Vi stod midt på gulvet. Glassplinter og blodflekker dekket det persiske teppet på gulvet. I hånden holdt jeg en kniv. Kniven var blodig. På bakken foran meg lå Anders, død. En liten dam av blod hadde begynt å samle seg rundt den døde kroppen. Jeg begynte å gråte, mens jeg tenkte tilbake på den dagen da alt begynte. Det begynte nærmest som en spøk, han skulle bare være morsom. Han skulle alltid være morsom. Plutselig merket jeg en beroligende hånd på skulderen. ¨Du gjorde det eneste rette, Ragnar¨ sa stemmen. Stemmen tilhørte min beste venn, Arne. Jeg tok av meg den svarte skinnhansken jeg hadde på min høyre hånd, og plukket opp grunnen til at jeg nå var en morder, Gullringen. Gullringen som vi hadde fått øye på samtidig. Ringen lå en åpen eske, som prislappen fremdeles var klistret på. På prislappen stod det 99’999,50kr.

Alt dette begynte for et par dager siden. Anders, Arne og jeg satt sammen i den grønne skinnsofaen på rommet mitt. Mens de brutale bildene av NOKAS ranet rullet over skjermen, fikk Anders en idé. En skikkelig dårlig idé. ¨Naboen min er bortreist på ferie i Hellas, og de er rike, veldig rike¨ ¨Hva så?¨ sa Arne. ¨De har ikke alarm, bare en tjukk dør med noen sikkerhetslåser¨ sa Anders. ¨Du mener at vi skal begå innbrudd hos naboen din?¨ spurte jeg i en litt sarkastisk tone. ¨Yes¨ svarte Anders. Jeg ble stiv som en påle, mens jeg tenkte på konsekvensene hvis vi ble tatt. ¨Jeg har planlagt og ordnet alt. Hvis en eller begge blir med, så gjør vi det på torsdag klokken 01:00¨ sa Anders. ¨Mener du sette seriøst?¨ spurte jeg ¨Du, dummen, jeg bare tullet¨ sa Anders. ¨Jeg skulle bare være litt morsom¨ Vi lo, vi lo alltid når Anders spøkte. Spesielt jeg.

I dette øyeblikket kvernet det noen smarte, men ulovlige tanker rundt inni hodet til Arne. Han vurderte om dette kunne være muligheten til rask rikdom. Samtalen døde ut, og det ble stille. ¨Jeg skulle bare være morsom, dere skjønte det ikke sant?¨ spurte Anders. ¨Selvfølgelig skjønte vi det¨ sa jeg.

En stund etter at de andre hadde gått, sjekket jeg E-Mailen min. Den nyeste var fra Arne. ¨Jeg har tenkt over saken, vi gjennomfører ranet. Planen til Anders er for god til at vi bare kan la dette gå¨ Ansiktet mitt stivnet i et uttrykk, som liknet på en dødsmaske. Hvis dette går til helvete så fullfører jeg det. Jeg kikket ned på de loddrette arrene på underarmen min, den gangen var jeg så nære. Dagene gikk og torsdagen kom bare nærmere og nærmere, og jeg ble gradvis mer og mer sikker på at dette kom til å gå til helvete. Jeg måtte gjøre det. Mitt eget personlige eksperiment. Torsdagen kom. Klokka gikk like fort som gresset grodde, i hvert fall føltes det sånn. Ventetiden ble lang, men tilslutt var tiden inne. Jeg gikk ut av huset 00:30. Natten var kald og mørk. Omgivelsene gjenspeilet humøret mitt. Snart var jeg fremme.

Møtestedet var tomt. Jeg ventet. Kniven jeg hadde i lomma, kjentes kald mot låret mitt. Arne og Anders dukket opp med noen minutters mellomrom. ¨Som David Toska sa før NOKAS ranet, da går vi for gull¨ sa Anders. Jeg la merke til den svære hockeybagen han hadde over skulderen. Den virket tom. Huset var mørkt, og det virket nesten hjemsøkt der det lå ensomt mellom den store garasjen og vedboden. Anders fortalte at døra var for solid, og at vi måtte gjennom vinduet. Hockeybagen var plutselig åpen, og ut av den dro Anders opp en slegge. ¨Ragnar, du som er sterkest her, slå deg igjennom det vinduet der¨ Hjernen min sluttet å fungere, jeg oppfattet ikke lengre hva som hendte rundt meg. Jeg adlød som i en transe, og svingte slegga av mine musklers fulle kraft.

Vinduet eksploderte i en storm av glassplinter. Det kom ingen alarm. Slaget vekket meg, jeg var tilbake blant de tenkende. Vi gikk inn i stua. Gulvet var dekket av et fint persisk teppe. Jeg kikket bort på pyntehylla, og la merke til en liten boks. Jeg gikk sakte mot den, og Anders la også merke til den. Vi gikk sammen og undersøkte boksen. ¨For en svær ring¨ sa Anders ¨Den er jo verd 100 000¨ utbrøt jeg. ¨Bare les på prislappen¨ Den skal jeg ha¨ sa Anders. ¨Dette opplegget var min idé fra begynnelsen¨ Det var da jeg tok fram kniven. ¨Jeg tar ringen¨ sa jeg i en alvorlig, men iskald tone. ¨Da blir du nødt til å drepe meg først¨ sa Anders. Jeg stakk. Jeg stakk en gang til. Blodet flommet fra brystet hans, og han skrek. Skriket slo tilbake mellom veggene. Han falt sammen. Død.

¨En liten dam av blod hadde begynt å samle seg rundt den døde kroppen. Jeg begynte å gråte, mens jeg tenkte tilbake på den dagen da alt begynte. Det begynte nærmest som en spøk, han skulle bare være morsom. Han skulle alltid være morsom. Plutselig merket jeg en beroligende hånd på skulderen. ¨Du gjorde det eneste rette, Ragnar¨ sa stemmen. Stemmen tilhørte min beste venn, Arne. Jeg tok av meg den svarte skinnhansken jeg hadde på min høyre hånd, og plukket opp grunnen til at jeg nå var en morder, Gullringen. Gullringen som vi hadde fått øye på samtidig. Ringen lå en åpen eske, som prislappen fremdeles var klistret på. På prislappen stod det 99’999,50 kr.¨

¨ Dette gikk til helvete¨ sa jeg. Esken med ringen lå i håndflaten min. Jeg plukket opp kniven. Esken med ringen la jeg i brystlommen min, rett ved hjertet mitt. ¨Du vil alltid være i hjertet mitt, Anders¨ sa jeg. ¨Du skulle alltid være morsom, det er det som hold meg i live¨ Kniven gled langs min venstre underarm. Jeg kuttet tre dype kutt. Masse blod delvis rant, delvis sprutet utover. Rommet ble sakte tåkete rundt meg, jeg ante stemmen til Arne svakt i ørene, langt borte. Alt ble mørkt. Stille.