Novella er skrevet av Laila Stien. I denne novella ville hun formidle morsmålets viktighet. Samene fikk ikke lov til å snakke samisk på skolen før i tiden. Nordmennene mente at norsk var så bra og at samene skulle snakke norsk.

Hovedpersonen i novella er en samisk gutt som heter Mattis. Siden Mattis er samisk må han lære seg norsk på skolen. Mattis opplever at dagene med ny lærdom er lange og harde. Han syns også at det er mye synging, og noen ganger skjønner han ikke hva læreren sier. Når Mattis skal snakke norsk foran klassen blir han flau og føler at alle ler av han. Han mener at noe av det de lærer er unødvendig. Han skjønner ikke hvorfor de skal synge å si fram vers som ikke omhandler Gud.

Mattis blir forvirret fordi han skjønner ikke alt det læreren sier. Foreldrene til Mattis er ikke særlig begeistret for skolen, de synes heller at Mattis skal lære om reindrift å lære å ta vare på seg selv.

Vendepunktet får vi når hovedpersonen står fram rettet i ryggen og er stolt over at han er same. Han leser ”fadervår” på samisk, når læreren ber han om å lese det på norsk. Læreren svarer med å si: ”takk, takk det er bra”, idet læreren sier dette ber han på en måte om tilgivelse. Vendepunktet gjør at vi får vite mer om handlingen, ettersom novella starter med en in medias res innledning, der du blir kastet inn i handlingen uten at du vet noe om hva som har skjedd, fører vendepunktet til at en forstår det som skjer.

Du blir på n måte kastet inn i historien, mens du etter hvert får flere opplysninger om hva som har skjedd. ”Spenningen” bygges oppover hele tiden, man lurer på hva Mattis kommer til å gjøre. Det er en åpen slutt. Slutten på novella forteller oss ikke noe om det som skal skje videre. Vi får bare vite at Mattis blir glad og får tilgivelse fra læreren, hva som skjer videre overlates til fantasien vår.

Jeg synes også at novella var interessant og lærerik siden vi får se situasjonen fra en sames synspunkt. Den tar opp et tema som var veldig omdiskutert før i tiden, nemlig samenes rettigheter.