Det var en gang en ung person ved navn Rødhette, som bodde sammen med moren sin i utkanten av en stor skog. En dag ba moren henne gå med en kurv med frisk frukt og minneralvann til bestemorens hus - ikke fordi dette var noen typisk kvinneoppgave, slett ikke, men fordi det var en vennlig ting å gjøre, og bidro til å skape en følelse av samhørighet. Dessuten var bestemoren ikke syk, men snarere ved utmerket fysisk og mental helse, og fullt ut i stand til å ta vare på seg selv som det modne voksne mennesket hun var.

Så Rødhette ga seg i vei gjennom skogen med kurven. Mange mennesker trodde at skogen var et uhellsvangert sted, og satte aldri din fot i den. Men Rødhette var trygg nok i sin egen gryende seksualitet til at hun ikke lot seg skremme av slike åpenbare, freudianske forestillinger.

På veien til bestemors hus ble Rødhette praiet av en ulv, som spurte hva hun hadde i kurven sin. Rødhette svarte "Litt sunn snacks til bestemor, som er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv, som det modne voksne mennesket hun er."

Ulven sa: "Jeg skal si deg en ting, lille venn, det er ikke trygt for en liten pike å gå alene gjennom skogen."

Rødhette svarte: "Jeg finner den kjønnsdiskriminerende bemerkningen din ytterst støtende, men jeg skal overhøre den siden du tradisjonellt sett har hatt en status som en av samfunnets utstøtte, noe som har tvunget deg til å utvikle ditt eget fullt gyldige verdensbilde. Men du får unnskylde meg, jeg må videre.

Rødhette spaserte videre langs hovedstien. Men fordi ulven, på grunn av sin status som en av samfunnets utstøtte, hadde frigjort seg fra den lineære vestlige tenkemåtens slaveri, visste han om en raskere vei til bestemors hus. Han brøt seg inn i huset og slukte bestemor, noe som var en helt gyldig handlemåte for en kjøtteter som ham. Deretter iførte han seg, fullstendig uhemmet av strenge, tradisjonalistiske forestillinger om hva som er maskulint og feminimt, bestemors nattøy, og kravlet opp i sengen.

Rødhette kom inn i hytta og sa: "Bestemor, jeg kommer med litt kalori- og natronfri snacks til deg, for å hedre deg i din rolle som en klok og omsorgsfull matriark." Fra sengen svarte ulven lavt: "Kom nærmere barn, så jeg kan se deg."

Rødhette sa: "Åh, jeg glemte at du er like optisk dysfungerende som en flaggermus. Så store øyne du har bestemor!" "De har sett meget, og tilgitt meget, barnet mitt." "Så stor nese du har bestemor - bare relativt sett, selvfølgelig, og den er utvilsomt tiltalende på sin måte." "Den har luktet meget og tilgitt meget, barnet mitt." "Så store tenner du har, bestemor!" Ulven sa: "Jeg er fornøyd med hvem jeg er og hva jeg er," og sprang ut av sengen. Han fanget Rødhette mellom klørne og ville til å sluke henne. Rødhette skrek i, ikke av sjokk over ulvens åpenlyse tilbøyelighet til transvestisme, men på grunn av hans egenrådige invasjon av hennes personlige rom.

Skrikene hennes ble hørt av en tømmerhoggerperson (eller trebrenseltekniker, som han foretrakk å bli kalt). Da han styrtet inn i hytta og fikk se håndgemenet, prøvde han å gripe inn. Men da han hevet øksen, stanset både Rødhette og ulven. "Hva er det egentlig du inbiller deg?" spurte Rødhette. Tømmerhoggerpersonen blunket og forsøkte å svare, men han fant ikke ord.

"Komme braseende inn her som en neanderthaler, og tro at du ikke behøver å tenke bare fordi du har våpen!" utbrøt hun. "Kjønnsfascist! Artsfascist! Hvordan våger du å inbille deg at kvinner og ulver ikke kan løse sine egne problemer uten en manns hjelp!" Da bestemor hørte Rødhettes flammende tale, sprang hun ut av munnen på ulven, grep øksen til tømmerhoggerpersonen og kappet hodet av ham.

Etter denne ildprøven kjente Rødhette, bestemor og ulven at de hadde fått styrket sin følelse av fellesskap. Derfor bestemte de seg for å starte en alternativ husholdning basert på sammarbeid og gjensidig respekt, og så levde de lykkelig i skogen til sine dagers ende.