"Skynd deg da, jeg kan ikke vente hele dagen heller da. Marius venter på meg!" Stina ser seg i speilet mens hun gransker øyenvippene sine nøye og blunker til seg selv.

"Jada, jeg kommer, sånn! Nå er jeg ferdig." Lisa legger mascaraen sin i skolesekken og ser seg i speilet.

"Ja, kom da!" Stine ser irritert på Lisa. "Bruker du alltid så lang tid med å sminke deg? Nei bare glem det, jeg vil ikke vite det. Jeg tror jeg vet det allerede." Stine smiler overbærende til Lisa, "Ja, skal vi gå?"

"Jada, jeg kommer." Lisa går etter Stine ut at jentetoalettet.

Det er snart jul, og det merkes temmelig godt. Overalt på skolen er det pyntet opp med julenisser som 8. klasse har laget. Det er også glitter og pynt i hvert eneste klasserom, samt et lite juletre med en glitrende stjerne.

Stine og Lisa går opp i 2.etasje, og det er såvidt Lisa klarer å unngå å tråkke på en liten nisse midt i det øverste trappetrinnet.

"Marius!" Stine løper og kaster seg i armene på skolens fineste gutt. Han ser litt himmelfallen ut idet hun kaster seg i armene hans, men tar seg fort sammen. Stine og Marius er heldigvis ikke sammen, selv om det er temmelig tydelig at Stine vil det. De har heller aldri kysset, iallefall ikke etter det Stine har fortalt til Lisa.

Lisa sukker. Når skal hun få lov til å kysse noen? Stine har kysset mange, og det er alltid Stine som får oppmerksomheten fra guttene, aldri Lisa.

Stine er kanskje den mest populære jenta på hele skolen, hun går fint, hun snakker fint, hun ler fint. Hun var praktisk talt perfekt. Selv om Lisa vet at hun er glad i Stine, så skulle hun ønske at det engang var HUN, og ikke Stina som fikk all oppmerksomheten.

Men Lisa visste at Stine ikke var helt perfekt heller, hun kunne få både kviser og kjærlighetssorg. Skjønt det bare hadde skjedd en eneste gang! Det var da en på videregående hadde dumpet henne for en annen som hadde de største puppene Lisa noen gang hadde sett.

Og nå, nå hadde Stine nesten blitt sammen med pene Marius, Lisa sukket igjen. Marius med det fine smilet, det brune fine håret, og den rompa, Lisa smilte.

"Du blir med du også, Lisa?" Den nydelige stemmer til Marius brakte henne tilbake til virkeligheten.

"Hæ?!" Lisa merket at kinnene begynte å brenne.

"Ja, du blir med du også på kino på fredag, med meg og Stine?" Marius så håpefullt på henne, og Lisa kunne kjenne at kinnene ble bare rødere og rødere. Hun så på Stine som sto ba ham, Stine nærmest skulte bort på Lisa med det blikk som tydelig sa at det var best at Lisa sa nei.

"Eh, vel, sorry, men jeg kan ikke. Altså, du skjønner det at, at mamma har bursdag på fredag, ja det har hun, og vi skal nemlig ut å spise middag, så da jeg tror ikke jeg rekker kinoen. Beklager."

"Åh, det var jo synd." Marius så skuffet ut.

"Men det gjør da ingenting! vi to kan jo gå alene." Stine smilte bredt til ham og så på han med de store, blå øynene sine.

"Mhm", Marius så fortsatt like skuffet ut.

"Japp, men nå må jeg og Lisa nesten gå, vi skal ehm, hjelpe læreren med noe. Vi sees." Stine ga ham en klem og trakk Lisa med seg bortover og ned i første etasje.

Da de var trygt utenfor hørevidde, snudde Stine seg og sa med en spydig, spørrende stemme. "Hva er det med deg?! Du så jo nesten helt betatt ut! Liker du han heller!?"

"Hva? Nei, nei, jeg vet j oat du liker ham."

"Bra!" Stine så tydelig fornøyd ut. "Blir du med bort til kiosken før timen starter eller? jeg må kjøpe mer tyggis."

"Ja, greit." Da Lisa gikk etter Stine, kunne hun ikke la være å smile. Tenk, skolens peneste gutt hadde spurt om hun ville være med på kino, riktignok med Stine også da, men likevel.

Torsdag ettermiddag lå Lisa i senga og leste den siste Harry Potter boka. Plutselig pep mobilen hennes, hun hadde fått en melding. Hun rynket panna mens hun leste: "Hei, du driver med da? Klem." Lisa kjente at hjertet gjorde et hopp. Det var fra Marius! Pene Marius.

"Ingenting, ligger og leser, enn du da?" Lisa vurderte om hun skulle skrive klem eller ikke, men fant ut at hun ikke skulle gjøre det, og sendte meldinga.

To minutter senere pep telefonen igjen, "Okey, kjeder meg litt. Men du, siden du ikke kan være med på kino imorgen, lurte jeg på om du ville se på kino på lørdagen istedet? Klem."

Lisa kjente at hun ble glad i hele seg.

"Joda, de går sikkert helt greit." Hun håpet det ikke hørtes for ivrig ut, og sendte den. Biip. "okey, flott, supert =) Jeg betaler. Alt du behøver å gjøre er å møte opp klokken seks ved kinoen. GID". Lisa kjente at hun holdt på å eksplodere av lykke. Han tilbød seg å betale! Lisa kunne kjenne sommerfuglene fly maraton, hun gledet seg allerede villt.

På fredagen i første time buste Stine inn, hun nærmest strålte. Før hun satte seg hvisket hun til Lisa at hun måtte prate med henne. Resten av timen så Lisa at Stine ikke klarte å sitte i ro, hun gikk fram og tilbake fra pulten til vasken, og til hylla si for å hente en eller annen bok. Ti minutter før timen var slutt, rakk Stine opp handen og så på læreren med de store, blå øynene sine.

"Jeg syns at vi burde gå minst fem minutter tidligere, fordi vi har jobbet så bra!"

Hun så på ham med dådyrblikket, og den teite læreren vår som utrolig nok var hannkjønn, lot oss gå to minutter senere.

Stine nærmest sprintet ut av klasserommet med Lisa på slep. Og da de kom ned til jentetoalettet utbrøt hun, "Det er helt utrolig!"

"Hva da?" Lisa så forvirret på Stine, "Vent litt," Stine begynte å sjekke om alle båsene var tomme, og da hun lettet kunne konstantere det smilte hun det største smilet noensinne. Lisa kjente at hun ble nervøs, hun hadde en anelse om at det var noe om Marius.

"Ja?" Stine løftet det ene øyenbrynet og så ventende på Lisa

"Hva?"

"Ja, skal du ikke spørre meg om hva det er for noe?"

"Ehm, joda. Hva er det?

"Jeg tror Marius vil be meg med på juleballet!" hvinte Stine.

"Hva?!"

"Ja, er det ikke topp?! Tenk hvis vi blir ballets dronning og konge. Det ville vært helt topp!"

Lisa kjente skuffelsen som om en knyttneve hadde slått henne i magen. "Du tror?"

"Vel, ja. Han sa at han måtte prate med meg etter kinoen. Jeg er nesten sikker på at han vil spørre da! Åå, jeg er så glad!"

Resten av skoledagen gikk som et døs. Stine var helt i hundre og bablet ivei om alt og ingenting. Lisa hørte knapt nok etter. Da skoledagen endelig var slutt vinket Stine hadet, og satte seg i farens bil, mens Lisa subbet hjem.

Da hun omsider kom hjem la hun seg i senga og lå der hele kvelden. Ved nitiden ringte mobilen hennes, Lisa vurderte om hun skulle ta den eller ikke. Kanskje det var Stine som ringte for å fortelle hvor perfekt kvelden hadde vært, og hvor perfekt Marius kysset, og det var noe hun ikke hadde lyst til å høre på nå. Tilslutt klarte hun ikke å overhøre mobilen lenger og tok den.

"Hvor har du vært?!" Stines skingrende stemme fortalte henne at Stine hadde grått, eller gråt i dette øyeblikket.

"Hva er det?"

"Kan du komme hit en tur? Jeg trenger deg virkelig. Du aner ikke hva han sa."

Stine hulket høylytt og Lisa sa at hun kom så fort hun kunne. Stine svarte; bra, og la på.

Lisa kledde på seg og gikk over til Stine som bodde to kvartaler lenger nede. Det var kjølig ute, men skyfritt. Helt perfekt for en måneskinnstur med Marius. Lisa slo tanken fort fra seg, og fikk dårlig samvittighet fordi hun tenkte sånn når Stine lå i senga si og gråt.

Da Lisa endelig kom fram var nesetippen og fingrende iskalde.

"Takk gud for at du endelig kom!" Stine så forferdelig ut, det var svarte mascarastriper nedover kinnene, og håret hennes hadde aldri vært så bustete før. Det så ut som om hun hadde gnudd hodet inn i dyna.

"Hva har skjedd?" Lisa så spørrende på Stine.

"Han sa" snufset hun før hun fortsatte, "Han sa at det aldri ville bli oss to, han sa at han likte en annen, og da jeg spurte hvem han likte, så ville han ikke svare! Det er helt forferdelig!" Stine hulket høyt, og så fortvilet på Lisa.

"Er det det at jeg er for stygg? Begynner jeg å bli tjukk? Hva er det som er så galt med meg at han ikke vil være sammen med meg?"

Lisa visste ikke hva hun skulle si. På en måte var hun glad for at Marius hadde sagt det, og hun håpet at det var henne Marius likte, men samtidig kjente hun at skyldfølelsen gnage. Skulle hun fortelle at Marius hadde bedt henne ut neste dag? Eller?

Resten av kvelden trøstet hun Stine, men da Stine spurte om Lisa kunne overnatte, sa hun nei. Hun ville hjem og tenkte.

Ved 3-tiden dagen etter fikk hun en melding av Marius, "Hei, kan vi gå på burgerbaren istedet for kino? Må passe lillebroren min, og ja. Klem GiD"

"Okey, den er grei, når da?"

"Om en halvtime eller noe, hvis det passer for deg da?"

Lisa ble nervøs, så fort? Hun hadde jo ikke dusjet enda.

"Heh, den er grei, men det kan hende at jeg blir litt sen. Må dusje og sånt. hehe."

"Supert, vi sees, klem gid" Lisa så seg rundt i soverommet, nå måtte hun bare dusje, finne rene klær, og sminke seg på en halvtime. Bare synd at hun aldri hørte på moren sin når hun sa at Lisa måtte kaste de skitne klærne på vaskerommet. For nå hadde hun veldig lite rene klær.

Lisa rakk det akkurat. På en bitteliten halvtime hadde hun dusjet, kledd på seg, og sminket seg. Hun hadde aldri vært så nervøs før, hun ante ikke hva hun skulle si eller gjøre. Hadde hun sminket seg rart, eller for mye? Hadde hun pyntet seg for mye?

Hun så ned på joggebuksa og den lyseblå genseren, nei, hun var kanskje for sjuskete kledd. Hun tok tak i dørhåndtaket på burgerbaren og pustet dypt før hun gikk inn.

Marius satt der allerede og ventet på henne, og han smilte bredt i det hun gikk mot ham.

"Hei, så fin du er idag." Marius så opp på henne med de pene, brune øynene sine.

"Eh, takk." Lisa satte seg ned, og det ble en pinlig taushet mellom dem.

"Ehm, ja. Jeg har bestilt to kopper meg varm kakao, tenkte bare du hadde lyst på noe varmt noe. Har du lyst på noe mer?"

"Ok, takk. Neida, det går greit. Er ikke så sulten."

Etter en liten stund brøt Lisa den pinlige tausheten.

"Hva skjedde igår?"

"Hæ?"

"Altså, hva skjedde på kinoen? Stine ringte meg, og hun var helt hysterisk."

"Åh, det." Han så litt skyldbetynget ut. "Vel, jeg hadde jo spurt om vi kunne prate sammen etter kinoen. Hun må ha misforstått, for hun hadde pyntet seg som en gal, og var skikkelig kosete og sånn. Jeg ville jo bare si at det ikke kom til å bli noe mer mellom oss liksom, men vi kunne være venner da. Også klarte jeg å plumpe ut en eller annen gang i samtalen at jeg likte en annen istedet." Nå så han veldig nervøs ut.

"Ok, hva skjedde så?"

"Vel, hun ble helt hysterisk. Hun sa at jeg hadde brukt henne, men det har jeg så absolutt ikke gjort! Bare sånn at du er klar over det. Og hun spurte hvem det var, men da jeg ikke ville svare på det begynte hun å skjelle meg ut, før hun slo til meg og løp avgårde."

Lisa klarte ikke å la være å synes synd på ham da hun så det skyldbevisste utrykket i øynene hans.

"Offda, høres ut som om du fikk gjennomgå. Men, hvem er det du liker da?" "Deg."

Lisa hostet "Hva sa du?" Hun trodde ikke sine ører.

"Deg, jeg liker deg." Hun så at han ble rød på ørene. "Hver gang jeg har prøvd å prate med deg på tomannshånd går Stine mellom."

Resten av dagen pratet de og hygget seg til Marius måtte gå å passe på terror-ungen som han kalte det.

Da mandagen kom skalv hendene til Lisa så fælt at hun nesten ikke klarte å konstruere vinkler å trekanter i mattetimen. Og det ble ikke bedre da hun så ansiktet til Stine. Det var helt grått og hun stirret stivt på matteboka, som om hun prøvde å mane fram monstre, og troll.

Da læreren sa at de fikk gå, tok hun tak i armen til Stine og sa at de måtte prate sammen, så gikk de sammen ned til jentetoalettet.

"Han liker deg, gjør han ikke?" Stines stemme skar gjennom tausheten som en skarp kniv, og Lisa skvatt til.

"Ja, unnskyld." Lisa så på det stive ansiktet til Stine, så klarte hun ikke mer. Hun buste ut med at Stine alltid hadde vært den populøre, og hun selv en grå mus. Lisa fortalte at hun antagelivis hadde vært sjalu på Stine. Da Lisa var ferdig med å fortelle hadde hun tårer i øynene, hun så på Stine. Stine stirret på søppeldunken som om det var noe bare hun kunne se der.

"Stine?" Lisa så nervøst på henne.

"Jeg beklager, jeg må gå." Stine snudde seg og gikk ut av jentetoalettet.

Resten av dagen virket temmelig mørk, selv da Marius kom og besøkte henne klarte han ikke å få Lisa ut av det dårlige humøret.

De neste dagene unngikk Lisa, Stine mest mulig. Skjønt det var ikke så vanskelig, for Stine unngikk bevisst Lisa også. Og når Stine så Lisa og Marius sammen skulte hun stygt på dem før hun snudde seg en annen vei.

Skyldfølelsen som Lisa hadde hatt de første dagene bleknet, og tilslutt kjente hun bare en svak murring i bakhodet hver gang hun og Stine møttes.

Plutselig en dag stoppet Stine henne i gangen.

"Lisa, jeg er lei for det. Jeg burde ha skjønt hvordan du hadde det, og jeg har vært så sjalu på deg og Marius. Jeg er så lei meg."

De avtalte å møtes dagen etter hjemme hos Stine og prate ut. Da lørdagen kom, var de begge to på senteret og kjøpte julegaver, og senere dro de på burgerkafeen.

Vennskapet deres ble aldri det samme igjen, det ble bedre.