf var allerede klare da hun kom, Rolf hadde tatt seg et par øl og begynte allerede å komme i den rette stemningen. Nå var det bare 5 km til så var de hos Kristian, der også Marius ville være. Hjertet begynte å dunke ekstra da hun tenkte på de dype blå øynene hans og den perfekte muskuløse kroppen… -…Kaja.! Hører du egentlig etter hva jeg sier ? Tine lo og kastet hodet bakover i latter….- Tenker du på Marius igjen nå da? Kaja kunne se det ertende smilet i speilet bakover og lo med.

De måtte vente en stund utenfor huset til Kristian. Det var det samme vanlige, det ville komme på nyhetene hvis Kristian bare en gang ville klare å holde klokka. I det Kristian åpnet døra kunne hun kjenne den sterke øl lukta slå i mot henne. Hjertet begynte å slå noen ekstra tak i det Marius gled ned i sitte ved siden av henne. Han smilte til henne, tok henne på låret i det han skrudde opp volumet på radioen. Kaja var virkelig lykkelig der hun satt og kjørte bilen, hun hadde en følse av at dette var en kveld hun aldri, aldri ville glemme.

Da de kom til festen hadde det allerede begynt å komme en del folk dit, det sto biler parkert langs hele den lille gata, musikken strømmet ut av digre høytalere. De aller fleste som var der hadde allerede begynt å komme i bra form, dette var en av de virkelig-ville-alene-festene. Kaja slapp av de andre for så å finne et sted å parkere bilen. De andre hadde insistert på å vente på henne, men hun hadde sent de i forveien, hun kunne trenge litt ro før hun gikk inn i "jungelen".

Musikken ble høyere da hun kom ut av bilen, den kjølige kveldsluften stakk henne i kinnene. Nabolaget så ut som en enorm parkeringplass. Kaja bante seg vei gjennom bilene og gikk opp mot huset. Møblene var skjøvet inn mot veggene for å lage plass midt i spisestuen, og flere par danset. Hun fikk øye på flere av folk hun kjente igjen fra skolen. Hun kom i snakk med en gutt fra norsk timene de hadde felles, men musikken overdøvet dem, dette så ikke ut til å være en fest der folk snakket sammen.

Huset de var i var ikke så veldig forskjellig fra det huset hun selv bodde i og fant fort kjøkkenet. Der hun fant seg en cola. Uansett hvor mye moren ikke brydde seg om henne så hadde hun vært fall lært Kaja en ting, være forsiktig med alkohol. Ei venninne av moren hennes døde i ung alder i en bil ulykke, dette hadde Kaja fått høre opp gjenom oppveksten, at alkohol og bilkjøring er to ting som absolutt ikke hører sammen. Det var roligere inne på kjøkkenet, hvis rolig var et ord en kunne bruke under slike forhold. Mens hun att der med colaen kom det to jenter inn, den ene av de var veldig dårlig, sendte Kaja to overlegne blikk. Tankene gikk igjen tilbake til episoden som hadde hendt tidligere på dagen, hun ble sint på faren, sint på seg selv, Reiste seg opp, og gikk ut med faste skritt, fast bestemt på at han ikke skulle klare å ødelegge kvelden helt for henne også.

Idet hun gikk ut fra kjøkkenet møtte hun den varme, øl dunsende lukta igjen. Et par lå og vred seg i skinnsofaen. De hadde hendene begravet i hodene på hverandre, så det så ut som de demonstrerte hodemasasje. Kaja gikk ut mot gulvet, akkurat idet hun støtte på Marius. Ut fra høytalerene strømmet en rolig sang ut. - Hei ! Der du jo endelig, jeg har lett etter deg. Marius smilte mot henne, de så hverandre intenst inn i øynene før de beveget seg i samme rytme med musikken. Kaja kunne føle varmen hans gjennom den trange genseren sin, hun var i himmelen.

Utover kvelden ble det mer og mer fyll og rør. Kaja hadde ikke sett mye til Tine den kvelden, men hun tenkte at siden var så mange der så var det helt umulig å finne hverandre i alt kaoset. Hun hadde det helt fint der hun danset og var i armene til Marius. Men uansett hvor mye hun forsøkte å slappe av, hadde hun en sterk følse av at noe forferdelig kom til å skje. Marius hadde drikket litt, men var en av de få som hadde kontroll over drikkinga.

Det var veldig varmt inne i huset, så de bestemte seg for å ta seg en tur ut og trekke litt frisk luft. Da de kom ut hørte de bråk og sinte stemmer som kjeftet, og plutselig en bil som reiste fort av sted. Det skreik fra hjulene, sinte stemmer ropte etter bilen. Marius og Kaja begynte å gå mot veien for å se hva som hadde skjedd. Med ett for det et stikk gjennom Kaja, på bakken lå jakka til Tine slengt. De begynte å løpe ned for å se.
- Hva har skjedd ? Marius var bekymret. Flokken som sto å så etter den gamle Audi`n begynte å løse seg opp. Kaja begynte å få igjen den ekkel følsen hun hadde hatt tidligere på kvelden. Marius kom mot Kaja i raskt tempo.
- Rolf har krangla med en kamerat, han stakk av med bilen… Marius tok et hardt tak rundt skuldrene til Kaja, - Tine er også med i den bilen…og du veit like godt som meg at Rolf har fått i seg mengder av øl i kveld.

Kaja ble helt panisk og dro opp bilnøklene i en fart. Hun begynte å små løpe mot bilen, med en tanke, det å ta igjen Rolf og forsøke å få de til å stoppe. Hendene hennes skalv, hun fikk så vidt låst opp bildøra. Marius tok igjen henne. - Jeg blir med deg. De hoppet inn i bilen begge to, og tok opp biljakten. Det gjaldt liv og død. Alle visste hva slags risiko det var å kjøre i beruset tilstand, alle slags tanker dukket frem i tankene til Kaja. Det eneste som stod i hodet var å ta de igjen…Stoppe bilen og få de i sikkerhet. Det hadde lagt seg en tynn hinne med ny snø på veien så det var veldig glatt.

Farten økte i tempo med hjertet til Kaja. Hun hadde bare hatt førekortet i ca to uker, og hadde aldri beveget seg over 100 grensa. Nå visste speedometeret 130, de så bilen foran dem nå, sjanglet fra side til side. De tok innpå nå, Kaja tenkte i sitt stille sinn at det var nå eller aldri, og tro inn pedalen. Det hadde begynt å snø tettere nå, noe som det gjorde det vanskelig å se veien. Alt hendte så fort, en brå sving, en imøtekommende bil. Det hylte i dekkene i det bilen for utenfor autovernet, det ble helt stille et øyeblikk det kunne høres et tynt og skjerende skrik gjennom lufta…så ble alt stille…svart…

Bilen med Rolf og Tine stoppet. Idet de skulle til å løpe ut av bilen kom det en lastebil, med desverre stor fart, for stor fart. Bilen ble knust med det samme. Den tredje bilen hadde klart seg bra, mannen som kjørte kom sjanglende ut av bilen, han viste tydelig en beruset tilstand. Det kom flere biler til, etterfulgt med sirener, politi og ambulanse kom til stedet. Ambulansen reiste avsted med stor fart.

Kaja kunne så vidt høre stemmer, hun kune føle armer om seg. Smerten hun kunne føle var døsig, vond, men på samme måte behagelig. Ordene fra moren kimte i ørene hennes, som hun hadde lovet og sverget for moren å ikke drikke mens hun kjørte. Det kunne jo hende i katastrofe. Så lå hun her selv og holdt på å dø, mens mannen som kom i feil kjørebane, en fyllekjører, gikk rundt i gangen med små skader.

Tankene til Kaja begynte å svirre. Merkelig det der, hvordan alle tankene begynner å svirre i de underligste øyeblikk. Her lå Kaja og følte at hun gled lenger og lenger bort, og tankene gikk til faren. Faren som hun hadde reist ifra i sinne, de siste ordene hennes var "- jeg hater deg!! Du skjønner jo ingen ting…." Alt Kaja ville si var at hun var glad i han og at han var verdens beste far og at hun fremdeles var den vesle jenta hans, tross alt…

Og moren, hvor mange ganger hadde hun ikke hatet moren for at hun hadde en slik karriere som hun hadde, hvorfor kunne hun ikke være som en helt vanlig mor, med åtte til fire jobb ? Kunne hun ikke vært mere sammen med henne ? Kaja begynte å skjønne at moren var flink til å skrive det var hennes kall her på jord. Hun hatet seg selv for alt det ekkle hun hadde gjort og skulle heller ønske at hun hadde stilt opp mere for henne.

Marius, verdens beste gutt , hvordan kunne han noen sinne forstå at dette ikke var hans feil, og at det ikke var noen ting han kunne ha gjort for at ting kunne vært annerledes. Hva med Tine og Rolf da, ventet de på gangen, hadde de klart seg? Usikkerheten gnag i henne, hadde de det bra ?

Kaja lå på i en seng med mange stemmer rundt seg. Mennesker som stakk henne i armer, koblet henne til ledninger og snakket til henne. Hun ville så gjerne reise seg opp der hun lå, ville fortelle til alle rundt henne at hun var glad i dem også. Kunne ikke foreldrene hennes komme snart da…Hadde de ikke fått vite noe, viste de ikke om ulykken…

Langt der borte kunne hun gjenkjenne stemmene til foreldrene. Morens kalde hånd, faren som var andpusten. - Jenta mi…Jeg er her nå, alt skal bli bra igjen, hold ut der… Moren ble kvalt av gråt. Det gjorde så vondt å ligge der, høre moren gråte, det stakk henne i hjertet, mer enn smertene kunne måles opp mot. - Ma..ma… Stemmen var hes og skjerende, nesten hviskende… - Ja jenta mi vi er her. Faren lente seg over henne så hun kunne skimte han. Det gjorde så vondt å puste…Det rant salte tårer nedover kinnene hennes. - Jeg holder på å dø mamma…jeg er så redd…det var ikke min skyld, jeg hadde ikke rørt…alkohol…mamma du må tro meg… - Det er ikke min skyld…det var han som drakk ikke jeg…så hvorfor er det jeg som ligger her og dør da ? Moren tok datteren i sine armer og gråt. På gangen stod det en eldre mann i 40-åra som hadde hørt alt sammen, en mann med samvittighet så fullt som et åpent hav…

"Den natta døde Kaja og hennes to beste venner, Marius ble alvorlig skadet og måtte tilbringe resten av livet med hjelp fra andre. Bilsjåføreren av den tredje bilen ble dømt for fyllekjøring og saken videre mot han fortsatte. Fire unge uskyldige mennesker ble drept og skadet for livet denne natta pga. fyllekjøring, og to mennesker som forsøkte å hindre at noen skade i det hele tatt skulle skje. Trafikken hadde igjen tatt sine ofre, helt uskyldige ofre. Det gjaldt på liv eller død…"